Sverige snart NATO-medlem 

Nesten to år etter Sverige valgte å søke medlemskap i NATO, er landet endelig snart inne. Hvorfor har det tatt så lang tid? 

Den 23. oktober i fjor skrev Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under på en protokoll om Sveriges NATO-medlemskap, hvor han også ba parlamentet om å stemme for et Sveriges innpass. Det samme har Ungarns statsminister Victor Orbàn gjort, og avstemninger har blitt holdt i både den Tyrkiske og Ungarske nasjonalforsamlingen der begge har sagt klart ja til Sveriges NATO-medlemskap. Dermed er det kun en formalitet som gjenstår for at Sverige skal bli et offisielt NATO-medlem. 

Tyrkisk motstand 

Som kjent har den største hindringen for et svensk medlemskap vært at Tyrkia og Ungarn har motsatt seg å slippe landet inn i alliansen. President Recep Tayyip Erdogan har begrunnet Tyrkias motvilje med å vise til det han har ansett som Sveriges manglende vilje til å slå ned på Det kurdiske arbeiderpartiets (PKK) utbredelse i landet. Han har blant annet beskyldt Sverige for å være en trygg havn for terrorister.

Erdogan har tidligere stilt en rekke krav til svenske myndigheter for å slippe Sverige inn i alliansen. Han har blant annet krevd utlevering av terrorsiktede kurdere som oppholder seg i Sverige. Et annet krav har vært at Sverige må oppheve vedtaket om å ikke selge våpen til Tyrkia. Bakteppet var at flere EU-land, inkludert Sverige, valgte å stanse all våpeneksport til Tyrkia i 2019 etter at tyrkiske soldater gikk inn i Syria for å angripe kurdiske styrker i landet. Nå har Tyrkia løfter om svenske Jas Gripen.

Den allerede spente situasjonen mellom Tyrkia og Sverige tiltok etter at demonstranter gjennomførte en rekke koranbrenninger i Stockholm i starten av 2023. Demonstrasjonene fant blant annet sted på utsiden av den tyrkiske ambassaden. Erdogan uttalte i februar 2023 at de ikke kom til å si ja til Sveriges inntreden i NATO, så lenge de tillot brenning av muslimenes hellige bok. Dette skapte en stor debatt i Sverige om hvorvidt landet bør tillate koranbrenning som et politisk virkemiddel.  

Sveriges forsøk på å imøtekomme Tyrkia

Sverige på sin side har tatt en rekke grep for å forsøke å møte Tyrkias bekymringer. Allerede i september 2022 valgte svenske myndigheter å oppheve den fire år lange våpenembargoen, i tråd med Tyrkias krav. I myndighetenes pressemelding stod det at våpeneksporten ble gjenopptatt som en direkte konsekvens av Sveriges søknad om å bli med i forsvarsalliansen.  

I mai i 2023 vedtok den svenske nasjonalforsamlingen en skjerpet terrorlov. Lovendringen forbyr deltakelse i terrororganisasjoner, selv om man f.eks. kun har bidratt med matlaging, transport av medlemmer, klargjøring av møtelokaler eller lignende. Den reviderte loven trådte i kraft 1. juni.  

I tillegg til en skjerpet terrorlovgivning, har Sverige også utlevert et PKK-medlem til Tyrkia. Dette etter at svensk høyesterett behandlet vedtaket og slo fast at utleveringen verken var i strid med svensk lov, eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den 35 år gamle mannen er tyrkisk statsborger og tidligere dømt for narkotikakriminalitet i Tyrkia i 2014, og dro til Sverige uten å ha sonet straffen ferdig. Mannen skal også ha forbindelser til PKK.    

Hvorfor har Tyrkia så mye makt i NATO?  

NATO består i dag av 31 medlemsland. Blant alle medlemslandene er det bare Tyrkia og Ungarn som ikke umiddelbart godkjente Sveriges NATO-medlemskap. Hvordan har Tyrkia og Ungarn, til tross for massivt flertall i alliansen, kunnet motarbeide et svensk medlemskap? 

Helt siden opprettelsen i 1949 har alliansen bygget på konsensusbaserte avgjørelser. Det betyr at alle medlemslandene må komme til enighet for å fatte en avgjørelse, noe som innebærer at alle land har like stor innflytelse over vedtakene i alliansen. Dermed har alle enkeltland, i dette tilfellet Tyrkia og Ungarn, anledning til å blokkere politiske avgjørelser de er uenige i.  Tyrkia har i tillegg en av de største militære styrkene i NATO, og Tyrkias kontroll over Bosporos-stredet er en enorm geopolitisk fordel for NATO siden man kan kontrollere skipsfart inn og ut av Svartehavet.

Avgjørende fremgang i prosessen  

Til tross for mange utfordringer på veien, har den siste månedens utviklingstrekk nærmest sikret Sveriges medlemskap. Det første framskrittet så man under NATO toppmøtet i Vilnius (Litauen) i sommer. Der inngikk Sverige og Tyrkia, i samarbeid med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, en avtale om at Erdogan skulle fremme et forslag til det tyrkiske parlamentet om å godkjenne Sverige som NATO-medlem.  

Det skulle likevel ta flere måneder før den tyrkiske presidenten faktisk innfridde det han hadde lovet i Vilnius. Den 23. oktober sendte Erdogan saken over til parlamentet for behandling, hvor han anbefalte parlamentsmedlemmene om å godkjenne Sverige som NATO-medlem. Utfallet av behandlingen i det tyrkiske parlamentet ble et klart flertall på 287 ja mot 35 nei, da avstemmingen tok plass den 23 januar i år.

Nesten over målstreken

Det er ingen tvil om at Sverige nå er på vei inn i NATO. Det som nå gjenstår er kun å offisielt signere tiltredelsesdokumentet, og levere det til NATO. Etter dokumentet er levert vil Sverige tiltre som det 32 landet som blir medlem av forsvarsalliansen.

I tillegg til Tyrkia, har som nevnt også Ungarn vært til hinder for Sverige. Høsten 2023 uttalte ungarske myndigheter at de ville ha en redegjørelse fra Sverige før de tok en endelig avgjørelse. I den samme pressekonferansen ble det også uttalt at det ungarske parlamentet tidligst kunne gjennomføre en avstemning 6. november.  Avstemningen ble holdt mandag 26. februar 2024, der det med klart flertall ble stemt ja for Sveriges medlemskap. Dermed var det siste reelle hinderet for Sveriges medlemskap i NATO borte, og kun formaliteter som gjenstår.

Med betydelig press både fra USA og de øvrige NATO-landene, har det vært krevende for Tyrkia og Ungarn å hale ut prosessen lengre enn de allerede har gjort.  Sverige ventes å bli et fullverdig NATO-land de neste dagene eller ukene.