4. april ble Finland NATOs 31 medlem, noe som ville vært utenkelig for kun få år siden. Hvorfor har Finland gitt opp sin alliansefrie politikk og hvor mye ekstra styrke fikk NATO med Finland som medlem? Og hva betyr dette for Norge?
Finsk sikkerhetspolitikk frem til 2014
De nordiske landene valgte forskjellige strategier for å sikre sin suverenitet etter andre verdenskrig. Danmark og Norge som opplevde okkupasjon, valgte å sikre seg gjennom allianse. De ble dermed to av de tolv første NATO land ved opprettelsen i 1949. Sverige som var nøytral under andre verdenskrig, valgte å fortsette å være nøytral og alliansefri.
Finland derimot, var i en særstilling. Deres lange og turbulente fortid med Russland og senere Sovjetunionen, nådde et bunnpunkt mot slutten av andre verdenskrig. Etter et sviende nederlag mot Sovjetunionen ble Finland nærmest presset til å signere den såkalte «Vennskaps-, Samarbeids-, og bistandsavtalen». Denne avtalen la klare begrensinger på Finland som en selvstendig nasjon, men garanterte for fortsatt suverenitet. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 sa Finland opp denne avtalen. Finland fortsatte å ha et forhold til Russland som baserte seg på at de ikke skulle inngå noen forsvarsallianser og unngikk å provosere Russland. Men 2014 endret alle forutsetningene seg.
Finsk sikkerhetspolitikk etter 2014
Finland ble med i Partnership for Peace (PfP) programmet i allerede i 1994 og har deltatt i flere NATO ledede operasjoner i utlandet. Finland var så nærme man kan komme NATO uten å være medlem.
Etter Russlands annektering av Krym-halvøya i 2014, var det flere utsagn fra både Putin og hans administrasjon som indirekte truet Finland fra å nærme seg NATO enda mer.
Russland økte krenkingen av Finlands luftrom med jagerfly. Nedlagte russiske militærbaser ved Finlands grense ble gjenåpnet og det ble avholdt store russiske militærøvelser hvor de trente på å invadere de finske Ålands-øyne.
Som reaksjon på dette styrket Finland samarbeidet med naboene i nord gjennom NORDEFCO i tillegg til å inngå egne avtaler med både Storbritannia (JEF) og USA. Tradisjonelt har det finske folket vært mot å gå inn i NATO. Men dette endret seg etter hvert som Russland ble oppfattet som mer ustabil. I 2017 viste meningsmålingene at kun 19% av finnene ønsket NATO medlemskap. Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 viste nye meningsmålinger at 76% ønsket at Finland skulle bli NATO medlem. Dette førte til en endring i Finsk sikkerhetspolitikk som til slutt endte i NATO medlemskap.
Finlands trusselbilde
Russlands invasjon av Ukraina forsterker bildet av en ustabil nabo som har visst vilje til å bruke militærmakt for å få gjennom sin vilje. Finland har, som nevnt, vært i krig med Russland/Sovjetunionen tidligere og det har satt sine spor i det finske samfunnet. Finland har 1340 kilometer grense mot Russland (Norge har til sammenligning 197km). Det meste av denne grensen er i tynt befolkede områder og med et geografisk område som er vanskelig å manøvrere militært.
Likevel er det store områder som er passerbare og som trengs å forsvares. I disse områdene har Finland opplevd en økende illegal innvandring. Dette toppet seg i 2015, på samme måte om Norge opplevde på Storskog. Frykten er at Russland skal bruke illegal innvandring som en hybrid krigførings taktikk. Dette er en taktikk Polen tidligere har beskyldt Belarus for å gjennomføre. Finland bygger nå et 3 meter høyt gjerde på 200 kilometer på de mest utsatte områdene langs grensen.
Det er dog en invasjon på linje med den Russland gjennomfører i Ukraina, som er Finlands største bekymring. I tillegg vil Finland nå være den nærmeste allierte til de baltiske statene. Dermed må de også regne en trussel mot de baltiske statene som en trussel mot Finland.
Finlands militære kapasiteter
Finland har, i motsetning til de andre nordiske landene, ikke redusert sitt forsvar etter Sovjetunionens fall. Som alliansefri stat har de et større ansvar for egen sikkerhet. Finland har dermed bygd opp en betydelig militær styrke. En som skulle både avskrekke, men også gjøre betydelig skade dersom noen forsøkte å invadere Finland.
Tallenes tale
De har holdt på mobiliseringskonseptet og med sine 5,5 millioner innbyggere, har de i fredstid en militær styrke på 24 000 soldater som i krigstid kan økes til 280 000. I tillegg har de en reserve på 900 000 soldater, noe få land i Europa man måle seg med. De har dessuten NATOs største artillerikapasitet med sine 1500 kanoner, raketter og missilsystemer. Dette er mer enn Tyskland, Norge, Polen og Sverige har til sammen. Det er her verdt å nevne at Finland ikke har ratifisert klasevåpenkonvensjonen av 2008 som forbyr klaseammunisjon. Og mye av artilleriammunisjonen Finland har, klassifiseres som klasevåpen. Norge har nettopp bestemt å kjøpe inn 54 stridsvogner av type Leopard 2A7. Disse skal erstatte de 36 av type Leopard 2A4, som er 40 år gamle. Til sammenligning har Finland 100 Leopard 2A4 og 100 Leopard 2A6.
I tillegg har den finske hæren over 200 kampvogner og mer enn 1000 pansrede kjøretøy. Det finske luftforsvaret har i dag 55 amerikanske F-18 jagerfly. I løpet av de nærmeste årene vil disse vil bli byttet ut med 64 fly av type F-35. Det samme flyet som Norge har kjøpt 52 av. I tillegg har Finland en robust marine som skal oppgraderes med nye fartøy de nærmeste årene.
Et samfunn i beredskap
Fordi Finland har basert seg på å forsvare seg alene mot en mulig motstander, er hele samfunnet en del av krigsinnsatsen. Altså et totalforsvar. Norge har et totalforsvar som er basert på frivillighet og velvilje. I Finland har styresmaktene stilt krav om lager av medisinsk utstyr, drivstoff, matvarer m.m. Det er også stilt krav til utbyggere om å inkludere bomberom på større prosjekter. Og selskaper som har kontroll over blant annet kritisk infrastruktur er nødt til å ha oppdaterte og realistiske kriseplaner og blir jevnlig kontrollert og testet.
Det er altså ingen hvem som helst som nå har blitt medlem i alliansen.
Konsekvensene for Norge
Finlands inntreden i NATO har konsekvenser for Norge. Den mest åpenbare er at flere land i Norden nå står mer samlet i NATO. Dette vil også forsterkes når Sverige etter hvert blir medlem. Forsvarssamarbeidet mellom Norge og Finland, har vært bra, men også utfordrende siden Finland har stått utenfor NATO. Dette samarbeidet vil nå intensifieres og øke i omfang. Å kunne benytte seg av Finlands omfattende ressurser i nord i tilfelle et angrep på Norge er en enorm fordel. Det vil kunne forlenge Norges utholdenhet i påvente av andre allierte forsterkninger, som USA.
Norges utfordring
Dog går en allianse begge veier og Norge må dermed også være forberedt på å kunne bidra til å forsvare den 1340 kilometer lange grensen mellom Finland og Russland.
Norge har tradisjonelt vært ansett som NATO i nord. Denne statusen har vi nytt godt av under den kalde krigen, blant annet med økonomisk støtte fra USA. Selv om fokuset på nordområdene ble noe redusert etter den kalde krigen, så var det fortsatt Norge man lyttet til hva angikk NATOs forhold til Russland i nord. Med Finlands inntreden, vil dette sannsynligvis endres. I og med Finlands lange forhold til Sovjetunionen og senere Russland, så vil det være naturlig at de blir de nye «ekspertene» i NATO når det kommer til Russland.
Siden fokuset til Finland ligger i Østersjøen, i likhet med de baltiske statene og snart Sverige, så må Norge jobbe hardere for å opprettholde NATOs fokus til Nord-Atlanteren. Det vil dermed legge et økt press på Norge om å oppfylle NATO sitt krav til å bruke 2% av bruttonasjonalproduktet til Forsvaret. Finland har allerede meldt at de kommer til å bruke 2,3% i 2023.
Et annet aspekt er utviklingen i den Europeiske Unionen (EU). Med Finland (og etter hvert Sverige) i NATO, så vil et stort antall NATO land også være medlem av EU, ikke minst gjelder dette Norden siden også Danmark er medlem av både EU og NATO. EU har i de senere årene hatt et økt fokus på å være en sikkerhetsaktør i Europa. EU har også andre og flere verktøy å spille på en NATO, som er en ren militær forsvarsallianse. Det kan dermed tenkes at det vil bli en ny oppgavefordeling i Europa mellom EU og NATO en gang i fremtiden.
Norge må forberede seg på de nye sikkerhetspolitiske omgivelsene. Selv om Finlands inntreden i NATO er meget positivt, vil det også kunne føre med seg nye problemstillinger som Norge må være forberedt på å håndtere.
