15. september lanserte Norge sin femte nasjonale handlingsplan for «Kvinner, fred og sikkerhet». Gjennom den nye planen skal Norge styrke den nasjonale og internasjonale innsatsen for inkludering av kvinner i freds- og sikkerhetsarbeid ytterligere.
Grunnlaget for handlingsplanen
Norge har arbeidet aktivt i mange år for å øke innsatsen for kvinner, og den første nasjonale handlingsplan ble lansert i 2006. I tillegg var “kvinner, fred og sikkerhet” en av Norges fire prioriterte områder som medlem av FNs sikkerhetsråd i perioden 2021-2022.
Den nasjonale handlingsplanen har grunnlag i FNs resolusjoner for kvinner, fred og sikkerhet og da spesielt sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Resolusjonene tar utgangspunkt i at kvinner og menn rammes ulikt av krig og konflikt. Dette resulterer i at at begge parter må kunne delta og ha innvirkning i freds- og sikkerhetsarbeid. Resolusjonene har også et stort fokus på å styrke beskyttelsen av kvinner i krig og konflikt. Dette spesielt da man ser hvordan voldtekt og andre former for seksuell vold blir brukt som et våpen i krig.
En sentral del av Norges innsats for fred og sikkerhet
Norge benytter en flerdimensjonal tilnærming for å implementere den nasjonale handlingsplanen. Dette er strukturert rundt tre kjerneområder: 1) fredsprosesser og implementering av fredsavtaler, 2) sikkerhetspolitikk og militære operasjoner, samt 3) humanitær innsats med fokus på beskyttelse av sivile og ivaretakelse av menneskerettigheter.
Innenfor det første kjerneområdet engasjerer Norge seg aktivt i globale fredsinitiativer: det skal legges vekt på å inkludere kvinner i fredsforhandlinger, både som meklere og som tilretteleggere. Dette for å sikre en mer inkluderende og dermed mer robust fredsprosess. Når det kommer til det andre kjerneområdet, er integreringen av et kjønnsperspektiv sentralt. Dette gjelder ikke bare i sikkerhetssektoren, men også i asyl- og klimapolitikken. Det er en forståelse av at kjønnsbalanse og likestilling er kritiske faktorer for å oppnå varig sikkerhet og stabilitet. I forhold til det tredje kjerneområdet, prioriterer Norge humanitær innsats som tar hensyn til kjønnsspesifikke behov og utfordringer. Beskyttelse av sivile, spesielt kvinner og jenter, er en integrert del av vår humanitære respons.
Samlet sett forplikter Norge seg til å være en ledende aktør i arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet på den internasjonale arenaen. Dette inkluderer også å støtte andre lands utvikling og implementering av deres egne nasjonale handlingsplaner.
Endringer fra 2019
Den femte nasjonale handlingsplanen markerer en betydelig utvikling fra tidligere versjoner. Et av de mest iøynefallende endringene er et forsterket fokus på nasjonale tiltak. Tidligere planer har hovedsakelig konsentrert seg om Norges rolle i internasjonale fredsprosesser. Den nye planen anerkjenner derimot også behovet for å styrke kvinners rolle i freds- og sikkerhetsarbeid innenfor Norges egne grenser.
Dette inkluderer tiltak for å fremme kjønnsbalanse i norske sikkerhetsstyrker og i beslutningstaking på høyt nivå i sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er også en økt vektlegging på utdanning og bevisstgjøring rundt kjønnsbasert vold og diskriminering. Dette er spesielt et fokus i institusjoner som Forsvaret og politiet. Nye tiltak inkluderer også opplæringsprogrammer for sikkerhetspersonell og utvikling av kjønnssensitive indikatorer for å kunne måle fremgang på området.
Gjennomføring av handlingsplanen
Arbeidet som skal bli gjort vil foregå på flere nivåer: nasjonalt, bilateralt, regionalt og multilateralt. Innsatsen for kvinner, fred og trygghet skal spesielt prioriteres i en utvidet liste av satsingsland, og i internasjonale organisasjoner som FN, NATO og OSSE. Dette omfatter land som Afghanistan, Colombia, Sør-Sudan og Myanmar.
For å sikre langsiktig tenkning og forutsigbarhet har handlingsplanen en varighet frem til 2030. Man vil i tillegg, innen 2027, gjennomgå arbeidet og vurdere eventuelle endringer og oppdateringer.
Mange deltakende parter
Utarbeidelsen av den nyeste handlingsplanen har vært en tverrfaglig innsats. Handlingsplanen er for det første konstruert gjennom en tverrdepartemental tilnærming hvor Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, samt Klima- og miljødepartementet har bidratt kollektivt. I tillegg har menneskerettighets- og kvinneorganisasjoner som Fokus og Amnesty International Norge bidratt, sammen med Universitetet i Oslo og NUPI.
Dette tverrsektorielle samarbeidet har vært avgjørende for å skape en mer helhetlig og effektiv plan. Sammen skal partene jobbe mot å nå handlingsplanens hovedmålsetting: å bidra til bærekraftig fred og sikkerhet, både nasjonalt, regionalt og globalt.