Uniformen forplikter. Visste du at alle som jobber i Forsvaret har plikt til å forsvare Norge hvis vi skulle bli angrepet, selv uten å få ordre om det?
Det finnes nemlig noe som heter «Direktiv for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge», populært kalt ’Plakaten på veggen’. Dette direktivet bestemmer hva befalet og offiserene skal gjøre ved et angrep på Norge. Russlands angrep på Ukraina har fått mange til å se på Norges egen evne til å motstå et eventuelt angrep. Her spiller «Plakaten på veggen» en viktig rolle i forsvaret av Norge.
Bakgrunn
Angrepet på Norge den 9. april 1940, tok det norske Forsvaret på sengen. Det rådet full forvirring om mobilisering da Nygaardsvold-regjeringen var uklar i sine ordrer. Dette ble utnyttet av Vidkun Quisling, leder av Nasjonal Samling, som hold en radiotale i NRK på kvelden. Her erklærte han seg selv som statsminister og beordret at mobiliseringen skulle avbrytes.
Utdrag fra talen:
«Enhver embedsmann og andre stats- og kommunale tjenestemenn og i særdeleshet alle vårt lands offiserer i hær, marine, kystartilleri og luftvåben er forpliktet til å lyde ordre utelukkende fra den nye nasjonale regjering.»
Den mislykkede mobiliseringen ble i ettertiden vurdert til å være en av hovedårsakene til at tyskerne klarte å gjennomføre okkupasjonen av Norge.
Noe av det mest sentrale i direktivet, slår fast følgende for at slik forvirring ikke lengre kan skje:
«Et væpnet angrep skal gjelde som ordre til full og øyeblikkelig mobilisering over hele landet, dersom Kongen (Regjeringen) blir satt ut av spillet av fienden. Ordre, som utstedes i Regjeringens navn, om å avbryte mobiliseringen, skal betraktes som falske.».
Innhold
Direktivet er å anse som en såkalt forhåndsordre for alt militært personell som innehar graden fra sersjant/kvartermester og oppover. Med dette menes at de ikke trenger å vente på ordre før de gjør noe, da ordren er allerede gitt.
Nedenfor er de mest sentrale punktene i direktivet:
- De skal uten videre gjøre motstand mot væpnet angrep med alle midler som står til rådighet og sette all kraft inn på forsvaret i løpet av kortest mulig tid.
- De skal gjøre motstand selv om de blir stående alene og selv om situasjonen ser vanskelig eller håpløs ut og uten hensyn til om fienden truer med eller gjør alvor av represalier om det gjøres motstand (f.eks bombe byer eller lignende).
- De skal fortsette forsvarskampen uavhengig av de paroler som blir utstedt i Kongens (Regjeringens) eller annen overordnet myndighets navn, dersom disse er tatt til fange eller satt ut av funksjon på annen måte.
- De skal, dersom det er uomgjengelig nødvendig å gi opp vedkommende distrikt eller landsdel til fienden, gjøre hva de kan for å komme med i forsvarskampen sammen med sin avdeling, på andre frontavsnitt i Norge eller utenfor Norge.
- De skal, dersom Norge blir helt eller delvis besatt av en fiende før de har nådd fram til sin avdeling, søke til kjempende norske myndigheter i eller utenfor landets grenser, så sant de er feltdyktige.
- De skal ikke avgi æresord til fienden om de blir tatt til fange.
Relevans
Forsvaret har egne bestemmelser for hvordan dette skal gjøres kjent blant alle lederne i Forsvaret. Blant annet skal ett eksemplar skal være slått opp på et lett synlig sted på militære kontorer, messer, oppholdsrom, undervisningsrom ved befalsskoler og høyere militære skoler.
Dette er grunnen til at man i de eldre garnisoner i Forsvaret kunne finne plakaten på veggene i alle kontorer. Den var godt synlig, slik at alle befalingsmenn skulle bli minnet om dette når de startet sin arbeidsdag.
Om man ser seg rundt i dagens garnisoner, skal man lete hardt for å finne plakaten. Betyr dette at plakaten på veggen har mistet sin relevans?
Under et statsbesøk i 2018 ga daværende Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen en innrammet versjon av Plakaten på veggen til sin amerikanske kollega, James Mattis. «Plakaten på veggen» har stor symbolverdi, sa Bakke-Jensen. Han utdypet dette i en spørretime på Stortinget i april 2018.
«Det kan hevdes at ’Plakaten på veggen’ er en del av vår beredskapsarv som tilhører en svunnen tid basert på 9. april-scenariet, og som derfor bør endres eller oppheves. Jeg mener at instruksen er relevant også i dag, og at bestemmelser av denne karakter må være langsiktige og uavhengige av skiftende sikkerhetspolitiske rammebetingelser.»
Samtidig innrømmes det av forsvarsministeren at enkelte bestemmelser er foreldet organisasjonsmessig og at det ville være hensiktsmessig å gjøre instruksen organisasjonsmessig nøytral. Det slås imidlertid fast at er direktivet såpass klar i sin intensjon at den, selv i dag, ikke er til å misforstå.
Videre sies det «Instruksens symbolmessige verdi må heller ikke underkommuniseres. Instruksen er et synlig tegn på Forsvarets lojalitetsplikt og plikt til å stå imot anslag mot rikets selvstendighet og frihet med alle midler»
Og her spiller direktivet en viktig rolle. Selv om ikke «plakaten på veggen» lenger henger i alle kontorene, så skal det undervises i direktivet både på befals- og krigsskolene. Dermed skal samtlige som utdanner seg til befal og offiserer ha et forhold til direktivet. De skal vite hva som forventes av dem dersom Norge skulle bli angrepet og hvilket ansvar som hviler på deres skuldre.
Dagens sikkerhetspolitiske trusler
Direktivet, som er en direkte konsekvens av angrepet på Norge 9. april, dreier det seg om et væpnet angrep på Norge, men i dag er det også hybride trusler Norge står ovenfor. Et angrep på Norge trenger ikke lengre å være fullskala krig, men det kan dreie seg om små operasjoner rettet mot enkeltpersoner eller infrastruktur. Hvordan vil innholdet i direktivet kunne tolkes mot slike angrep? I en situasjon hvor målet til en potensiell fiende av Norge er å skape usikkerhet og forvirring er det enda viktigere å ha klare instrukser å forholde seg til. I dagens samfunn er internett vår hoved informasjonskanal. Med tanke på hvor lett det er å forfalske nyheter og faren for hacking av nyhetskanalene vil en forhåndsordre, som direktivet er, være et fast holdepunkt for militære befalingsmenn.
22. juli
Da terroristen Anders Bering Breivik utløste bomben i Regjeringskvartalet og siden gjennomførte det grufulle angrepet på ungdommene på Utøya, rådet det stor usikkerhet om Norge var under angrep. Det var flere i Forsvaret som forberedte seg på det verste. Mange i Heimevernet tok kontakt med sine sjefer og meldte seg klar til strid. Også andre avdelinger i Forsvaret begynte å gjøre forberedelser. Men, grunnet usikkerheten som rådde, ventet mange militære sjefer med å sette i gang tiltak. De ønsket bekreftelse fra sine overordnede først. Dette kan ha sammenheng med at det på dette tidspunktet ikke var sannsynlig at dette dreide seg om et angrep utenfra.
Dagens situasjon
13. februar i år, la Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Forsvaret Etterretningstjeneste og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) frem sine trusselvurderinger for Norge. FOKUS som er E-Tjenesten sin rapport, sier blant annet følgende:
«Angrep mot kritisk sivil infrastruktur, med mål om å svekke motstanderens vilje, ble først innført et stykke ut i Ukraina-krigen. I et angrep på Norge og NATO vil imidlertid ødeleggelse av slike mål få prioritet tidlig, og varslingstiden vil være svært kort.»
Dette fremhever at en forhåndsordre slik direktiv for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge, kanskje er mer aktuelt enn noensinne.