FNs torturkonvensjon
(eng. Convention against Torture and other Cruel, Inhuman eller Degrading Treatment or Punishment, fork. CAT) ble vedtatt den 10. desember 1984 og trådte i kraft den 26. juni 1987. FNs torturkonvensjon har som formål å forby enhver form for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Konvensjonen definerer tortur som bevisste handlinger som gir en person alvorlig fysisk eller psykisk smerte med den hensikt å få informasjon, true eller straffe personen eller en tredjeperson. For at en slik handling skal falle innenfor rammen av konvensjonen må den utføres av eller med tillatelse fra en offentlig tjenesteperson eller en annen som opptrer i embedets medfør. Smerter fra lovlige straffereaksjoner regnes ikke som tortur jmf. artikkel 1.
Torturkonvensjonen er del av de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Den forbyr enhver form for tortur, uansett omstendigheter. Den gjør det forbudt å sende mennesker tilbake til land hvor risikoen for tortur er stor. Konvensjonen skiller seg fra menneskerettighetene ved at den regnes som sedvane. Dermed er alle land forpliktet til å ikke utføre tortur, uansett om de har ratifisert konvensjonen eller ikke.
Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs torturkomité (CAT). Komiteen evaluerer rapporter fra medlemslandene hvert fjerde år. Den tar også imot innspill fra ikke-statlige organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch. Ved mistanke om tortur kan komiteen initiere egne undersøkelser.