Denne uken vil mye avklares når det kommer til spørsmålet om NATO-medlemskap for Sverige og Finland. Men det er mange parter som har noe de skulle ha sagt i prosessen.
På disse tider i fjor var NATO-spørsmålet knapt mer enn en teoretisk øvelse for spesielt interesserte i våre naboland Sverige og Finland. Både Sverige og Finland valgte nøytralitet som sin sikkerhetspolitiske strategi etter Den andre verdenskrig, og få trodde at dette ville endre seg med det første. Finland, med sin turbulente 1300 km lange grense mot Russland, har hatt spesielle hensyn å ta. Sverige og Finland har i stedet søkt seg stadig nærmere hverandre i et tett integrert forsvarssamarbeid. Men Russlands rasling med sablene utover høsten satte NATO-debatten stadig høyere på agendaen.
Med drahjelp fra Putin?
Den 17. desember i fjor la president Putin fram en omfattende kravliste til NATO. Den inkluderte et krav om å stoppe enhver utvidelse av alliansen, ikke bare for Ukraina og andre tidligere østblokk-land, men også for alle andre. Dette fikk alarmklokkene til å ringe for alvor hos våre nordiske naboer. Politisk ledelse i begge land sa klart i fra at om at deres sikkerhetspolitiske valg ikke ble tatt i Kreml, men av deres egne demokratiske institusjoner.
Det var imidlertid først med den russiske invasjonen av Ukraina den 24. februar i år at det virkelig ble fart på prosessen. Det ble tydelig at bruken av rå militærmakt ikke var et tilbakelagt kapittel i Europas historie. Oppslutningen om et medlemskap i NATO økte i både den svenske og den finske befolkningen. Politikere i alle partier satte saken høyt på dagsordenen. Flere sentrale politikere har nå stått fram og bekreftet at de har endret syn. Dette inkluderer Sveriges forsvarsminister, Peter Hultquist, som for bare noen måneder siden erklærte sin motstand mot et svensk NATO-medlemskap. Tidligere denne uka var tonen imidlertid en helt annen. I et intervju med Sveriges Radio var forsvarsministeren tydelig på at et svensk og finsk NATO-medlemskap vil styrke den nordiske sikkerheten.
Travle dager for Sverige og Finland
Mye skjer de nærmeste dagene. På tirsdag erklærte forsvarskomiteen i det finske parlamentet at et NATO-medlemskap er den beste løsningen for å styrke landets sikkerhet. I morgen, torsdag 12. mai, skal Finlands president Sauli Niinistö kunngjøre sitt syn på et finsk NATO-medlemskap. Det er ventet at Finlands statsminister Sanna Marin vil gjøre det samme kort tid etter. Lørdag den 14. mai skal det sosialdemokratiske partiet ha møte, og avgjøre partiets holdning til spørsmålet. En eventuell søknad vil ha bred støtte i folket. På den siste meningsmålingen foretatt av finske YLE støttet hele 76% av de spurte et finsk NATO-medlemskap.
I Sverige foregår en tilsvarende prosess. Regjeringspartiet Socialdemokraterna har tidligere vært imot et svensk NATO-medlemskap. Nå diskuteres imidlertid saken på nytt, og partiet er ventet å gi beskjed om sitt syn på et svensk NATO-medlemskap førstkommende søndag 15. mai.
Sverige og Finland er tett integrert, og det er utvilsomt en styrke om de to landene vil kunne samordne sine søknader. Over helgen har Finlands president Sauli Niinistö planlagt et statsbesøk i Sverige 17. og 18. mai. Mange spekulerer i om Sverige og Finland har planer om å komme med en felles erklæring i forbindelse med dette møtet, dersom begge land har bestemt seg for å søke medlemskap.
Rask prosess i NATO
Om Sverige og Finland bestemmer seg for å søke medlemskap, vil det sannsynligvis være en enkel prosess å starte forhandlingene med NATO. Begge land har samarbeidet tett med NATO i en årrekke, og det er få militærtekniske utfordringer med å ta skrittet over i medlemskap.
Diplomatisk er det også bred støtte i NATO til en søknad fra de to landene. De er begge to stabile, demokratiske land, med sterke forsvar. Ingen av dem er involvert i noen pågående konflikter som kan destabilisere det euro-atlantiske området.
NATO har allerede sagt at eventuelle søknader vil kunne behandles raskt. Begge søkerland må imidlertid ha minst ett formelt forhandlingsmøte med alliansen. Deretter kan NATO utforme en invitasjon, som må ut til ratifisering, altså godkjenning, hos alle de 30 eksisterende medlemslandene. Alle avgjørelser i NATO må være enstemmige. Når alle har ratifisert, kan de nye landene formelt tre inn i alliansen. Som medlemsland omfattes de da også av sikkerhetsgarantien som ligger i NATO-traktatens artikkel V.
NATOs toppmøte i juni
Om prosessen går raskt nok, kan de to landene delta som fullverdige medlemmer på NATOs toppmøte i Madrid. Det skal gå av stabelen den 29. – 30. juni i år. Dette er et viktig møte, da det bl.a. skal vedtas et nytt strategisk konsept for alliansen. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vil nok prioriteringene kunne bli noe annerledes enn det man trodde da arbeidet med det nye konseptet startet opp. Forsvar av medlemslandenes territorium er igjen på toppen av agendaen.
For Norges del vil en allianse som inkluderer også Sverige og Finland bety et sterkere NATO i nord, noe som også er positivt for Norges sikkerhet.