De siste månedene har urolighetene i Rødehavet fått økt oppmerksomhet i både norske og internasjonale medier. Det har blitt gjennomført en rekke angrep rettet mot handelsskip og oljetankere i farvannet. Dette gir betydelige sikkerhetsutfordringer for det geopolitiske området.
Som respons har USA oppfordret flere land til å bidra med mer støtte for å øke sikkerheten. Den 18. Desember kunngjorde derfor også Norge sin beslutning om å øke sin støtte til Combined Maritime Forces (CMF), en internasjonal maritim koalisjon.
Hvem står bak angrepene?
Rødehavet har stor strategisk betydning for mange land i verden. Kontroll over dette området gir tilgang til viktige handelsruter og kan påvirke skipsfarten som går gjennom Suez-kanalen. Nå ser vi imidlertid hyppige angrep mot handelsskip og oljetankere, gjennomført av Houthi-opprørere. Også norske skip er blitt berørt.
Disse opprørerne, beskyldt for å bli støttet av Iran og Hizbollah, skal ha brukt sin tilstedeværelse i Rødehavet som et middel for å oppnå politiske mål og øke sin innflytelse. Angrepene som er gjennomført påvirker ikke bare handelsruter, men har også innvirkning på den globale økonomien og energimarkedene.
Houthi-bevegelsen
Houthi-bevegelsen er en politisk og militær gruppe med sin opprinnelse i Jemen. Bevegelsen har sitt utspring fra Zaydi-skolen, en mindre gren innenfor sjiaislam. Offisielt kaller de seg for «Guds tilhengere» (Ansar Allah), og har spilt en viktig rolle i krigen i Jemen. Bevegelsen har gjennom årene blitt styrket og tatt kontroll over flere områder av landet. Selv hevder de å kjempe for å forsvare folket mot overgrep og diskriminering fra regjeringen i Jemen, mens regjeringen hevder at bevegelsen ønsker å styrte det eksisterende regimet og innføre Zaydi-skolens regler.
Combined Maritime Forces
Combined Maritime Forces (CMF) ble etablert for å beskytte og sikre sivil skipsfart i Rødehavet. CMF har til sammen 39 medlemsnasjoner, inkludert land som Australia, Canada, Frankrike og Egypt. Danmark har også nylig besluttet å bidra til innsatsen ledet av USA. Alle med ulike roller og ansvar i operasjonen for å beskytte sjøfartsruter og håndtere utfordringer som forekommer.
I praksis er CMF kommandert av en viseadmiral fra den amerikanske marinen, og har en nestkommanderende fra Storbritannias marine Royal Navy. Personell fra medlemslandene fyller opp de resterende lederrollene i CMF. Sammen skal de fremme sikkerhet, stabilitet og vekst i Rødehavet, omtalt som et av verdens viktigste maritime farvann.
Norge styrker bidraget
Situasjonen i Rødehavet er av betydning for Norge på grunn av vår avhengighet av sjøtransport for eksport og import. Norge har en av verdens største handelsflåter, og det er til enhver tid rundt 40 norskontrollerte skip i området. Sikkerheten i dette området påvirker derav norske økonomiske interesser direkte.
Norge har fra tidligere bidratt med en stabsoffiser til CMF, men den 18. desember kunngjorde Norge at det skal bidras med inntil ti stabsoffiserer til den nye operasjon kalt Prosperity Guardian. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har også uttalt at flere bidrag fra Norge kan bli aktuelt i tiden fremover.
Prosperity Guardian er en operasjon etablert innenfor CMFs rammer. Her skal de norske stabsoffiserene bidra til å koordinere med og sørge for trygg passasje for sivile fartøy. Norge vil samarbeide med USA, Storbritannia, Bahrain, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Seychellene og Spania, og sørge for felles patruljer i det sørlige Rødehavet og Adenbukta.
Stor bekymring
Mange er bekymret for ytterligere eskalering og økt kompleksitet i de allerede anstrengte forholdene i Midtøsten. Hyppige angrep på fartøy har ført til at flere store shipping-aktører midlertidig har stanset all trafikk i området. Dette medfører en betydelig lengre reisetid rundt det afrikanske kontinentet for varer som transporteres mellom Asia og Europa. Norge er blant landene som kan påvirkes av økte kostnader for mat og energi.
Stadig eskalerende konflikt
Siden Houthi styrkene startet angrepene på skip gjennom Suez-kanalen har konflikten stadig eskalert. Per 22. februar har 40 skip så langt blitt angrepet av Houthiene, mens motangrepene fra amerikansk og britisk side enda pågår. USA og Storbritannia har også angrepet Houthi-mål på land i Jemen.
6. mars angrep Houthi-styrker et lasteskip i Adenbukta. I følge E24 resulterte angrepet i minst fire skadde og minst tre sivile dødsfall. Dette er de første drepte i forbindelse med Houthienes angrep på skipsfarten så langt.
Houthiene sier de vil fortsette angrepene på skip så lenge Israel fortsetter krigen i Gaza, i solidaritet med palestinerne. USAs utenriksdepartement sier de vil fortsette å holde Houthiene ansvarlige for angrepene, og oppfordrer andre land til å gjøre det samme. De lover å fortsette motangrepene.
Situasjonen er enda ustabil, og det er usikkert hvordan konflikten vil utvikle seg fremover. Håpet ligger imidlertid i at Prosperity Guardian-operasjonen og innsatsen fra flere land kan bidra til at handelsrutene kan gjenopprettes til normal drift, til fordel for både Norge og resten av verden.