Libanon – en ny front i Israel-Hamas krigen

Over ett år etter at krigen mellom Israel og Hamas brøt ut for fullt, er det fortsatt ingen fred i sikte. Daglig meldes det om nye dødsfall på Gaza, befolkningen lider, og israelske gisler holdes fortsatt i fangenskap. Nå er også nabolandet Libanon trukket inn i krigen.

I oktober 2023 gjennomførte Hamas et stort angrep på sivile i Israel, og Israel svarte med å gå til storskala krig mot Hamas på Gaza.  Dagens krig er en del av en komplisert og lang konflikt som allerede har over hundre år med historie. Konflikten sprer seg, og nå er det flere parter aktiv i krigen. Krigens nye front befinner seg sør i Libanon der Hizbollah holder til. Hizbollah og Israel har sendt raketter mot hverandre siden krigen startet. For tre uker siden eskalerte konflikten da flere tusen personsøkere og «walkie talkies» tilhørende Hizbollah medlemmer sprengtes. Siden da har Israel også gått til bakkeinvasjon sør i Libanon.

Hizbollah – en «stat i staten»

Hizbollah er en del av den iranskfinansierte «Motstandsaksen», sammen med bl.a. Houthi-bevegelsen i Jemen og Hamas. Organisasjonene er alle sterke motstandere av Israel. Hizbollah regnes som en av de mektigste ikke-statlige gruppene i verden.  De representerer interessene til sjiamuslimene i Libanon. De ble fremtredende på 1980-tallet og kjempet mot Israel som da okkuperte deler av Sør-Libanon. I dag er de under sterk iransk innflytelse og regnes som en forlengelse av den iranske staten.
 
Hizbollahs politiske fløy har i dag  stor innflytelse i politikken i Libanon, med blant annet ministerposter i regjeringen. De tilbyr en rekke velferdsgoder som utdanningsprogrammer og sosiale tjenester til Libanons sjiamuslimer. Hizbollahs militære fløy er dessuten langt sterkere enn den libanesiske hæren. Man slå fast at gruppen er blitt en «stat i staten». Libanon er ikke en sterk stat, og konflikten de nå dras inn i er på mange måter mellom Iran og Israel, og ikke deres egen.
 
Israel ser på Hizbollah som en betydelig fiende, og et onde som må nedkjempes for å sikre områder nord i Israel. Hizbollahs angrep over grensen har ført til at rundt 60 000 israelere har flyktet fra hjemmene sine. Om Hizbollah nedkjempes, håper Israel at disse områdene blir sikrere igjen, slik at innbyggerne kan flytte tilbake.

Netanyahus innenriksproblemer

Netanyahu var ikke en populær statsleder før krigen startet. Mistanker om korrupsjon gjorde posisjonen hans utrygg. I 2019 ble Netanyahu siktet for bestikkelse, bedrageri og tillitsbrudd. Rettsaken mot han skulle begynne i 2020, men ble forsinket på grunn av covidpandemien. Krigen har ført til ytterligere forsinkelser.

Kritikken var også betydelig etter det omfattende terrorangrepet den 7. oktober 2023. Han klarte verken å beskytte borgerne sine eller forutse angrepet.  Tross en av verdens beste etterretningsorganisasjoner ble Israel tatt på senga av Hamas.

Nå har det gått over et år siden angrepet, og fortsatt er de aller fleste av gislene fanger hos Hamas. Hvor mange som fortsatt er i live, er uvisst. Familie og venner av de bortførte er ikke fornøyd med at regjeringen fokuserer mer på å eskalere krigen, enn å få hjem gislene. Som svar er det flere demonstrasjoner mot Netanyahu. Likevel tyder nye meningsmålinger på at han er noe mer populær etter angrepene på Hizbollah.  Likvideringen av Hizbollahs toppleder Hassan Nashrallah, ble tatt godt imot. Det suksessfulle personsøkerangrepet er også sett som en viktig triumf, selv om israelsk etterretning offisielt ikke har påtatt seg ansvaret for angrepet.

Netanyahu kan muligens ha en personlig interesse av å holde krigen gående.  Selv med framgang i krigen mot Hizbollah, kan han slite med å sikre seg et gjenvalg. Mister han makten, øker også risikoen for å bli straffeforfulgt for de tidligere anklagene.

Massive sivile lidelser

Som følge av bakkeoperasjonen og luftangrepene i Libanon er over 1,2 millioner drevet på flukt. Over 2000 er drept i Libanon siden oktober i fjor, de fleste etter opptrappingen. Lidelsene i Gaza fortsetter også. Israelske styrker har den siste uka blokkert av nord – Gaza med sandbarrierer, droner og militære kjøretøy. Rundt 400 000 palestinere er innestengt der uten tilgang til nødhjelp, vann og mat.

Fare for storkrig?

Opptrappingen av konflikten med Hizbollah markerer et nytt kapittel i krigen. Iran deltar også nå direkte, og utførte nylig et missilangrep mot Israel etter drapet på toppledere i «motstandsaksen». Dette vil Israel svare på.

Israel hevder også å ha funnet dokumenter i Gaza som bekrefter finansiering fra Iran i angrepet 7. oktober. Frykten er nå at det kan utvikle en større krig mellom Israel og Iran, med innblanding av USA. Som Israels viktigste allierte har USAs president Biden uttalt at de vil hjelpe Israel forsvare seg mot angrepene. Likevel er det ingenting som tyder på at USA har noen interesse av å dras inn i en større krig i Midtøsten nå.