Som en selvstendig og suveren stat har Norge et ansvar for å sikre sitt territorium og dens befolkning. Hvordan kan et lite land som Norge ivareta dette ansvaret?
Det finnes ulike måter å sikre sitt territorium og dens innbyggere. Man kan for eksempel bruke 3,5% av landets BNP i året, på å bygge opp en stor militærstyrke slik USA har gjort, man kan gjøre som Costa Rica, som avskaffet sitt forsvar i 1948. Eller man kan gjøre om Norge, som har valgt en metode som kalles «avskrekking og beroligelse».
Prinsippet «Avskrekking og beroligelse» bygger på tanken om at man ikke skal opptre aggressivt for å unngå å provosere, samtidig som man viser styrke gjennom samarbeid. Å ikke vise aggresjon har Norge gjort ved blant annet en restriktiv basepolitikk, hvor andre land ikke tillates å etablere permanente baser i Norge. Det er heller ikke tillatt å utplassere atomvåpen på norsk jord. Styrke gjennom samarbeidet vises ved at Norge har inngått forsvarsallianser med andre land.
NATO
Det norske forsvaret har 9 hovedoppgaver og den første oppgaven er: «Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar» Dermed er NATO Norges klart fremste sikkerhetsgarantist. Norge har vært med i NATO fra starten i 1949 og har markedsført seg som «NATO i nord». Når Sverige og Finland blir medlem av NATO, så vil denne rollen sannsynligvis endres.
Norge har en omfattende øvelsesvirksomhet i NATO-regi, både i Norge og i utlandet. I tillegg har Norge bidratt med styrker i flere internasjonale operasjoner.
Men i tillegg til NATO, har Norge forsvarssamarbeid med flere land og organisasjoner.
NORDEFCO
Vi har et godt samarbeid med våre nærmeste naboer. Dette samarbeidet har vart over flere år og i 2009 ble det formalisert gjennom en avtale kalt Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Dette er et forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark, og Island innenfor blant annet logistikk, utdanning, øvelser og internasjonal innsats. I november 2022 undertegnet forsvarsministerne i Norge, Sverige og Finland en utvidet forsvarssamarbeidsavtale for å styrke nordkalotten. Et av de mest synlige resultatene av dette samarbeidet vil være de nye uniformene som Forsvaret nå anskaffer. Nordic Combat Uniform (NCU) er et prosjekt som anskaffer felles uniformer for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Uniformene er like, men hvert land vil fortsatt benytte seg av sitt egen kamuflasjemønster.
Northern European Defence Policy Forum (Northern Group)
I november 2022 lå britenes flaggskip HMS Queen Elisabeth til kai ved Akershus Festning. Norgesbesøket var en del av en større strategi for å vise alliert tilstedeværelse i norske farvann. Men skipet var også vertskap for møter i det som kalles «the Northern Group». I 2010 tok Storbritannia initiativ til et forum kalt Northern European Defence Policy Forum («the Northern Group»), bestående av Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Sverige og Storbritannia.
The Northern Group er et forum der medlemmene kommer uformelt sammen for diskusjoner om forsvars- og sikkerhetsspørsmål som er felles for de nordeuropeiske land, og for å utforske nye muligheter til å arbeide sammen.
Den Europeiske Unionen (EU)
Selv om Norge ikke er medlem, så har Norge hatt et forsvarssamarbeid med EU på ulike nivå over lengre tid. Dette samarbeidet har strukket seg fra industrisamarbeid til at Norge stiller med dedikerte styrker på beredskap til EU sine stridsgrupper.
European Defence Agency (EDA)
I 2006 skrev Norge under en bilateral avtale med det europeiske forsvarsbyrået – European Defence Agency (EDA). Byrået er en støtte til medlemslandene i forsvarsrelaterte saker, spesielt i forhold forskning/utvikling og materiellsamarbeid.
Innen forskning og teknologi deltar Norge i et 20-talls prosjekter og i de to fellesfinansierte programmene Joint Investment Programme (JIP) Force Protection (FP) og JIP Innovative Concepts and Emerging Technologies (ICET).
I tillegg er Norge med i Code of Conduct on Defence Procurement, som omhandler forsvars anskaffelser.
Permanent Structured Cooperation (PESCO)
PESCO er et forsvarssamarbeid innen EU som tar sikte på felles utvikling av militære kapabiliteter. I mai 2021 ble Norge, sammen med USA og Canada med i et prosjekt som ser på militær mobilitet.
Prosjektet Militær Mobilitet har som mål å øke evnen til å forflytte militære styrker over landegrensene i Europa, og omtales som «Military Schengen». Dette innebærer blant annet å unngå lange byråkratiske prosedyrer, men også fjerne hindringer for militære forflytninger, som ulike regelverk, dimensjoner på broer, for trange tuneller eller for korte flystriper og for grunne havner til å ta imot visse typer fly og skip.
I tillegg til disse avtalene, så har Norge også bidratt rent militært til EU.
Nordic Battlegroup (NBG)
Norge deltar også i Nordic Battlegroup (NBG). Dette er en flernasjonal militær styrke for hurtig innsetting i konfliktområder. Den ble etablert i 2007 som én av flere EU-stridsgrupper (EUBG). NBG er den eneste som er ledet av en nordisk stat – Sverige. Norge deltar også i denne.
NBG sto først på beredskap i 2008; deretter i 2011 og 2015; alle ganger med norske styrkebidrag. Hittil har ikke NBG blitt brukt til skarpe oppdrag.
Piratjakt
Norge har deltatt i piratjakt i regi av EU. I 2009 deltok fregatten Nansen i operasjonen ATALANTA for å hindre og stoppe piratvirksomhet, og beskytte fartøy utenfor kysten av Somalia.
EI2 European Intervention Initiative
Et annet rent europeisk prosjekt Norge er med i, ble initiert av den franske presidenten Marcon i 2017, kalt European Intervention Initiative (EI2). EI2 er et ikke-forpliktende forum av europeiske land som er villige til å bidra til militære operasjoner som respons på trusler og utfordringer mot europeisk sikkerhet. Operasjonene kan skje innenfor rammen av EU, NATO, FN eller koalisjoner av villige. Det er ikke et ønske om å skape en ny beredskapsstyrke, men å skape en felles strategisk kultur. Spesielt ønsker den å fremme tettere samarbeid mellom respektive lands væpnede styrker.
EI2 satser på strategisk analyse og deling av etterretning, scenarioutvikling og planlegging, støtte til operasjoner, samt erfaringer og doktrine.
Joint Expeditionary Force (JEF)
JEF ble opprettet i 2014, etter initiativ fra Storbritannia, som en britiskledet flernasjonal reaksjonsstyrke. Norge har vært med fra opprettelsen i 2014, og de andre landene er Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland og Sverige.
JEF har ikke stående styrker, men er en styrkebrønn hvor de forskjellige nasjonene bidrar med styrker som står på beredskap. Storbritannia bidrar med rundt 80-90 prosent av styrken og stiller med blant annet kommando og kontroll (C2). Norge vil kunne velge å bidra i konkrete operasjoner med tilgjengelige styrker, og legger opp til å delta på øvelser med Storbritannia og øvrige deltakerland i JEF-rammen når dette er hensiktsmessig.
Det er ikke lagt noen begrensinger på hvilke oppdrag JEF kan bli satt til å løse og kan den brukes til alt fra kollektivt forsvar til krisehåndtering. Styrken er ikke en erstatning for NATO, men utfyller NATO på enkelte områder. Det overholder NATO-standarder og kan distribueres i regi av NATO, FN, EU, eller som en koalisjon av villige stater.
Noe av fordelen med JEF, er muligheten til rask politisk og militær beslutningstaking. Mens NATO trenger enighet av samtlige medlemsstater før eventuelle styrker kan deployeres, så kan JEF deployeres på egenhånd uten å vente på en slik enighet.
Men selv om medlemsstater forplikter styrker til JEF-styrkebrønnen, beholder de fortsatt full råderett over sine styrker. Et sentralt mål med JEF-rammeverket er å gjøre det enklere og raskere å bli med i en britisk-ledet operasjon, mens partnerlandene beholder fortsatt muligheten til å avslå å bli med i en operasjon.
SDCA
I tillegg har Norge flere bilaterale avtaler hvorav den viktigste er avtalen med USA.
Defence Cooperation Agreement (SDCA), heter avtalen som regulerer det militære samarbeidet mellom Norge og USA. Den omhandler blant annet handlingsrommet USA har i Norge. Avtalen har vært omdiskutert og noen mener den gir USA for mye makt i Norge og går bort fra Norges basepolitikk.