Den 11. og 12. juli 2023 ble Vilnius, Litauens hovedstad, arenaen for et historisk NATO-toppmøte. På møtet samlet verdensledere fra 31 medlemsland og deres samarbeidspartnere seg for å diskutere veien videre for alliansen.
Møtet ble planlagt med et ønske om å vedta nye regionale forsvarsplaner, bekrefte forsterket støtte til Ukraina, og debattere Sveriges potensielle NATO-medlemskap. Det var også første gang at Finland deltok som fullverdig medlem. Dette toppmøtet markerte et sentralt øyeblikk da Sverige endelig, kvelden før møtets start, fikk et ja fra Tyrkia til å bli medlem i NATO.
Et sterkere NATO
Sveriges inntreden i NATO markerer en viktig milepæl for både alliansen og det nordiske samholdet. Med alle fem nordiske land som medlemmer står NATO sterkere og mer samlet enn noen gang. Representanter fra Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea deltok også på møtet, en indikasjon på NATOs globale rekkevidde og innflytelse. I en tid der spenninger med både Kina og Russland er økende, kan disse forsterkede internasjonale båndene være avgjørende for å opprettholde global stabilitet og sikkerhet.
I tillegg ble NATOs vilje til å styrke sin kollektive forsvarsevne satt i fokus under toppmøtet i Vilnius. For første gang siden den kalde krigen vedtok alliansen nye regionale forsvarsplaner. Disse planene reflekterer det stadig skiftende sikkerhetslandskapet verden står overfor, og de er utformet for å sørge for at hver region er forberedt om det skulle oppstå kriser eller krig. Forsvarsplanene innebærer en ny styrkestruktur og en ny regional kommandostruktur, og de krever økte investeringer fra medlemslandene. Norge har på sin side besluttet å nå NATOs to-prosent-mål innen 2026 gjennom en klar og fast plan.
Sammen med Ukraina
Et annet viktig moment for toppmøtet i Vilnius er å vise solidaritet og støtte til Ukrainas forsvarskamp mot Russland. Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, deltok på møtet og uttrykte et sterkt ønske om en klar og tidfestet plan for Ukrainas inntreden i NATO. Alliansens nåværende 31 medlemmer bekrefter til presidenten et fremtidig medlemskap, men ikke før krigen med Russland er over og de allierte er enige om at betingelsene er oppfylt. Selv om Zelenskyi ikke fikk noen tidsfestet plan, besluttet NATO å fjerne kravet om en handlingsplan, noe som korter ned prosessen til en «ett-trinns prosess». Generalsekretær Stoltenberg understreker at Ukraina er nærmere et NATO-medlemskap enn noen gang før.
Videre var det viktig for NATO å illustrere at de står sammen med Ukraina i deres kamp for frihet. Partene vil fortsette å stå sammen og samarbeide i NATO-Ukraina-rådet, en møteplass hvor de kan diskutere og bestemme som likeverdige. Toppmøtet ga videre enighet om å gi langsiktig sikkerhetshjelp med nye sikkerhetsgarantier og militær støtte. Landet har et stort behov for støtte og materiell og Norge valgte å øke den nåværende støtten for 2023 med 2,5 milliarder kroner. Norge gir i tillegg 300 millioner kroner til NATOs støttefond for Ukraina. Sammen med støtten fra også andre NATO-land gir dette tydelige signaler om at Ukraina er tettere knyttet til forsvarsalliansen.
NATO-senter for undersjøisk infrastruktur – en seier for Norge
Norge gikk tidligere sammen med Tyskland om å fremme et ønske om å styrke NATOs samarbeid om undersjøisk infrastruktur. NATO har på toppmøtet bekreftet deres støtte med å vedta å opprette et NATO-senter for kritisk undersjøisk infrastruktur. Videre vil de også ha et samarbeid med EU om den private industrien. Dette steget er et særlig viktig for Norge som Europas største leverandør av gass.