Øvelsene Joint Viking og Joint Warrior har pågått i Troms og utenfor norskekysten i perioden 6. – 16. mars. Hvorfor har over 30 fartøyer, fly og 20 000 norske og allierte soldater øvd på å forsvare Norge?
Norske militære avdelinger og NATO-allierte øver jevnlig på å forsvare Norge i tilfelle konflikt eller krig. Dersom vi skal være i stand til å forsvare oss i krig, er det nødvendig å øve og trene i fredstid. Alliert trening og øving i Norge er en naturlig del av Forsvarets virksomhet for å skape sikkerhet for Norge og trygghet for befolkningen. Siden forsvaret av Norge i stor grad baserer seg på hjelp og støtte fra allierte, er det også nødvendig å øve sammen med de utenlandske styrkene som skal komme oss til unnsetning i krig. Derfor deltar 12 000 soldater fra Norge, Canada, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA på den norske øvelsen Joint Viking. Nært knyttet til Joint Viking foregår den britiskledede maritime øvelsen Joint Warrior utenfor norskekysten. Denne øvelsen omfatter over 30 fartøyer, fire ubåter, en rekke fly og 8000 mannskaper. I øvelse Joint Warrior deltar ni land, i tillegg til Storbritannia: Canada, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Spania, Polen og USA.
Dystert bakteppe for øvelsen
Joint Viking er en vinterøvelse som gjennomføres annethvert år. Øvelsen ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Yngve Odlo. I år skjer det med Russlands angrepskrig i Ukraina som dystert bakteppe. Norge og Europa står i dag i den mest dramatiske sikkerhetspolitiske situasjonen siden Den andre verdenskrig. På den bakgrunnen kan det sies at øvelsen er viktigere enn noen gang. Norsk og alliert øvingsaktivitet signaliserer både evne og vilje til å forsvare oss, og at artikkel 5 i Atlanterhavspakten er mer enn ord. Like viktig i disse tider er det at vi viser at NATO står samlet i en tid med russisk aggressiv krigføring i nabolandet Ukraina. NATO er fundamentet i forsvaret av Norge. Vårt forsvarskonsept bygger på at vi vil motta alliert hjelp når situasjonen krever det. Det er derfor av svært stor betydning at våre allierte jevnlig øver hos oss.
Da øvelsen startet sa sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter til NRK at NATO står i en operasjon for å hindre at krigen i Ukraina sprer seg og at vi øver for å ivareta vår egen sikkerhet. Et viktig mål for øvelsen er å øke NATOs evne til å operere i arktisk klima. Alle de 57 medlemslandene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble varslet om øvelsen i november 2022, inkludert Russland. Tidligere har det vært vanlig prosedyre å invitere Russland til øvelser som denne. Det har vært et viktig tillitsskapende tiltak fra norsk og alliert side, men denne gangen er ikke Russland invitert. Med den brutale krigen i Ukraina har den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk. Det har derfor ikke vært naturlig å invitere Russland nå.
Må beherske arktiske forhold
Det meste av aktiviteten på land har foregått i Indre Troms, særlig i området Bjerkvik, Setermoen, Bardufoss og Nordkjosbotn. Et viktig element under øvelsen har vært å trene på krig under arktiske forhold. Naturelementene vinterstid i Nord-Norge gjør det svært krevende for soldatene å gjennomføre oppdragene. Det gjelder å holde seg varm og tørr. Uten å ha lært å håndtere vind, regn, snø og kulde, er det vanskelig for soldatene å fungere i felt på en god måte. Det kan bare læres ved å kjenne elementene på kroppen. Også våpen og annet utstyr må tas spesielt godt vare på under krevende værforhold for at de skal fungere når det gjelder. Alt dette inngår i å håndtere arktiske forhold, og er viktige øvingsmomenter.
Det er også viktig å øve de ulike kampsystemene og våpengrenene sammen. Slik vil det skape bedre samarbeid mellom forsvarsgrenene. Det er avgjørende for at forsvaret av Norge skal fungere best mulig når det virkelig gjelder. Den allierte dimensjonen er også viktig. På samme måte som de norske forsvarsgrenene må øve sammen for å samarbeide bedre, må norske og allierte styrker også trene og øve sammen for å kunne løse felles oppgaver i krig. Bare på den måten vil alliansen fungere etter sin hensikt hvis freden er truet.
Nordisk samarbeid
To av årets deltakerland, Finland og Sverige, har etter Russlands angrep på Ukraina søkt om medlemskap i NATO. Begge landene har vært en del av det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO siden oppstarten i 2009. Det samarbeidet har vært viktig, selv om verken Finland eller Sverige har vært medlem av NATO. Det nordiske forsvarssamarbeidet vil med Finland og Sverige i NATO bli ytterligere styrket og enda viktigere. Med alle de nordiske landene som medlemmer i alliansen vil samarbeidet på mange områder også bli enklere. NATOs samlede kampkraft vil bli betydelig større og vil øke sikkerheten for hele alliansen.
Kronprinsen besøkte øvelsen
I forrige uke besøkte kronprins Haakon øvelsen. Kronprinsen besøkte blant annet Bardufoss og Setermoen og fikk orienteringer fra Artilleribataljonen og amerikanske 41st Field Artillery Battalion. Også Stridstrenbataljonen i Rusta leir, Ingeniørbataljonen på Skjold og Kystjegerkommandoen fikk besøk av kronprinsen. Kronprins Haakon overnattet også i felt sammen med et lag fra Porsangerbataljonen. Under besøket ble kronprinsen ledsaget av forsvarssjef Eirik Kristoffersen og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, Yngve Odlo.
Fokus på miljøvern
Forsvaret har lang erfaring med store øvelser. Siden 90-tallet har det vært stor oppmerksomhet rundt både miljøvern og skadeforebygging. Alle som deltar på øvelsen har fått informasjon om hvor man kan kjøre og bevege seg. Forsvaret samarbeider også med den sivile transportsektoren for å øke bevisstheten om trafikksikkerhet. Det er også etablert egne flyforbudsoner.