Hvor nærme er Sverige et NATO-medlemskap?  

Nesten ett og et halvt år etter Sverige valgte å søke medlemskap i NATO, står landet fortsatt på utsiden av alliansen. Den siste tiden har man likevel sett flere positive utviklingstrekk. Hvor langt unna er egentlig Sverige et NATO-medlemskap, og hvorfor har det tatt så lang tid? 

Mandag forrige uke skrev Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under på en protokoll om Sveriges NATO-medlemskap, hvor han også ba parlamentet om å stemme for et Sveriges innpass. Med det er Sverige enda et steg nærmere å få innpass i alliansen. Når avstemningen i det tyrkiske parlamentet skal finne sted er derimot ikke fastsatt. Dermed er Sverige nærmere et medlemskap enn noen gang tidligere. 

Tyrkisk motstand 

Som kjent har den største hindringen for et svensk medlemskap vært at Tyrkia og Ungarn har motsatt seg å slippe landet inn i alliansen. President Erdogan har begrunnet Tyrkias motvilje med å vise til det han har ansett som Sveriges manglende vilje til å slå ned på Det kurdiske arbeiderpartiets (PKK) utbredelse i landet. Han har blant annet beskyldt Sverige for å være en trygg havn for terrorister.

Recep Tayyip Erdogan har tidligere stilt en rekke krav til svenske myndigheter for å slippe Sverige inn i alliansen. Han har blant annet krevd utlevering av terrorsiktede kurdere som oppholder seg i Sverige. Et annet krav har vært at Sverige må oppheve vedtaket om å ikke selge våpen til Tyrkia. Bakteppet var at flere EU-land, inkludert Sverige, valgte å stanse all våpeneksport til Tyrkia i 2019 etter at tyrkiske soldater gikk inn i Syria for å angripe kurdiske styrker i landet.   

Den allerede spente situasjonen mellom Tyrkia og Sverige tiltok etter at demonstranter gjennomførte en rekke koranbrenninger i Stockholm i starten av 2023. Demonstrasjonene fant blant annet sted på utsiden av den tyrkiske ambassaden. Erdogan uttalte i februar 2023 at de ikke kom til å si ja til Sveriges inntreden i NATO, så lenge de tillot brenning av muslimenes hellige bok. Dette har skapt en stor debatt i Sverige om hvorvidt landet bør tillate koranbrenning som et politisk virkemiddel.  

Sveriges forsøk på å imøtekomme Tyrkia

Sverige på sin side har tatt en rekke grep for å forsøke å møte Tyrkias bekymringer. Allerede i september 2022 valgte svenske myndigheter å oppheve den fire år lange våpenembargoen, i tråd med Tyrkias krav. I myndighetenes pressemelding stod det at våpeneksporten ble gjenopptatt som en direkte konsekvens av Sveriges søknad om å bli med i forsvarsalliansen.  

I mai i år vedtok den svenske nasjonalforsamlingen en skjerpet terrorlov. Lovendringen forbyr deltakelse i terrororganisasjoner, selv om man f.eks. kun har bidratt med matlaging, transport av medlemmer, klargjøring av møtelokaler eller lignende. Den reviderte loven trådte i kraft 1. juni.  

I tillegg til en skjerpet terrorlovgivning, har Sverige også utlevert et PKK-medlem til Tyrkia. Dette etter at svensk høyesterett behandlet vedtaket og slo fast at utleveringen verken var i strid med svensk lov, eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den 35 år gamle mannen er tyrkisk statsborger og tidligere dømt for narkotikakriminalitet i Tyrkia i 2014, og dro til Sverige uten å ha sonet straffen ferdig. Mannen skal også ha forbindelser til PKK.    

Hvorfor har Tyrkia så mye makt i NATO?  

NATO består i dag av 31 medlemsland. Blant alle medlemslandene er det bare Tyrkia og Ungarn som ikke har godkjent Sveriges innpass i alliansen. Hvordan har Tyrkia og Ungarn, til tross for massivt flertall i alliansen, kunnet motarbeide et svensk medlemskap? 

Helt siden opprettelsen i 1949 har alliansen bygget på konsensusbaserte avgjørelser. Det betyr at alle medlemslandene må komme til enighet for å fatte en avgjørelse, noe som innebærer at alle land har like stor innflytelse over vedtakene i alliansen. Dermed har alle enkeltland, i dette tilfellet Tyrkia og Ungarn, anledning til å blokkere politiske avgjørelser de er uenige i.  

Fremgang i prosessen  

Til tross for mange utfordringer på veien, har man de siste månedene likevel sett positive utviklingstrekk når det gjelder Sveriges vei mot et medlemskap. Det første framskrittet så man under NATO toppmøtet i Vilnius (Litauen) i sommer. Der inngikk Sverige og Tyrkia, i samarbeid med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, en avtale om at Erdogan skulle fremme et forslag til det tyrkiske parlamentet om å godkjenne Sverige som NATO-medlem.  

Det skulle likevel ta flere måneder før den tyrkiske presidenten faktisk innfridde det han hadde lovet i Vilnius. Mandag forrige uke sendte Erdogan saken over til parlamentet for behandling, hvor han anbefalte parlamentsmedlemmene om å godkjenne Sverige som NATO-medlem. 

Nærmere enn noen gang, men..  

Det er ingen tvil om at Sverige aldri vært nærmere et NATO-medlemskap. Samtidig er det fortsatt enkelte ting som må på plass før Sverige kan ta plass i alliansen. Selv om Erdogan har anbefalt parlamentet om å stemme Sverige inn i alliansen, så har det ikke blitt fastsatt noen dato for når denne avstemningen skal finne sted. For øyeblikket er saken til behandling i den tyrkiske utenrikskomiteen, før den senere skal oversendes storkammeret (hovedorganet) i parlamentet.  

I tillegg til Tyrkia, har som nevnt også Ungarn vært til hinder for Sverige. Under en pressekonferanse forrige uke uttalte ungarske myndigheter at de ønsker en redegjørelse fra Sverige før de tar en endelig avgjørelse. I den samme pressekonferansen ble det også uttalt at det ungarske parlamentet tidligst kunne gjennomføre en avstemning 6. november.  

Det er med andre ord fortsatt usikkerhet knyttet til når Sverige blir sluppet inn i forsvarsalliansen. Det store bildet er likevel at man den siste tiden har sett en betydelig framgang i arbeidet med å få Sverige inn i NATO. Med betydelig press både fra USA og de øvrige NATO-landene, vil det trolig være krevende for Tyrkia og Ungarn å hale ut prosessen så mye lengre.