Politiets beredskapssenter

Siden desember 2020 har Politiets nasjonale beredskapssenter i Follo vært i full drift. Men hva er egentlig oppgavene til dette beredskapssenteret?

Målet med å skape et slikt felles beredskapssenter for alle Politiets beredskapsressurser er kort og godt å skape større trygghet for befolkningen. Du og jeg skal kunne regne med rask og sikker innsats, dersom krisen skulle ramme i vårt nærmiljø. De nasjonale beredskapsressursene er politiets spisskompetanse for å avverge og håndtere terrorhendelser og organisert og alvorlig kriminalitet.

Hvorfor bygge et beredskapssenter?

Senteret som nå har vært i drift halvannet år kom som et resultat av en langvarig debatt, først og fremst om lokalisering. Helt siden Politiets helikoptertjeneste ble etablert på Gardermoen i 2003, ble ulike løsninger diskutert. Politiet selv ønsket å ha helikoptrene nærmere Oslo, og flere pekte på behovet for å samle de nasjonale beredskapsressursene. Ikke minst ble debatten intensivert etter terrorangrepene den 22. juli 2011. Et felles beredskapssenter ville gi bedre samtrening, og ikke minst samarbeid når situasjonen krever det. I 22.juli-kommisjonens rapport lå det en klar anbefaling om at planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser burde gjennomføres. Kommisjonen understreket også at det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares.

Når avgjørelsen først ble tatt om å bygge senteret på Taraldrud i Follo kommune, gikk prosjektet på skinner. Tidsplan og budsjettrammer ble overholdt, og i desember 2020 var senteret operativt. Beredskapssenteret har en har en samlet bygningsmasse på ca. 35 000 m2, og en romslig tomt på ca. 332 dekar, med gode fasiliteter for øving og trening. Her finner man både klatretårn, øvingslandsby, skytebaner og helikopterbase.

Hvilke beredskapsressurser finnes på senteret?

Det er fem enheter som har sitt daglige tilhold på Beredskapssenteret. Dette er Beredskapstroppen, Bombetjenesten, Krise- og gisselforhandlerne, Helikoptertjenesten og Seksjon for taktisk støtte. Det nasjonale beredskapssenteret skal bistå i særlige farlige og kompliserte hendelser. De bistår også med råd til taktisk, operasjonelt og strategisk nivå i politidistriktet.

Selv om senteret ligger i hovedstadsområdet, og i det daglige er underlagt politimesteren i Oslo politidistrikt, skal ressursene være tilgjengelige for hele landet. Ute på oppdrag er de nasjonale beredskapsressursene underlagt den stedlige politimesteren.

Det er Politidirektoratet som gir retningslinjer for når bistand skal ytes. De har også gitt Beredskapssenteret ansvaret for fag- og metodeutvikling for droner, samt mottiltak mot droner.

Beredskapen er høynet

Når senteret ble åpnet innebar det klare fordeler for beredskapsressursene. Nå kunne man trene og øve, uten å kaste bort tid på transport. Ikke minst er helikoptrene er en viktig ressurs. På beredskapssenteret er de lett tilgjengelige, og oppsettet kan tilpasses situasjonen. Er det behov for gode varmesøkende kamera, i for eksempel søk og redning, har man en konfigurasjon for det. Og om alarmen går, og man har behov for å få transportert mannskap raskest mulig dit det trengs, har man også et oppsett for det.  I tillegg til at man har alt man trenger umiddelbart tilgjengelig, innebærer også samlokaliseringen enda bedre samarbeid mellom de ulike avdelingene.

Veien til hovedstaden – der flest alvorlige hendelser oppstår – er kort. Samtidig er beredskapen også høynet i landet for øvrig. Det er nemlig ikke bare de faste avdelingene som har glede av Beredskapssenterets fasiliteter. Innsatsstyrker fra alle politidistrikt har rutinemessig øvelser på senteret. Det samme har livvakttjenesten til PST, og iblant også Forsvaret. Det er dessuten jevnlige besøk fra utlandet. Særlig samarbeides det tett med tilsvarende fagmiljøer fra andre europeiske land.

I europeisk sammenheng er nemlig senteret ganske unikt. På Taraldrud trener ikke beredskapsressursene bare isolert og venter på «den store hendelsen». Tvert imot kombinerer man her trening med skarpe oppdrag, når de jevnlig bistår politidistriktene med å løse oppdrag av ulik alvorlighetsgrad.

Mindre støy enn fryktet

En bekymring for nabolaget til Beredskapssenteret var om aktivitetene ville medføre mye støy. Med både innendørs og utendørs skytebaner, samt helikopterbase, fryktet man at lydnivået ville bli høyt.

Det har heldigvis gått mye bedre enn fryktet. Det som har kommet inn av klager, har dreid seg om helikopterstøy. Men det er langt fra bare Politiets helikoptre som flyr i området, og ikke alle klager har vært rettet til riktig instans. Forholdet til naboene bedret seg også etter en åpen dag i fjor høst, da alle som ville fikk komme inn og titte på anlegget og spørre om alt man måtte lure på. Etter det har også antallet klager gått ytterligere ned.

Vellykket start

Alt i alt har det første halvannet år vært vellykket for Politiets nasjonale beredskapssenter. Fasilitetene er godt likt av brukerne, og har bidratt til å heve kompetansenivået til alle avdelingene. Nå kan man være i tjeneste og klar til utrykking, og allikevel kunne utnytte tiden til trening.

Skulle man tenke seg en ytterligere forsterkning, pekes det på flere helikopterressurser. Slik det er nå kan værforhold sette visse begrensninger. Om man hadde kunnet utplassere flere helikoptre, f.eks. et i nord og et på Vestlandet, kunne det ha styrket beredskapen ytterligere. Om dette fanges opp av det pågående arbeidet til totalberedskapskommisjonen, kan man muligens se en ytterligere beredskapssatsning i årene som kommer.