Den russiske Svartehavsflåten deltar aktivt i angrepet på Ukraina. I likhet med hæren og luftvåpenet, har Svartehavsflåten opplevd ydmykende tilbakeslag.
På invasjonsdagen den 24.februar bestod Svartehavsflåten av i underkant av 30 store krigsskip og en rekke patruljefartøyer og stridsbåter som skulle gi støtte til hæren gjennom marineblokade og landgangsoperasjoner bak fiendens linjer. Samtidig skulle Svartehavsflåten skjære over Ukrainas sjøvertsforbindelser.
Flaggskipet var missilkrysseren «Moskva» av Slava-klassen, på over 12.000 tonn og med en besetning på 500 mann. Senkningen av flaggskipet føyer seg i rekken av skip som ukrainerne har tatt ut i krigen. Siden Bosporos-stredet er stengt, har ikke Russland mulighet til å erstatte skipstapene. Dette kan føre til en varig svekket Svartehavsflåte.
200 missiler skutt
Beskytning av Ukraina med missiler er hovedoppgave for Svartehavsflåten. Det anslås at ca. 200 missiler er skutt fra skipene. Dette utgjør 10 prosent av det totale antallet missiler beskutt. Det mest potente missilet er det nye kryssermissilet «Kalibr» (SS-N-3 A), som kan nå alle mål i Ukraina. Svartehavsflåten har dessuten gitt logistikkstøtte til den russiske hæren. Men man har sett mindre til dette etter senkningen av det store landgangsfartøyet «Saratov» i mars.
«Moskva» ble supplert med fem fregatter (to av Krivak-klassen fra 1970-tallet og tre av den nyere Admiral Grigorevitsj-klassen). De seks store krigsskipene ble støttet av 13 korvetter av forskjellige klasser som Grisha, Buyan, Bora og Tarantui samt 8 landgangsfartøyer av typene Alligator, Rapucha og Ivan Gren. Svartehavsflåten kan teoretisk landsette mer enn 2.000 mann med tungt utstyr. Men denne kapasiteten er blitt brukt bare i begrenset grad. Svartehavsflåten besto i tillegg av et par ubåter av Kilo-klassen med kapasitet til å skyte ut missiler.
Ikke alle krigsskipene var helt operative til å angripe Ukraina den 24. februar. I tillegg manglet de kapasitet til å rydde og uskadeliggjøre sjøminer. I mars senket ukrainerne det store landgangsfartøyet «Saratov» samt noen mindre patrulje-og stridsbåter. Den 2. mai kom det melding om at de har senket ytterligere to patruljebåter, noe som skal ha skjedd med det tyrkiske «Bayraktar»-missilet.
Senkningen av flaggskipet «Moskva»
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen i Bergen er en av Norges fremste kjennere av den russiske marinen. Han har fulgt nøye med på Svartehavsflåten under Ukraina-krigen, særlig senkningen av flaggskipet «Moskva» midt i april. Til Folk og Forsvar sier han
-Samlet sett er den viktigste effekten av senkningen et prestisjenederlag for det russiske forsvaret. Hun var selve flaggskipet i Svartehavsflåten og bar i tillegg hovedstadens navn.
Strømmen forklarer videre at «Moskva» spilte en betydelig rolle i angrepet på Ukraina.
-Hun ga områdeluftvern til Svartehavsflåten, var K2 plattform for operasjonene og bombarderte landmål. Etter senkningen må russerne være forsiktig med å bruke Svartehavsflåtens kanoner mot landmål.
Ukrainerne er stolte av at senkningen ble foretatt av dets «Neptun»-missiler, men russerne påstår at en brann om bord var årsaken til at flaggskipet sank.
Orlogskapteinen forklarer videre at senkningen naturligvis også er et stort militært tap. Den russiske Svartehavsflåten mangler etter dette en av sine fire luftvernenheter og den eneste med områdeforsvarskapasitet. Det gir mindre handlingsrom. Samtidig får Kreml demonstrert at Ukraina kan angripe til sjøs, relativt langt fra land.
-Den russiske marineledelsen må heretter ta hensyn til disse faktorene i sine operasjoner. Men orlogskapteinen mener det er for tidlig å si om prestisjenederlaget på sjøen fører til ønske om revansje og større risikovilje.
Tor Ivar Strømmen peker på at ukrainerne har offentliggjort et nesten totalt russisk mannefall på krysseren. Men det er ikke troverdig. Han forklarer at krysseren hverken eksploderte eller gikk ned øyeblikkelig, noe som er det eneste som kan gi totale tapstall. Bare midtseksjonen bærer preg av direkte treff og eksplosiv skade.
-Vi har ingen troverdig informasjon om tapstallene. Russerne sier ikke mye offentlig, men jeg har sett tapstall på 112. Etter bildene ser tapene relativt moderate ut. Livbåter og andre evakueringsmidler ble sjøsatt, utdyper han.
Ukrainas «Neptun»-missil
«Neptun»-missilet som skal ha senket «Moskva», er et sjømålsmissil utviklet av Ukraina i 2013 og er basert på en russisk modell.
– «Neptun» har mer drivstoff, større startmotor og en effektiv rekkevidde på 200-250 km, gitt tilstrekkelig presisjon og måldata, opplyser Strømmen.
Stridshodet er på 145 kg med delvis panserbrytning og forsinket detonasjon for å eksplodere inne i målet. «Neptun» flyr 10-15 m over havet, men går ned til 3-10 m. i angrepsfasen. Slavaklassen kan teoretisk oppdage missiler 20 nautiske mil unna. Det gir maksimalt 120 sekunder til å identifisere, allokere våpen og skyte ned missilet. Tidsrammen er stor nok for en moderne luftforsvarsplattform til å møte trusler.
-Men denne tiden kan ha vært svært marginal hvis mannskapet på «Moskva» hadde manglende trening eller hadde halv- eller heldefekt varsling og ildledelse. Og hvis man var uforberedt på et slikt angrep var nok neppe beredskapen høy.
Ukraina har eksportert teknologien bak «Neptun» til Nord-Korea. Under navnet Kumsong 3 ble dets variant faktisk testet og satt i produksjon før Ukrainas egen variant. Ukraina har i tillegg levert motorer til Nord-Koreas ballistiske missiler.
Varig svekkelse
Forsker Tobias Sæther ved Forsvarts Stabsskole, fremhever at tapet av «Moskva» betyr en viss varig svekkelse av Svartehavsflåten så lenge Ukraina-krigen varer. Russland har flere tunge krigsskip som kunne overtatt «Moskvas» rolle. Men Tyrkia har stengt Bosporus-stredet for overflatefartøyer.
-En kuriositet til slutt som kan få langsiktig negativ trend for russisk krigføring; Russisk våpenindustri begynner å merke mangelen på vestlige komponenter til sine missiler. Man er avhengig av disse delene for å fortsette å skyte i samme takt som før, understreker Tobias Sæther.