Opptil 17 personer mistet nylig livet i protester mot FN i DR Kongo. Hva er det egentlig som foregår?
Tirsdag den 26. juli opplyste kongolesiske myndigheter at minst 15 mennesker – 12 sivile og tre medlemmer av FNs fredsbevarende styrke i Kongo, MONUSCO – hadde mistet livet under demonstrasjoner mot FN. Kongo har lenge vært herjet av flere voldelige opprørsgrupper som har hatt en svært brutal fremferd mot sivilbefolkningen. Til slutt rant sinnet over. Raseriet rettet seg imidlertid ikke mot opprørsgruppene – det var FN-styrkene som ble beskyldt for å ikke gjøre nok for å beskytte sivile fra overgrepene. Demonstrasjonene ble raskt voldelige, og en rekke FN-baser ble angrepet av rasende mobber.
Konflikten i Kongo
Kongo har vært preget av en lang og omfattende konflikt i mer enn 20 år. Med sine tallrike folkegrupper har konfliktlinjene til tider vært uklare. Til tross fredsavtaler, blusser konflikten opp med jevne mellomrom, særlig i de østlige delene av Kongo. Man har lenge fryktet at det vil kunne utvikle seg til en ny fullskala borgerkrig i landet.
Den siste måneden har en ny voldsbølge herjet landet, og minst 97 mennesker har mistet livet. Opprørere har angrepet leire for internt fordrevne i Kongo. Det har medført at over 160 000 mennesker igjen har blitt drevet på flukt i North Kivu.
FN i Kongo
FN har vært til stede i Kongo siden slutten på 90-tallet. Dagens operasjon er MONUSCO, som overtok for den tidligere FN-operasjonen i 2010. FN-styrken MONUSCO består av rundt 18 000 personer, herav 12 000 militært personell. De største militære bidragsyterne er India, Pakistan og Bangladesh, mens Senegal og Egypt har bidratt med de største politistyrkene. Det er for øyeblikket ingen norske bidrag i MONUSCO.
Situasjonen i Kongo står jevnlig på FNs dagsorden. Senest den 13. juli var Kongo behandlet i FNs sikkerhetsråd, der Norge også har en plass i år. FN har også en egen spesialutsending for Great Lakes-regionen, som for tiden er kinesiske Huang Xia.
Opprørsgruppen M23
En av de mest aktive – og voldelige – opprørsgruppene i dagens situasjon er M23. Navnet er en forkortelse for March 23, og henspiller på fredsavtalen som ble inngått den 23. mars 2009 mellom kongolesiske myndigheter og National Congress for the Defence of the People (CNDP).
M23 oppsto i 2012. Nærmere 300 tidligere CNDP-soldater gikk da sammen i protest mot de kongolesiske myndighetene, som de mente ikke oppfylte sin del av avtalen. Det første opprøret kom til sin slutt i 2013, men fra våren 2022 har gruppen igjen begynt sine angrep mot kongolesiske styrker.
I følge Human Rights Watch har M23 bare siden midten av juni ansvaret for drap på minst 29 sivile, i de områdene som gruppen kontrollerer. Den største enkelthendelsen fant sted i landsbyen Ruvumu, der M23 foretok summariske henrettelser av 17 sivile, deriblant to tenåringer, som de anklaget for å være informanter for den kongolesiske regjeringen.
Kongolesiske myndigheter anklager nabolandet Rwanda for å støtte M23. I mai måned arresterte man to rwandiske soldater på den kongolesiske siden av grensen. Rwandas president anerkjenner at forholdet til nabolandet er anspent, men avviser at de støtter opprørsgruppen. Derimot beskylder han Kongo for å gjøre det samme med opprørsgrupper på Rwandas territorium.
Demonstrasjonene i juli 2022
Demonstrasjonene i DR Kongo har gradvis økt i omfang, og misnøyen med FN er stor hos mange. Sivilbefolkningen føler ikke at den fredsbevarende FN-styrken gjør nok for å beskytte dem fra vold og herjinger fra de ulike opprørsgruppene.
Demonstrasjonene de siste dagene medførte 17 drepte og 127 skadde. Blant de drepte var en marokkansk FN-soldat og to indiske politifolk tilknyttet MONUSCO. Alle tre ble drept ved FN-basen i Butembo i provinsen North Kivu. Ytterligere en person fra FN-styrken, en egyptisk politimann, ble også såret. 14 demonstranter mistet også livet. FN skal nå granske de sivile tapene, da det er kommet rapporter om at FN-soldater åpnet ild mot sivile.
En del av demonstrantene var imidlertid svært voldelige, og det skal ha blitt kastet stein og bensinbomber mot FN-personell. Demonstranter trengte seg endog inn på FNs baser for å plyndre og vandalisere dem. Vandaler angrep også boliger tilhørende MONUSCO-personell. I følge en tweet fra MONUSCO har demonstranter også overmannet lokale politifolk, for å skaffe skytevåpen. Disse har så blitt brukt mot FN-styrkene.
FNs generalsekretær Antonio Guterres har gått ut og sterkt fordømt angrepene.