Flyktningkrisen i Europa

I 2015 risikerte rekordmange mennesker livet for å komme til Europa. Det ble starten på den største flyktningkrisen siden Den andre verdenskrig.

2015 ble et rekordår hva gjelder antall migranter og flyktninger som har ankommet Europa. Mens FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i 2013 antok at rundt 60 000 mennesker la ut på den farefulle ferden over Middelhavet for å nå Europa, var tallet steget til over én million i 2015.

Tallene har siden sunket, og EU erklærte den såkalte «flyktningkrisen» for over i 2019. Likevel fortsetter mange å ta seg til Europa via den farlige ruten over Middelhavet. I møte med krisen, har Europa vist seg ute av stand til å finne felles løsninger, og ringvirkningene av krisen seg fremdeles gjeldende i europeisk politikk.

Den farefulle ferden

Den sentrale middelhavsruten går fra nordøst Afrika over til sørspissen av Italia. I flere år har dette vært den viktigste ruten for flyktninger og migranter fra Tunisia, Nigeria, Somalia og Eritrea på vei til Europa. De som flykter fra krig eller politisk forfølgelse kan først søke om asyl i Europa når de har kommet seg dit.

Dette gjør at mange ser seg nødt til å legge ut på en farefull ferd. Så langt i 2021 har det ankommet nesten 18 000 mennesker ankommet Europa sjøveien. Denne innebærer å krysse Middelhavet, ofte i overfylte båter som ikke er egnet for det åpne hav. Mange får heller ikke redningsvester selv om de ikke kan svømme.

På det smaleste er det bare et par sjømil mellom Tyrkia og Hellas og også denne østlige ruten har blitt mye brukt. Selv om denne ruten er mindre farlig, er heller ikke den en trygg vei for migranter og flyktninger. Hvor mange som har omkommet på veien over Middelhavet finnes det ikke sikre tall på. Den dystre årsaken til dette er at svært mange av de som omkommer aldri blir funnet.

FN har imidlertid noen estimater. I toppåret for flyktningkrisen i 2016, viser FNs tall at over 5000 migranter mistet livet i ferden over Middelhavet. Fra 2014 til september 2020 har 19 635 mennesker ifølge FN mistet livet i jakten på et tryggere liv i Europa.

Hva skapte flyktningkrisen?

Det er flere årsaker til at flyktningkrisen startet. Én viktig årsak er den uløste borgerkrigen i Syria. Mange syrere har allerede vært på flukt med det håp om at de skal kunne vende hjem igjen. Når det fortsatt er langt frem til en løsning på borgerkrigen i Syria, er det mange som gir opp dette håpet og heller prøver å flykte videre nordover for å starte på nytt.

I tillegg har man sett en betydelig øking som følge av situasjonen i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika etter Den arabiske vår i 2011. Krig og konflikt er dermed en av hovedårsakene til den store økningen i antall flyktninger – både i Europa og globalt.

Borgerkrigen i Syria er imidlertid bare én av flere kilder til de nye flyktningestrømmene. I Nord-Afrika har sammenbruddet av statsinstitusjoner i Libya gjort at mennesker fra kriserammede stater i Afrika har fått en ny utskipingshavn til Europa. Videre er forholdene i de mange flyktningleirene i området blitt mye verre det siste året. Dette gjør at mange prøver å komme seg videre fremfor å bli værende.

Menneskesmuglere

Der det er desperate mennesker som vil gjøre alt de kan for å komme i trygghet, finnes det også mennesker som kynisk utnytter deres desperasjon. Den ekstraordinære flyktningsituasjonen har derfor ført med seg en utfordring knyttet til menneskesmugling.

I august 2015 satte en hendelse det internasjonale søkelyset for alvor på utfordringen. En lastebil med 71 omkomne flyktninger ble funnet i Østerrike. 59 menn, åtte kvinner og fire barn hadde betalt dyrt for å komme seg inn i Europa – trolig døde de av oksygenmangel. Hendelsen førte umiddelbart til sterke reaksjoner og skjerpet grensekontroll av kjøretøy som kan romme flyktninger.

Europa har hatt fokus på å forhindre flyktninger fra å nå kontinentet via de livsfarlige sjørutene. Resultatet har imidlertid vært større desperasjon, og at flere søkere hjelp hos menneskesmuglere. Disse blir mer utspekulert og tar større sjanser noe som fører til at det som i utgangspunktet er en ekstremt farlig reise blir enda mer risikofylt.

Å forhindre migranter fra å legge ut på den livsfarlige reisen over Middelhavet er en prioritet fra europeisk hold. Likevel har det vist seg vanskelig å finne gode og varige løsninger så lenge de underliggende årsakene til at mennesker legger på flukt fremdeles eksisterer.

Europas nye mur

Innad i EU har flyktningkrisen skapt stor uenighet om hvordan man skal fordele flyktninger mellom statene. Flyktninger har i henhold til Dublin-avtalen krav på asylbehandling i det Schengen-landet hvor de først ankommer. Avtalen var imidlertid utarbeidet i en tid da strømmen av flyktninger og asylsøkere var en helt annen enn den vi så i 2015 og årene etter.

Ansvaret for å ta hånd om flyktningene falt i praksis på landene langs Schengens yttergrense i sør, særlig Italia og Hellas, men også Ungarn. Både Italia og Hellas var dårlig rustet til å håndtere krisen, da dette var to av landene som ble hardest rammet av Finanskrisen i 2008/2009.

I mangel på enighet om en annen politikk eller fordeling, endte flere stater opp med nasjonale løsninger på krisen. Ungarns bygget et 17,5 mil langt gjerde langs grensen til Serbia for å forhindre asylsøkeres ankomst. Bare i august 2015 kom 50 000 migranter til Ungarn.

Mange av flyktningene som ankom Ungarn, ble sendt videre med toget til Tyskland. Tyskland hadde nemlig valgt en annen strategi: landet åpnet armene for flyktningene. Mellom 2015 og 2019 søkte 1,7 millioner mennesker om asyl i Tysland. Dette har ikke kommet uten en pris.

Politiske konsekvenser av krisen

Både Tyskland og Sverige, som også valgte en form for «åpen dør» politikk under flyktningkrisen, har opplevd økt støtte til innvandringskritiske, høyrepopulistiske parti. Ved parlamentsvalget i Tyskland i 2017 ble ytre høyre-partiet AfD landets tredje største parti, og flyktningkrisen var en viktig drivkraft i den store oppslutningen. Også i Sverige har det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna blitt et av landets største partier.

Asyl- og migrasjonspolitikk ble raskt et minelagt politikkområde over nær sagt hele Europa. Å finne felles enighet i EU om en rettferdig fordeling av flyktninger viste seg derfor nær sagt umulig. Først i september 2020 la EU kommisjonen fram forslag til en ny ordning som skal avskaffe Dublin-avtalen. Denne har imidlertid ikke falt i god jord blant myndighetene i blant annet Ungarn.

Flyktningproblematikk har vist seg å være en utfordring som setter både samarbeidet og de grunnleggende, liberale verdiene i Europa på spill. Mens EU prøver å finne en felles løsning på utfordringen, fortsetter imidlertid migranter og flyktninger å legge ut på den farlige ferden over Middelhavet.