asylrett
hjemmel i folkeretten som gir en stat rett, men ingen plikt, til å gi borgere av en annen nasjonalitet fristed på grunn av politisk, religiøs eller rasemessig forfølgelse. Kan beskrives som den beskyttelse mot utlevering som en stat er berettiget til å gi andre staters befolkning, for en handling som er begått i hjemlandet.
Asyl gis normalt ikke til dem som har begått spesielle forbrytelser. Herunder forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, forbrytelser som tar sikte på å forstyrre den internasjonale fred, og forbrytelser som øver brudd på FN-paktens mål og prinsipper.
Ingen stat har plikt til å innvilge asyl og ingen asylant har krav på dette. Dog følger statene vanligvis menneskerettighetserklæringene, FNs og Høykommissærens (UNHCR) anbefalinger. Det viktigste element i asylrett er at den mottagende stat plikter å avstå fra å utlevere vedkommende til en stat der han/hun kan ventes å bli forfulgt. I praksis gis en person ved innvilgelse av asyl status som flyktning. I tillegg til dette gis oppholdstillatelse og etter søknad innvilges arbeidstillatelse.
Asyl nyttes særlig i forbindelse med politiske flyktninger. Etter utlendingslov nr. 64 § 17 har flyktninger som oppholder seg i Norge, eller på norsk grense, etter søknad rett til asyl. Asylretten begrenses av en rekke unntak i samme paragraf.