100 års-markeringen av Trianon-traktaten ga medvind for statsminister Orbáns nasjonalistiske drøm om Stor-Ungarn.
Den 4. juni 2020 markerte Ungarn at det var 100 år siden Trianon-traktaten ble undertegnet. Denne kostet landet omkring 70 prosent av sitt opprinnelige landområde og halvparten av befolkningen. Sårene etter traktaten er i alle høyeste grad ikke leget, selv etter 100 år, og flere beskriver det nærmest som et personlig traume. Dette er dermed en begivenhet landets nasjonalistiske president utnyttet til det fulle.
Victor Orbáns Ungarn
Etter at Victor Orbán kom til makten i Ungarn for andre gang i 2010, har han ført landet i en stadig mer nasjonalkonservativ retning. Hans parti Fidezs er et veldig høyreorientert parti, og har bidratt til en demokratisk svekking i landet, der særlig presse- og ytringsfriheten, samt LGBTQ-rettigheter er under sterkt press.
Ungarn ble medlem av EU i 2004, men har under Orbáns ledelse blitt kjent som bråkmakeren i unionen. Særlig har Orbáns tette forhold til Russlands president Vladimir Putin skapt hodebry for de andre europeiske lederne etter Russlands annektering av Krim i 2014.
Videre har Orbán tatt til orde for en svært restriktiv immigrasjonspolitikk. Mange husker nok hvordan han bygget en mur for å holde flyktninger ute under migrasjonskrisen i 2015. Han fører en retorikk der fremmedfrykt og antisemittisme står sentralt, og i de senere årene har han lagt stadig mer til rette for en revisjon av nasjonens historie.
Økt nasjonalisme
I februar 2020 presenterte Ungarns utdanningsminister det nye pensumet for de offentlige skolene. Pensumet er utarbeidet i hemmelighet, uten mulighet for innspill fra fagfolk. Myndighetene har imidlertid fra starten av prosessen vært åpne om at de ønsket et mer patriotisk pensum.
Pensumet er sterkt ideologisk og nasjonalistisk, der mye vekt legges på kampen for å holde Ungarn etnisk rent. Det fokuseres også på de historiske kampene mot de omkringliggende fiendestatene og tapet av Stor-Ungarn. På listen over obligatorisk lesning står også flere kjente høyreorienterte forfattere, som Albert Wass. Kritiker har selvfølgelig vært raske med å påpeke at et bakenforliggende motiv er å skape en fremtidig velgermasse som vil være stadig mer positive til regjeringens politikk.
Orbáns nasjonalistiske politikk har fått fornyet nasjonal forankring i forbindelse med markeringen av Trianon-traktaten som la premisset for dagens Ungarn. For der det er grenseendringer, er det som regel også grunnlag for både å hevde historisk urett. Dette legger grunnlaget for en politikk om å stå opp for en «fortapt minoritet» utenfor dagens grenser.
Østerrike-Ungarn
Dagens europakart er et resultat av utallige grenseendringer. Opp gjennom historien har vinneren av kriger underlagt seg nye territorier. Nye land har oppstått, mens andre har blitt visket ut. Noen av de største endringene på vei mot det kartet vi kjenner i dag, kom i kjølvannet av Den første verdenskrig.
Østerrike-Ungarn var en personalunion som eksisterte fra 1867 til 1918 i det som i dag er Østerrike, Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, store deler av Serbia og Romania, samt mindre deler av Italia, Montenegro, Polen og Ukraina. Østerrike og Ungarn var bundet sammen gjennom en felles hersker, men ble styrt separat gjennom egne parlament og grunnlover.
Landet var på den tiden å regne som en av Europas fem stormakter og er utgangspunktet for Orbáns nasjonalistiske drøm om Stor-Ungarn. Det var her Den første verdenskrig startet, med skuddene i Sarajevo. Under krigen var Østerrike-Ungarn delaktig i seieren på Østfronten. Landet regnes likevel sammen med Tyskland som den tapende part i krigen sett samlet.
Tilbakeslagene i krigen fremskyndte oppløsningen av dobbeltmonarkiet, og 1918 ble kong Karl 4 av Østerrike-Ungarn nødt til å abdisere etter press fra massene. Den 16. november 1918 ble Ungarn utropt til republikk og selvstendig fra Østerrike.
Trianon-traktaten
De aller fleste forbinder Versailles-traktaten med avslutningen på Den første verdenskrig. Dette var imidlertid kun én av flere parallelle traktater. De allierte inngikk nemlig separate avtaler med alle landene på den tapende siden. Slik Versailles-traktaten var avtalen mellom Tyskland og de allierte, var Trianon-traktaten avtalen med det nylig uavhengige kongeriket Ungarn.
Traktaten ble undertegnet i Grand Trianon-slottet i Versailles den 4. juni 1920. Den slo fast at det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet var opphørt. Som et resultat ble Ungarn offisielt en selvstendig stat og Stor-Ungarn gikk i oppløsning. Fordi landet var et multietnisk lappeteppe, måtte Ungarn avstå landområder. Resultatet var at Ungarn mistet omtrent 70 % av sitt territorium og om lag halvparten av sin befolkning til nabolandene.
Områder ble avstått til Tsjekkoslovakia, Romania, Jugoslavia, Østerrike og Polen. Traktaten var et rent diktat fra seierherrene og de ungarske forslagene om å avholde folkeavstemninger i de berørte landområdene og om at grensene skulle trekkes etter det Ungarn mente var de reelle etniske skillelinjer, ble avvist.
Slik Versailles-traktaten ble det for Tyskland, har dermed Trianon-traktaten blitt sett på som en nasjonal ydmykelse i Ungarn. Nasjonalistiske miljøer har helt siden 1920 hatt som kampsak å vinne tilbake de tapte territoriene. I de senere år er det særlig rettighetene til den ungarske minoriteten i Romania som har vært i fokus.
100 år senere er dermed markeringen av Trianon-traktaten en ypperlig anledning for Orbán til å underbygge fremstillingen av seg og sitt parti som nasjonens beskytter.
100 år senere
«Det er seierherrene som skriver historien» heter det ofte. Orbáns kritikere har imidlertid lenge anklaget ham for aktivt å skrive om historien slik at den passer inn i hans fremstilling av verden. Dette har for eksempel kommet til uttrykk gjennom fjerning av minnesmerker over sovjetisk undertrykkelse, i takt med at Orbán og Russlands president Putin har utviklet et nært forhold.
Trianon-traktaten er årsaken til at drøyt fem millioner etniske ungarere i dag bor utenfor landets grenser, og Orbán utnytter årets markering for å monopolisere det kollektive minnet, samt å promotere seg selv som den eneste kapabel til å forsvare nasjonens interesser. For eksempel bor det mange etniske ungarere i Transilvania som i dag ligger i Romania. Disse omtales i regimetro medier som «våre brødre som holdes gissel» under «den midlertidige okkupasjonen» av Transilvania av Romania.
Orbán introdusert i forkant av 100-årsmarkeringen flere symbolske handlinger for å understreke myndighetenes forpliktelse overfor ungarske minoriteter tapt under Trionan. For eksempel erklærte han nylig den 4. juni som «dag for nasjonal enhet» for å sørge over urettferdigheten ved Trianon, og EU-flagget på det ungarske parlamentet ble byttet ut med flagget til szeklerne, den ungarske minoriteten i Transilvania. I tillegg har Orbán åpnet for at alle etniske ungarere i det historiske området kan få ungarsk statsborgerskap.
I tillegg har Orbán bygget et enormt monument, kalt Nasjonal enhet, ved parlamentet i Budapest i anledning 100-årsmarkeringen. Dette inneholder blant annet en 100 meter lang rampe som leder til en evig flamme, og navnene til de 12 000 områdene som utgjorde det historiske Stor-Ungarn er gravert på veggene.
Drømmen om Stor-Ungarn
Orbáns fokus ved markeringen har uten tvil fått gjenhør hos de høyrepopulistiske miljøene i Ungarn der drømmen om en retur til Stor-Ungarn er høyst levende. Dette er mennesker som tror på et «Ungarn for ungarere» og som ønsker at landet igjen skal bli en ledende stormakt i Europa.
Alt snakket om Stor-Ungarn og traumet ved Trianon, skaper imidlertid også uro i forholdet til nabolandene. For blant andre Romania, Serbia, Kroatia og Slovakia markerte Trianon-traktaten den endelige slutten på Den første verdenskrig, og starten på nasjonsbyggingen. Dermed er den 4. juni for mange en festdag.
Ved flere anledninger har Orbán lagt ut et bilde av Stor-Ungarns historiske grenser på Facebook. Senest i mai 2020 ble kartet lagt ut i forbindelse med en lykkeønskning til studenter som skulle avlegge eksamen. Kroatias president Zoran Milanovic reagerte ved å oppfordre alle kroater til ikke å dele bilder av historiske kart der Kroatias territorium var betydelig større.
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, anklaget Ukraina Ungarn for å ha visst om de russiske planene på forhånd. Oleksij Danilov, leder av det nasjonale ukrainske sikkerhetsrådet, uttalte at Ungarn hadde planer om å annektere deler av det ukrainske Zakarpatska-fylket, der det bor en etnisk ungarsk minoritet. Disse anklagene ble avvist og fordømt av den ungarske regjeringen.
Det er liten grunn til å tro at Orbáns drømmer om et Stor-Ungarn vil lede til noen grenseendringer, eller at de utgjør noen trussel for nabostatene. Eneste unntak er kanskje i Romania, der Orbán i lang tid har vært pådriver for et selvstendig Transilvania.
Likevel blir Orbáns utspill brukt for å nøre opp under en allerede økende nasjonalistisk stemning. Det vil også skape økt politisk oppslutning som igjen gir mulighet for å gjennomføre sin høyrepopulistiske politikk. En ting er i hvert fall sikkert; 100 år senere er ikke allting glemt!