Etter 208 år ga Sverige i 2022 opp nøytraliteten og søkte NATO-medlemskap. På Sveriges nasjonaldag 6. juni, tar Folk og Forsvar et tilbakeblikk på hvor denne nøytraliteten kom fra, og hvordan den har utviklet seg.
Fra stormakt til nøytral
I middelalderen var Sverige en stormakt i Europa, både militært og økonomisk. På et tidspunkt styrte Sverige over hele Finland, store deler av Baltikum, og også enkelte områder i dagens Russland, Tyskland og Polen. Sverige var langt fra nøytrale, og involverte seg i mange kriger. Dette var både kriger med Danmark-Norge, men også større europeiske kriger som trettiårskrigen og den store nordiske krig.
Den svenske nøytraliteten oppstod etter Napoleonskrigene, der Sverige mistet Finland og fikk kontroll over Norge. Den nye svenske kronprinsen Karl Johan ønsket å holde Sverige utenfor de skiftende alliansene. Nå var målet å fremstå som en mer forutsigbar partner, også innenfor handel. I løpet av Napoleonskrigene hadde Sverige sluttet fred med sin tidligere erkefiende, Russland, og etter 1814 har Sverige ikke deltatt i noe kriger, med unntak av fredsbevarende styrker.
Sverige erklærte seg nøytrale under både første og andre verdenskrig. Denne nøytraliteten ble ikke krenket, til forskjell fra i Norge og Danmark. Like etter andre verdenskrig var det diskusjoner om et skandinavisk forsvarssamarbeid, istedenfor medlemskap i NATO. Disse førte imidlertid ikke frem, og en viktig grunn til dette var svenske krav om at samarbeidet skulle være basert på en tanke om nøytralitet. Dette likte Norge og Danmark dårlig, kun få år etter at den tyske okkupasjonen var over.
Hva går den svenske nøytraliteten ut på?
En leveregel for den svenske nøytraliteten har vært alliansefrihet i fred, nøytralitet i krig. Dette betyr at Sverige ikke velger side under en konflikt. Likevel, under den kalde krigen viste Sverige at de var tilhengere av vestlige ideer som menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet, uten at Sverige formelt tok parti med vestmaktene. Sverige ønsket å opprettholde gode forbindelser til både øst og vest under den kalde krigen.
Valget om å stå alene har ført til at Sverige har valgt å satse tungt på eget forsvar. Landet har også en sterk forsvarsindustri. I lang tid var Finland tett bundet opp mot Sovjetunionen med en vennskapsavtale som la tydelige rammer for finsk sikkerhetspolitikk. Finland ble derfor brukt som et argument for hvorfor Sverige måtte forholde seg nøytrale. Dette for at ikke Finland skulle bli stående alene.
Kritikk av nøytraliteten
Det kan være vanskelig å ikke velge side når det oppstår konflikt. Dette har Sverige også fått erfare. Spesielt under andre verdenskrig ble den svenske nøytraliteten tøyd langt, da Sverige tillot transport av tysk utstyr og sanitetspersonell gjennom landet. Dette var mens det pågikk kamper i Nord-Norge. Skjult blant sanitetssoldatene fantes det imidlertid også regulære styrker, noe svenskene fikk vite om. Dette stred mot nøytraliteten, og gjorde svenskene upopulære i Norge.
Også under den kalde krigen endte Sverige opp med å samarbeide med en av partene. Sverige samarbeidet med USA og Storbritannia om blant annet etterretning og materiell. Samtidig stod Sverige fritt til å kritisere amerikansk fremferd under Vietnamkrigen. Dette var en av fordelene med den svenske nøytraliteten.
Etter den kalde krigen
Etter Sovjetunionens fall har Sverige beveget seg mer og mer i retning et vestlig samarbeid. Fra 1994 ble både Finland og Sverige medlemmer av NATOs partnerskap for fred. Sverige pleiet også tette bånd til de baltiske statene, som de hadde gjort i mange hundre år før de tre landene ble innlemmet i Sovjetunionen. Sverige ble med i EU i 1995, og har innad i unionen tatt del i forsvarssamarbeid. Fra og med 2009 hadde Sverige og de andre nordiske landene samarbeidet tett gjennom NORDEFCO-samarbeidet. Denne utviklingen bragte Sverige lenger unna den absolutte nøytraliteten, men landet fortsatte med å være alliansefrie.
Sverige opplevde flere krenkelser av sin suverenitet da russiske ubåter opererte i svensk farvann i Østersjøen, og diplomatiske protester førte ikke fram. Den russiske krigføringen i Georgia i 2008 og i Ukraina fra 2014 har i stor grad bidratt til at Sverige har knyttet tettere bånd til NATO-landene. Sverige videreutviklet sitt samarbeid bilateralt og i NATO, og gjeninnførte verneplikten fra 2018. Det var likevel stor motstand mot å gå inn i NATO i den svenske befolkningen helt frem til Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Det var likevel ikke den eneste grunnen til at Sverige valgte å oppgi nøytraliteten. Finland hadde allerede i 2021 indikert at de var interesserte i et NATO-medlemskap, noe som ville få konsekvenser for Sverige. I tillegg har Sverige siden den kalde krigen redusert sitt forsvarsbudsjett, som de fleste andre land i Europa. Derfor ville det bli vanskeligere å stå alene og støtte seg på sitt eget sterke forsvar i 2022 en i 1949.
Hva vil NATO-medlemskapet bety?
Utover den kalde krigen oppstod det en slags forestilling i Sverige om at det å forbli nøytrale var en mer moralsk handling enn å velge side. De to partene, USA og Sovjetunionen, var til en viss grad to sider av samme mynt. Det å være nøytral ble knyttet sammen med det å være svensk. Derfor vil det være en stor endring for Sverige når landet trer inn i NATO.
Det gjenstår å se hva slags medlem Sverige vil være. Sverige har, som resten av Norden, vært skeptiske til atomvåpen og støttet nedrustning. Dette kan bli noe Sverige ønsker å fortsette å jobbe med. På en måte er Sveriges NATO-medlemskap en videreføring av en situasjon som har eksistert siden middelalderen, der Sverige ønsker å spille en rolle i Østersjøen, og ser med bekymring på Russland.