Andre uken i august 2023 har ekstremværet Hans truffet store deler av Sør-Norge, hvor man noen steder vil se den kraftigste nedbørsmengden på 25 år. Det har allerede vært flere ras og oversvømmelser. De enorme vannmengdene har skylt bort veier og bygninger, og har satt toglinjer under vann. En av etatene som brukes for å forebygge og minimere skader, er Sivilforsvaret. Hva slags organisasjon er dette? Og hva er Sivilforsvarets rolle i naturkatastrofer?
Bakgrunn
Sivilforsvaret er en mangfoldig organisasjon som har eksistert i Norge siden 1936. Gruppens rolle i fredstid er i dag som en forsterkning av de sivile nødetatene, som kan benyttes i beredskapssituasjoner. Dette gjelder innenfor en rekke områder, alt fra vakt og sikring, transport, evakuering, søk etter savnede personer og brannslukking. Det er i dag rundt 8000 tjenestepliktige. Dette er folk som enten plukkes ut fra inntaket til Forsvaret, har søkt seg inn selv, eller som er pålagt tjenesteplikt.
Det er ikke frivillig å tjenestegjøre i Sivilforsvaret, så dersom man kalles inn, er man pliktig til å møte opp. De tjenestepliktige er mellom 18 og 55 år, og har gjennomgått et grunnkurs på tre uker, samt jevnlige øvelser. Det er også Sivilforsvaret som har ansvar for å teste varslingsanleggene og flyalarmene hver juni og januar, som i år for første gang også foregikk via mobil. Innbyggerne i områdene i faresonen for ekstremværet Hans ble varslet på mobil i august 2023.
Sivilforsvaret er en viktig del av totalforsvaret i Norge. Det å kunne bistå og støtte nødetatene under kriser, ulykker og katastrofer er avhengig av at det er godt samarbeid mellom de ulike etatene. Sivilforsvaret inngår derfor i et planverk der de ulike aktørene har fordelt oppgaver på forhånd, slik at man er forberedt på større beredskapssituasjoner. Ekstremværet Hans er en slik beredskapssituasjon.
Oppdrag i 2023
Sivilforsvaret kalles ut på over 200 oppdrag i året. De aller fleste oppdragene er leting etter savnede personer, men det er også en rekke andre hendelser der Sivilforsvaret bidrar. Sivilforsvarets rolle i naturkatastrofer strekker seg fra brannslokking, evakuering, bistand i storm og uvær, til ryddearbeid etter utbrudd av fugleinfluensa. Dette har Sivilforsvaret i Finnmark bistått med i sommer. da det var en stor mengde døde fugler som måtte fjernes. Sivilforsvarets bistand har gjort at det har kunnet ryddes flere fugler, noe som forhåpentligvis har bidratt til å begrense utbruddet. Sivilforsvaret har også deltatt i arbeidet med å slukke skogbranner i Vestfold under tørkeperioden i juni.
Sivilforsvaret har vært i innsats under ekstremværet Hans. Før uværet rammet uttalte Sivilforsvarets distriktssjef Jon Birger Berntsen til NRK og TV2 at de hadde 800 personer som kan settes inn ved behov. Det ble klargjort både pumper for å få vekk vannmengdene, og sekker som kunnefylles med sand for å demme opp vannet. Sekkene er spesielt til bruk på sykehus eller annen kritisk infrastruktur som trues av vannmengder.
Sivilforsvaret har under uværet bistått nødetatene i sivilforsvarsdistriktene Oppland, Oslo og Akershus, Buskerud og Hedmark. Dette har dreiet seg om blant annet evakuering, rekognosering av skredområder, lensing og bygging av flomvern, ifølge Sivilforsvarets hjemmeside. Samtidig er flere i beredskap for å bistå andre steder, ved behov.
Vil vi se mer til Sivilforsvaret i fremtiden?
Denne ukens flom var varslet til å være den kraftigste på 25 år. Enkelte steder, som i Nesbyen i Viken, var flommen den kraftigste på 500 år. Imidlertid sier forskerne at både Norge og verden for øvrig vil få mer ekstremvær i fremtiden, som følge av klimaendringene. Været blir både tørrere og våtere, Det betyr mer flom, jordskred og ras, men også mer tørke og skogbranner. Klimaendringene er også en såkalt trusselmultiplikator, som betyr at også andre sikkerhetstrusler kan forverres av klimaendringene, som en økt mengde flyktninger. Alle disse tingene betyr trolig at nødetatene vil få mer å gjøre fremover, og kanskje vil det betyr en styrkning av sivilforsvarets rolle i naturkatastrofer.
Totalberedskapskommisjonen kom med sin rapport i juni. Der var det en anbefaling om å øke antall vernepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12 000. Både denne kommisjonen, Riksrevisjonen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har tatt til orde for økte bevilgninger til Sivilforsvaret. Blant annet gjennom flere og mer målrettede øvelser og erstatning av gammelt utstyr. Det gjenstår å se hvilke anbefalinger fra Totalberedskapskommisjonen, DSB og andre aktører videreføres i budsjetter og forhandlinger. Trolig vil man uansett se mer til Sivilforsvaret i fremtiden.