Fotball og sikkerhetspolitikk i 2026

VM i fotball er for fullt i gang og i kveld spiller det norske herrelandslaget sin første kamp i VM på 28 år. Det kan alle nordmenn glede seg over, men utenfor banen er det også mye som skjer. Sport og idrettsarrangement har i mange tiår vært viktige verktøy for å vise styrke og for å forme hvordan verden ser et land, men i 2026 er det tydeligere enn på lenge.

Fotball-VM er ikke bare verdens største idrettsarrangement. Det er en arena der både stormakter og autoritære stater viser hvem de er, hvem de samarbeider med, og hvilken plass de mener de skal ha i verden. For et vertsland gir noen uker med oppmerksomhet foran et publikum på flere milliarder en mulighet til å forme sitt eget bilde utad som er vanskelig å få på andre måter.

Den omdiskuterte fredsprisen

Hvis man vil forstå hva slags mesterskap dette er, kan man se på hva som skjedde da gruppene skulle trekkes. FIFA annonserte i november en helt ny pris, FIFAs fredspris. Den 5. desember 2025, i Kennedy Center i Washington, ga FIFA-president Gianni Infantino prisen til USAs president, Donald Trump. FIFA har ikke gjort rede for hvordan Trump ble valgt og Infantino forsvarte avgjørelsen med at Trump objektivt sett fortjente den. Trump hadde måneden før blitt forbigått av den norske Nobelkomiteen, som ga fredsprisen til den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado. Trump skapte mye oppstyr på grunn av det og mente han selv fortjente prisen.

FIFA har i mange år sagt at idrett og politikk skal holdes adskilt, og spillere får bøter for å vise politiske budskap på banen. At organisasjonen selv gir en helt ny fredspris til en sittende statsleder, på et arrangement den styrer, er umulig å forene med det prinsippet.

Krigen i Iran

Dette handler ikke bare om en fredspris. Det handler også om en pågående krig. 28. februar 2026 gikk USA og Israel til angrep på Iran, og drepte blant andre lederen av Iran, Ayatollah Ali Khamenei. Bombingene har fortsatt frem til starten av mesterskapet.

Iran kvalifiserte seg tidlig til VM og skal etter planen spille tre kamper i USA. Etter angrepene insisterte Iran på at de ikke trekker seg fra turneringen, men de nektet å spille kampene på amerikansk jord og ba om å få flyttet dem til Mexico. Trump på sin side sa at det kanskje ikke var passende for iranerne å spille, av hensyn til deres egen sikkerhet. Iran svarte med at det heller var USA som burde utestenges fra sitt eget VM. Rett før turneringen startet, nektet USA å gi visum til flere på det iranske landslaget.

Begge partene bruker VM som et virkemiddel til å oppnå politiske målsetninger både nasjonalt og internasjonalt. Ved å utnytte oppmerksomheten VM får, kan begge landene forme fortellingen om krigen, og det sier en god del om hvor tett fotballen henger sammen med storpolitikken akkurat nå.

Russlands utestengelse

Samtidig er det verdt å merke seg hvordan FIFA håndterer en annen krig. Russland var vertsnasjon for VM i 2018, men ble utestengt fra all internasjonal fotball etter invasjonen av Ukraina i februar 2022, og har stått utenfor siden. Det viser at FIFA kan bruke fotballen politisk når viljen er der, og at utestengelse er et virkemiddel som finnes.

Men her har det skjedd noe. I et intervju i februar 2026 sa Infantino at FIFA og UEFA «definitivt» bør vurdere å oppheve forbudet mot russiske lag, fordi det etter hans mening ikke har oppnådd noe annet enn mer frustrasjon og hat. Kreml ønsket uttalelsene velkommen. Ukrainas idrettsminister Matvii Bidnyi kalte dem uansvarlige, og sa at de løsriver fotballen fra en virkelighet der barn blir drept.

Det vi ser er hvor involvert politikk og sikkerhetspolitikk er i fotballen. Uansett om det brukes som et virkemiddel for å straffe et land som starter en krig eller om det brukes for å vise et land i et positivt lys internasjonalt.

Midtøsten som kroneksempel

Også statene i Midtøsten har forstått hva et VM kan brukes til. Saudi-Arabia er tildelt VM i 2034, og kritikere kaller det sportsvasking, altså å bruke idrett til å lede oppmerksomheten bort fra politiske overgrep. Saudi-Arabia selv beskriver det som et verktøy for å skape endring. Det er det samme argumentet Qatar brukte foran VM i 2022, og endringene mange håpet på lot i stor grad vente på seg. Poenget for disse landene er ikke fotballen i seg selv, men hvilken plass de får på den internasjonale scenen, og hvordan andre ser på dem.

Hva betyr dette for Norge?

Norge er verken en stor aktør i internasjonal fotball eller vertsland. Men det norske herrelandslaget spiller for første gang siden 1998, og gjør det i en verden som er mer urolig enn på lenge, med krig i Midtøsten og Europa, og en amerikansk utenrikspolitikk som er mer uforutsigbar enn før.

For de fleste av oss er VM først og fremst en folkefest, og det er lov å glede seg over den. Men det er verdt å huske at den samme turneringen brukes aktivt av vertslandet til å vise styrke, at ett av deltakerlandene er i krig med verten, og at den som styrer fotballen også er med på å forme fortellingen om hvem som hører til i det gode selskap. Idretten har aldri vært et nøytralt rom, og dette VM viser hvor lite nøytralt det egentlig er. Det vi kan gjøre, er å se det for det det er, i stedet for å late som at fotball bare er fotball.