Undervisningsopplegg: Norges utefront

Det var på havet Norge leverte sitt viktigste bidrag til den allierte seieren over Nazi-Tyskland. Det var også her vi hadde de største tapene under krigen. Norge hadde før krigsutbruddet en av verdens største flåter av transportskip. Skipene var moderne, og våre sjøfolk var blant verdens beste.

Skip i norske farvann ble beslaglagt av tyskerne, men de fleste av skipene seilte utenfor landets grenser. Disse ble samlet i et statlig rederi kalt NORTRASHIP (Norwegian Trade Ships). Dette ga betydelige inntekter, som regjeringen brukte til å anskaffe militærmateriell og sette opp norske kampavdelinger. De fleste av kampavdelingene ble satt opp i Storbritannia.

Den norske handelsflåten seilte i krigsårene over hele verden og transporterte forsyninger, krigsmateriell og troppestyrker. Viktigst var rutene over Atlanterhavet, fra USA til havner i Storbritannia, men også til havner i Middelhavet. Dessuten fraktet våre skip amerikansk militærmateriell til havner i nord. Dette materiellet ble deretter sendt sørover til sovjetiske styrker som var i kamp på Østfronten.

Atlanterhavstransportene var farefulle. Skipene gikk som oftest sammen i store grupper (konvoier), som ofte ble utsatt for angrep fra tyske fly, skip og ubåter. Tapene var store. Hvert tredje skip ble senket, og om lag 3500 norske sjøfolk omkom.

Utformingen av Det norske forsvaret preges fremdeles av Den andre verdenskrig. Vi har i dag fire forsvarsgrener; Sjøforsvaret, som består av Marinen og Kystvakten, Luftforsvaret og Hæren, i tillegg til Heimevernet. Sistnevnte eksisterte ikke ved krigens utbrudd, og de andre grenene var verken moderne eller forberedt.

Sjøforsvaret

Da Norge ble angrepet i 1940, var Marinens skip gammeldagse, og ute av stand til å bekjempe den tyske invasjonen. Kystartilleriet på Oscarsborg reddet oss likevel fra å bli fullstendig overrumplet.

De norske myndighetene i Storbritannia besluttet å bygge opp en marinestyrke under krigen. Denne fikk etter hvert moderne materiell og deltok i allierte flåteoperasjoner, både i Atlanterhavet, i Nordsjøen og under invasjonen i Normandie i 1944. Marinens legendariske motortorpedobåter (MTBer) fraktet elitestyrker over Nordsjøen til raid på norskekysten. Tallmessig hadde Marinen størst tap av de tre forsvarsgrenene under krigen.

Luftforsvaret

Da tyskerne i april 1940 angrep Norge med moderne fly, ble de møtt av gammeldagse todekkere. Likevel klarte disse å skyte ned og skade noen tyske fly. Det samme gjorde luftvernartilleriet.

Mange nordmenn som hadde flyktet fra Norge ble senere sendt til Canada. Her fikk de opplæring som flygere og bakkemannskaper. Disse bemannet senere flyskvadroner i britenes Royal Air Force. Her fløy de maritime patruljefly, bombefly og jagerfly.

Jagerflygerne utmerket seg spesielt. I en periode lå de to norske jagerskvadronene på topp i antall nedskytninger. Men deres egne tap var også store. Prosentvis hadde jagerflygerne i særklasse de største tapene i krigen.

Hæren

Under forsvarskampen i Norge var Hærens innsats til å begynne med tafatt. De rakk aldri å ta opp kampen før tyskerne hadde fått skikkelig fotfeste, og havnet bakpå. Etter hvert kjempet Hæren – og mange frivillige – tappert mot overmakten, men de måtte til slutt gi tapt.

I Storbritannia bestemte regjeringen at det skulle settes opp en stor norsk hæravdeling (brigade). Den hadde treningsleir i Skottland. En del av styrken (ett kompani) ble sendt til frigjøringen av Finnmark høsten 1944.

Videre deltok norske «Commandoes» i spesialoperasjoner i Norge. Noen få hæroffiserer var også med under invasjonen på kontinentet. Dessuten hadde soldater fra Hæren en garnison på Svalbard. Der ble de angrepet av tyske krigsskip, men ikke nedkjempet.

Det fantes også nordmenn som meldte seg til tjeneste for tyskerne. Flere tusen norske menn meldte seg til tjeneste for tyskerne som SS-soldater. Selv om mange av dem var overbeviste nazister, var det flere av dem som hadde kjempet  mot tyskerne under invasjonen, eller som hadde vært med som frivillige i Vinterkrigen i Finland.

Disse blir ofte omtalt som ‘frontkjempere’ og deltok hovedsakelig i kampene mot Sovjetunionen på Østfronten. Rundt 15 000 nordmenn skal ha prøvd å verve seg, og i overkant av 5000 ble valgt ut og deltok aktivt på tysk side. 781 mistet livet eller forsvant på Østfronten. Etter krigen fikk frontkjemperne harde straffer som landssvikere.

Det har også blitt dokumentert at det fantes norske statsborgere som tjenestegjorde i vakttjenesten i tyske konsentrasjonsleire. Blant annet i Stutthof og Mauthausen-Gusen.

Det anslås at minst 447 norske sykepleiere tjenestegjorde i Tysk Røde Kors på Østfronten, gjerne omtalt som ‘frontsøstre’. Disse ble også straffeforfulgt for å ha gjort tjeneste for tyskerne. Norges Røde Kors talte for å straffeforfølge dem for landssvik. Under landssvikoppgjøret ble det imidlertid reist tvil om sykepleierens arbeid kunne regnes som «bistand til fienden». I 2015 kom daværende president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, med en omstridt beklagelse.

Du kun lære mer om utefronten gjennom blant annet NRKs dokumentarer om norske krigsseilere og handelsflåtens krigsinnsats ‘Evig heder’ og ‘Murmansk-konvoiene’.