På en øy i Middelhavet pågår en av FNs lengstvarende fredsoperasjoner. Siden 1974 har Kypros vært delt i to etter at Tyrkia invaderte den nordlige delen av øyen.
Kypros forbindes kanskje først og fremst med sol, strender og krystallblått hav. Øya er et populært reisemål for nordmenn. Bak ferieidyllens fasade skjuler det seg imidlertid en betent og langvarig konflikt.
I mer enn fire tiår har Kypros vært delt i en gresk-kypriotisk del og en tyrkisk-kypriotisk del. Tross gjentatte forsøk, har det fremdeles ikke blitt funnet noen løsning på konflikten. Selv om konflikten startet i 1974, går striden om Kypros lenger tilbake enn det.
Veien til selvstendighet
Opp gjennom historien har øyen Kypros, med sin sentrale beliggenhet i Middelhavet, vært kolonisert og kontrollert av flere ulike imperier. Den greske styreperioden satte særlig stort avtrykk. Størstedelen av befolkningen har gresk som sitt morsmål og båndene til Hellas har forblitt sterke.
I 1570 invaderte Det osmanske riket øyen, og Kypros ble innlemmet i riket. Den tyrkiske innvandring til Kypros økte i denne perioden. Tyrkerne bosatte seg hovedsakelig nord på øyen. Etter hvert ble det dermed to språklige og kulturelle folkegrupper som dominerte på Kypros – grekere og tyrkere.
På slutten av 1800-tallet overtok Storbritannia administrasjonen av Kypros. Øyen forble likevel en del av Det osmanske riket som til gjengjeld skulle få beskyttelse av Storbritannia i tilfelle russisk angrep. Under første verdenskrig valgte Det osmanske riket å gå inn i krigen på Tysklands side mot de allierte. Dette inkluderte Storbritannia, og Storbritannia valgte derfor å annektere Kypros.
Kypros ble en britisk koloni, men motstanden mot kolonimakten var stor. Mange kyprioter jobbet for at Kypros heller skulle innlemmes i Hellas. Etter flere år med voldelige sammenstøt ga Storbritannia opp landet, og Kypros ble selvstendig i 1960.
Borgerkrig og invasjon
Makten på Kypros ble fordelt mellom gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter. Det tilkom imidlertid raskt samarbeidsproblemer mellom de to folkegruppene. Undergrunnsbevegelser på begge sider forberedte seg på voldelige aksjoner, og spenningene økte.
Innen 1964 var det brutt ut borgerkrig på Kypros. På gresk-kypriotisk side opererte halvmilitære grupper som ønsket union med Hellas. Den tyrkisk-kypriotiske minoriteten ønsket indre selvstyre. FN opprettet en fredsbevarende styrke, UNFICYP, som følge av urolighetene. Denne befinner seg i landet den dag i dag.
Presidenten på Kypros, Makarios, fortsatte å arbeide for et selvstendig og forent Kypros. Samtidig vokste misnøyen mot presidenten. I 1974 ble Makarios avsatt i et statskupp. Kuppet ble utført av den kypriotiske nasjonalgarden med støtte fra militærjuntaen i Hellas.
En ny president med støtte i Athen ble innsatt. I frykt for at Hellas ville innføre en union med Kypros, gikk tyrkiske styrker til invasjon av øyen for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen. FN-styrken som allerede var til stede i landet klarte ikke å stoppe Tyrkias framrykning. Områdene nord for det som siden har blitt kjent som Attila-linjen kom under tyrkisk okkupasjon.
Den delte middelhavsøyen
Siden 1974 har dermed Kypros i praksis vært delt i to, både geografisk og etnisk. Omkring 180,000 gresk-kyprioter rømte fra nord til sør, og 45,000 tyrkisk-kyprioter rømte motsatt vei i forbindelse med delingen. Den greske delen dekker i dag omkring 70 prosent av landet, mens den tyrkiske delen er omkring 30 prosent.
I 1983 erklærte den tyrkiske delen av øyen seg selvstendig under navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Dette anerkjennes kun av Tyrkia. Området defineres av FN og alle andre land som en okkupert del av Kypros. Den greske delen av Kypros beholdt statusen som den legitime selvstendige kypriotiske republikken etter delingen. Det er den som representerer Kypros i internasjonale organisasjoner som FN.
Attila-linjen, eller Den grønne linjen, er en demilitarisert buffersone som administreres av FN. Mellom 2014 og 2016 bidro Norge for første gang i fredsstyrken på Kypros da generalmajor Kristin Lund var sjef for UNFICYP, og i underkant av ti norske offiserer bidro til styrken.
Forsøk på fred
I de mer en fire tiårene som har gått siden delingen, har det vært flere meklingsforsøk. Foreløpig har ingen klart å finne en enighet om framtiden til øyen. Da Kypros søkte om medlemskap i EU på 1990-tallet fikk forhandlingene om å forene de to delene medfart, ettersom Tyrkia på det tidspunktet også aspirerte om EU-medlemskap.
I 2002 la FNs generalsekretær Kofi Annan fram et fredsforslag. Denne refereres ofte til som Annan-planen. Denne innebar at landet ville bli en føderal forent republikk mellom to stater med en sentral regjering. Begge partene stilte seg i utgangspunktet positive til planen. Men, det var motstand særlig i det tyrkisk-kypriotiske nord, ettersom dette området ville reduseres som del av avtalen.
I 2004, i forbindelse med at Kypros skulle bli tatt opp som medlem av EU, fikk kyprioter stemme over Annan-planen. Tyrkisk-kypriotene stemte ja til avtalen, i stor grad fordi det ville være deres eneste mulighet til å bli en del av EU. Gresk-kypriotene stemte derimot nei, noe som førte til at det var flertall for å forkaste avtalen. I 2004 gikk dermed kun den internasjonalt anerkjente gresk-kypriotiske delen av Kypros inn som medlem av EU.
Ringvirkninger av konflikten
Kypros-konflikten har hatt stor påvirkning på regionale organisasjoner. Siden 2004 har Tyrkias muligheter til å bli en del av EU kunnet blokkeres av Kypros, som har vetorett i forhandlinger om nye medlemmer av unionen. Samtidig blir Kypros blokkert fra både NATO medlemskap og deltakelse i NATOs Samarbeid for fred (PfP) av Tyrkia.
Dette har i praksis gjort mye av det strategiske samarbeidet mellom EU og NATO umulig å gjennomføre. I tillegg har Kypros-konflikten vært en verkebyll internt i NATO ettersom to av alliansens medlemmer – Hellas og Tyrkia – står på hver sin side i en lettantennelig konflikt.
Utfordringer for fred
Fredsforhandlinger pågår fremdeles i regi av FN med rot i Annan-planen. Selv om det er generell enighet om at øyen skal gjenforenes, er det stor uenighet om hvordan dette skal gjennomføres. En av hovedutfordringene er å bli enige om hvor grensen skal gå mellom de to statene.
Det hersker liten tvil om at den tyrkisk-kypriotiske delen vil måtte gi fra seg landområder. Det er fordi tyrkisk-kypriotene utgjør en mindre del av befolkningen enn deres nåværende landområde tilsier. Nøyaktig hvor mye land de må gi fra seg er imidlertid omstridt.
Et annet viktig spørsmål er hva som skal skje med eiendommene til tyrkisk- og gresk-kyprioter som flyktet fra hjemmene sine i forbindelse med statskuppet og invasjonen i 1974. Dette spørsmålet handler også om de som mistet eiendom har rett på kompensasjon. Det er også knyttet usikkerhet til om tyrkere som har bosatt seg i Nord-Kypros etter 1974 skal få rett på kypriotisk statsborgerskap.
Tilslutt må det også bli enighet om hvordan et nytt parlament skal settes sammen og hvordan det skal styres. Mellom 2014 og 2017 ledet Espen Barth Eide, tidligere norsk forsvarsminister og utenriksminister, fredsforhandlingene i rollen som FNs spesialutsending for Kypros.
Nye strider
De siste par årene har funnet av olje- og gassforekomster i det østlige Middelhavet gjort konflikten over Kypros brennaktuell. Både Hellas og Tyrkia gjør krav på overlappende havområder, og Kypros står i sentrum av konflikten.
Tyrkia og Nord-Kypros mener at kypriotiske olje- og gassressurser må deles likt mellom både Nord- og Sør-Kypros. Da et amerikansk selskap satte i gang gassboring i samarbeid med den kypriotiske regjeringen, gikk Tyrkia på offensiven. I mai 2019 annonserte Tyrkias president Erdogan at landet vil begynne gassboring i havområder som Kypros regner som en del av sin økonomiske sone. Dette øker spenningene i området betraktelig.
Både USA og EU har bedt Tyrkia om å utvise tilbakeholdenhet, og å respektere Kypros sin suverenitet. Den tyrkiske presidenten har på sin side uttalt at han forventer at NATO støtter Tyrkias rettigheter i Middelhavet. Denne konflikten føyer seg inn i en rekke uoverensstemmelser mellom NATO og Tyrkia de siste årene.
Som følge av denne konflikten, har imidlertid Tyrkia og Hellas nylig gått med på å starte nye samtaler angående Kypros. Hvor disse vil lede er imidlertid uvisst. Håpet er likevel at Middelhavets frosne konflikt kan løses en gang for alle.