Leksikon

ETA

(Euskadi Ta Askatasuna, betydn. Baskerland og Frihet) betegner en separatistgruppe i Frankrike og Spania. Også kjent som Basque Fatherland and Liberty og Basque Homeland and Freedom.

ETA er en av Europas lengstlevende terrorgrupper. Organisasjonen ble stiftet i 1959 med bakgrunn i misnøye med det moderate baskiske partiet (BNP).

ETA er en venstreradikal nasjonalistisk organisasjon som er dedikert til å skape en separat nasjonalstat for det baskiske folket, som bor nord i Spania og sørvest i Frankrike. Organisasjonens politiske gren het først Herri Batasuna. Senere har den tatt navnene Euskal Herritarok, Batasuna og ved valget i 2011 Bildu. Grunnen til de hyppige navneskiftene er at partier forbundet med ETA er forbudt i Spania.

Siden etableringen har ETA vært ansvarlig for flere hundre terrorangrep i Spania, Frankrike og andre steder. Organisasjonen har også bånd til andre grupper både i den baskiske regionen og utenfor; blant annet til IRA og FARC. Fra sekstitallet og opp til i dag har organisasjonen stått bak en mengde attentater og terroraksjoner. ETAs virksomhet har gått i bølger, og gruppen har forsøkt flere våpenhviler.

I 2011 erklærte organisasjonen våpenhvile, og har siden overholdt denne. I februar 2014 overleverte ETA deler av sitt våpenarsenal til en internasjonal verifiseringskommisjon. ETA har gjennomført mange terrorangrep og det anslås at over 820 mennesker har blitt drept og flere tusen blitt skadet siden 1968. Flere arrestasjoner de siste årene har svekket organisasjonen betraktelig og per i dag sitter mer enn hundre personer i fengsel i Spania som mistenkte ETA-medlemmer. ETA erklærte at de ville legge ned alle våpen i 2017. En liste over hemmelige lagre ble gitt til det spanske politiet, som bl.a. fant et 3,5 tonn stort våpenlager. ETA oppga at de med det hadde gitt fra seg alle sine våpen.

Les mer i leksikonet:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.