Iran avfyrte nylig over 300 missiler og droner mot Israel. Angrepet var et svar på Israels angrep på Irans konsulat i Damaskus i Syria 1. april hvor flere høytstående offiserer i Irans revolusjonsgarde ble drept. Men Israel fikk hjelp fra uventet hold til å skyte ned missilene.
Dette angrepet er første gang Iran har gått til direkte angrep på Israel. Det har flyttet konflikten fra en «skyggekrig» til åpen konfrontasjon. Allikevel er det et annet aspekt ved dette angrepet som det er verdt å merke seg. Israel fikk hjelp av allierte som USA, Storbritannia og Frankrike til å skyte ned missilene og dronene. Men de skal også ha fått hjelp fra flere arabiske stater, blant annet Jordan og Saudi-Arabia. For å forstå hvorfor den siste utviklingen er så spesiell må vi se et stykke bakover i tid.
Normaliseringsprosessene
I tiden før Israel-Hamas krigen arbeidet USA med å normalisere forholdene mellom Israel og flere arabiske stater. Abraham-avtalene fra 2020 var et første steg hvor de Forente Arabiske Emiratene og Bahrain normaliserte sine forhold til Israel. De eneste arabiske statene som hadde normalisert sine forhold til Israel før 2020 var Egypt og Jordan. Dette skjedde gjennom fredsavtaler i 1979 og 1994.
Israels krigføring på Gaza har satt en stopper for ytterligere normaliseringsprosesser med andre arabiske stater. Spesielt Saudi-Arabia har satt et veikart for en palestinsk stat som et krav for normalisering av forholdet sitt til Israel. I Jordan er fredsavtalen med Israel svært upopulær og dette utfordrer Jordans forhold til Israel. Jordan huser en stor andel palestinske flyktninger og selv dronningen har palestinsk herkomst.
Den arabisk-israelske konflikten
Kjernen til utfordringene for normalisering mellom Israel og de arabiske statene er Israel-Palestina konflikten. Palestinerne er arabere og de andre arabiske statene støtter palestinerne i sin kamp for en egen palestinsk stat.
Konflikten mellom israelerne og palestinerne startet med opprettelsen av staten Israel i 1948. I utgangspunktet skulle området som i dag består av Israel, Gaza og Vestbredden deles inn i en arabisk del og en jødisk del i henhold til FN sin delingsplan fra 1947. Delingsplanen ble aldri gjennomført og siden da har Israel og flere arabiske stater vært i flere kriger, blant annet seksdagerskrigen og Yom-Kippur krigen.
Over tid har frontene blitt enda steilere, og det er derfor risikabelt for arabiske stater å fremstå som om de støtter eller hjelper Israel.
Iran den største trusselen
På tross av de arabiske statenes utfordringer med Israel troner Iran øverst over alle trusselaktørene. Iran og Saudi-Arabia befinner seg i en regional stormaktsrivalisering om hvem som skal være den dominerende makten i Midtøsten og leder av den islamske verden. Rivaliseringen følger både etniske og religiøse skillelinjer. Iran er persere og den ledende sjiamuslimske makten. Saudi-Arabia er arabere og den ledende sunnimuslimske makten. Det at to av de helligste stedene i Islam, Mekka og Medina, ligger i Saudi-Arabia gir Saudi-Arabia legitimitet som leder av den muslimske verden. Men etter revolusjonen i Iran i 1979 utfordret Iran Saudi-Arabias autoritet som vokter av de to hellige moskeer. I tillegg brøt Iran med USA etter revolusjonen og USA stilte seg på Saudi-Arabias side i konflikten.
Siden da har Iran opparbeidet seg et nettverk av lojale bevæpnede grupper som Hezbollah i Libanon, Houthiene i Jemen og Hamas i Gaza. Dette har vært et ledd i å spre Irans innflytelse. Disse gruppene og Irans økende innflytelse anses som en trussel av de andre sunni-dominerte landene i Midtøsten. Israel og de andre arabiske statene har derfor en felles fiende i Iran.
USA + Israel + arabiske stater = sant?
Selv om det har kommet flere rapporter om at mange arabiske stater bidro direkte eller indirekte til å skyte ned Iranske missiler har ingen av de involverte statene offentlig bekreftet at dette var gjort i et koordinert respons eller et led i en hemmelig allianse. Jordan har uttalt at de skjøt ned missiler og droner som truet jordansk territorium mens Saudi-Arabia har benektet deres involvering. Det er derfor fortsatt mye som er uavklart, men det kan tyde på at trusselen fra Iran kan være en samlende faktor for landene i regionen. Det gjenstår å se om dette vil føre til en videre utvikling av forholdet mellom de arabiske statene og Israel for å motvirke Iran eller om det vil stå seg som et engangstilfelle.