Hæren

Norges moderne hær ble opprettet i 1628. Kong Christian 4. av Danmark–Norge så behovet for en egen hær for å forsvare Norge, i en tid der Sverige var en konstant trussel. Da kongen i 1628 underskrev hærordinansen – en lov som etablerte den norske hæren – fikk Norge samtidig sin første nasjonale institusjon i dansketida. Fram til 1814 var Hæren i praksis det samme som det norske forsvaret. Først da Norge ble løsrevet fra Danmark fikk vi vår egen marine. Til da hadde det vært en felles dansk-norsk flåte, i Danmark.

Selv om Hæren var en nasjonal institusjon var den underlagt kongens øverste kommando. Den øverste militære leder i Norge var utpekt av kongen, og de høyere offiserer var lenge – helt til godt innpå 1700-tallet – hovedsakelig utenlandske. Fotsoldatene ble utskrevet i bygdene; den norske hæren var en bondemilits. I unionen med Sverige (1814–1905) var det norske forsvaret under nasjonal politisk kontroll, og ledet av norske offiserer; fortsatt med kongen som formelt øverstkommanderende. Hæren spilte en viktig rolle i striden med Sverige i 1814, og i konflikten som ledet til unionsoppløsningen i 1905.

Hæren, og det norske forsvaret, har alltid vært dypt forankret i folket. Allerede fra 1628 var det en form for verneplikt. Gårder var pålagt å stille soldater. Under riksforsamlingen på Eidsvoll var verneplikten et av de største stridsspørsmålene. Offiserer fra Hæren, som var utsendinger valgt fra sine avdelinger, vant fram, og allmenn verneplikt ble vedtatt. Den var fortsatt begrenset, og først fra 1897 ble verneplikten gjort gjeldende i Nord-Norge – og først fra 2015 ble det reell allmenn, kjønnsnøytral, verneplikt!

Hæren deltok i en rekke kriger på 1600- og 1700-tallet, og tidlig på 1800-tallet. Den siste før andre verdenskrig ble utkjempet mot svenske styrker i 1814. Under første verdenskrig ble store deler av Forsvaret satt inn i nøytralitetsvakt. Det gjentok skjedde da andre verdenskrig brøt ut i 1939 – til Norge ble overfalt, 9. april 1940. Hæren deltok i felttoget, til Norge måtte kapitulere, 10. juni 1940. Hæren ble da i praksis oppløst, før den delvis ble reetablert i eksil, dels med Skottlandsbrigaden i Storbritannia og Politistyrkene i Sverige.

Etter krigen ble Hæren gjenoppbygd i Norge, og var på sitt største noen gang under Den kalde krigen. Deltakelsen i den allierte okkupasjonen av Tyskland, med Tysklandsbrigaden og Tysklandskommandoen (1947–1953) var en del av oppbyggingen, og til etableringen av den største stående avdelingen under Den kalde krigen: Brigaden i Nord-Norge (Brig N).

Både under og etter Den kalde krigen har Hæren vært Norges viktigste bidragsyter til en rekke internasjonale operasjoner. Den største innsatsen har vært i Midtøsten, på Balkan og til sist i Afghanistan. Deltakelsen skjedde lenge mest i regi av FN, deretter i NATO-operasjoner, men også i flernasjonale koalisjoner.

Hjemme har Hæren fortløpende etter krigen stått for grensevakt i nord og kongevakt i sør.

Hæren har gradvis blitt bygd opp på 2000-tallet, etter en omfattende nedbygging etter Den kalde krigens slutt. Pågående oppbygging er forankret i ‘Forsvarsløftet’, langtidsplanen Stortingets vedtok i 2024.

I 2025 opprettet Hæren sin første brigade noen gang i Finnmark, med Finnmarksbrigaden. En ny Brigade Sør ble etablert som en framtidig reservistbasert brigade. Både denne og Brigade Nord skal kunne settes inn hvor som helst i landet, og i innsats ute. Brig Nord er tyngdepunktet i Hærens operative struktur. Størstedelen av brigaden, herunder to av de tre manøver- (kamp-) bataljonene (Panserbataljonen og Narvik bataljon) er forlagt i Troms; den tredje (Telemark bataljon) holder til i Østerdalen. H.M. Konges Garde er Hærens største bataljon, og er en selvstendig avdeling, utenfor brigadene. Hele Hæren inngår i ett, integrert nasjonalt forsvar, og i allierte strukturer.

Hæren ledes av en generalmajor (sjef Hæren) og hans stab (Hærstaben). Hærstaben har tilhold i kjerneområdet i Indre Troms, i Bardufoss.

Hæren består videre av flere fagregiment, underlagt Hærstaben: Ettterretningsregimentet, Trenregimentet, Våpenteknisk regiment og Militærpolitiregimentet. Hærens våpenskole er Hærens kompetanse- og utviklingsavdeling, med tilhold på Rena i Østerdalen.

I 2023 besto Hæren av ca. 8500 personer. Nær halvparten var fast ansatte, om lag 4500 var soldater inne til førstegangstjeneste. Hæren hadde i 2023 et forbruk på 8.5 milliarder kroner.

Gjennom Forsvarsløftet er Hæren organisert med én ledelse, tre brigader og fire regiment, samt én våpenskole. Kjernen er brigadene, som produserer og forvalter kampkraften, mens regimentene i hovedsak støtter brigadene. Alle de tre brigadene er under oppbygging, men både Brigade Nord og Finnmarksbrigaden har (2025) betydelige operative avdelinger.

Brigade Nord

Brigade Nord (Brig Nord) er en stående brigade med en stor reservedel. Brigaden er Hærens største avdeling, med rundt 4000 personer inne til daglig tjeneste og ca. 2000 reservister. Brig Nord er en mekanisert infanteribrigade med tre kampbataljoner, og en fjerde under oppbygging, fem støttebataljoner og et militærpolitikompani.

De tre kampavdelingene er Panserbataljonen (Setermoen), Narvik bataljon (tidligere 2. bataljon, ¨Skjold) og Telemark bataljon (Rena). De seks kampstøtteavdelingene er Artilleribataljonen (hovedkvarter Setermoen), Ingeniørbataljonen (Skjold), Sambandsbataljonen (Heggelia), Sanitetsbataljonen (Setermoen), Stridstrenbataljonen (Rusta), samt Militærpolitikompaniet (Bardufoss).

Finnmarksbrigaden

Finnmarksbrigaden (Brig F) ble etablert i 2025 som en videreføring av Finnmark landforsvar, og er under oppbygging. Den skal utvikles som stående brigade med høy oppsettingsgrad. Brigaden er en mekanisert infanteribrigade, med én mekanisert kampbataljon og én jegerbataljon. Det skal etableres en tredje manøveravdeling: en lett infanteribataljon. Kampstøtte-elementer skal tilføres.

De tre kampavdelingene er Porsanger bataljon (Lakselv) og Jegerbataljonen (Kirkenes). En infanteribataljonen er under oppbygging. Kampstøtteavdelingene er ikke endelig vedtatt, men vil kunne inkludere en artilleribataljon, et kampluftvernbatteri, et ingeniørkompani, et sambandskompani, et etterretningskompani, et MP-kompani og et logistikkompani.

Brigade Sør

Brigade Sør (Brig S) ble etablert i 2025 som en prosjektorganisasjon, for gradvis oppbygging. Den skal bli en reservistbasert avdeling, og oppfylling av den første bataljonen tok til høsten 2025.

Hans Majestet Kongens Garde

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG, oftest omtalt som Garden) er en stående avdeling, og Hærens største bataljon, med hovedkvarter i Huseby leir i Oslo. Avdelingen er kongens livgarde, og skal som sådan, i en krigssituasjon, beskytte kongen, kongefamilien og regjeringens medlemmer. Som en infanteriavdeling er Garden i det daglige en viktig del av forsvaret av hovedstaden, og står for døgnkontinuerlig vakt ved de kongelige residenser (Slottet, Skaugum og Bygdøy).

Hærens våpenskole

Hærens våpenskole (HVS) er Hærens og Forsvarets kompetansesenter og utviklingsavdeling for landoperasjoner, med hovedkvarter i Rena leir. Avdelingens hovedoppgave å utvikle taktikk, teknikk og prosedyrer for landmilitær operasjoner. Skolen består av flere fagmiljø, og har hovedansvar for å utdanne instruktører for Hærens styrkeproduserende avdelinger, og ivaretar alt fagansvar i Hæren, så vel som på enkelte områder for hele Forsvaret, eksempelvis hundetjenesten.

Etterretningsregimentet

Nordenfjeldske etterretningsregiment (oftest omtalt som Etterretningsregimentet; tidligere Etterretningsbataljonen) er en operativ, og hovedsakelig vervet, avdeling med hovedkvarter i Setermoen leir. Den gi Hæren løpende den ønskede og nødvendige situasjonsforståelse for å planlegge, treffe beslutninger og iverksette operasjoner.

Våpenteknisk regiment

Våpenteknisk regiment (VTR) ble opprettet i 2025, med ansvar for vedlikehold, teknisk etterforsyning og forvaltning av Forsvarets landsystemer, bl.a. gjennom Hærens verksteder.

Trenregimentet

Trenregimentet har ansvar for å støtte Hærens avdelinger gjennom drift og vedlikehold av Hærens baser (leire). Under øvelser og operasjoner støtter Trenregimentet avdelingene med bl.a. forsyninger, vedlikehold og sanitet. Regimentet har også hovedansvaret for å ivareta allierte land- og marineinfanteriavdelinger under trening, øving og operasjoner i Norge.

Militærpolitiregimentet

Militærpolitiregimentet ble opprettet i 2025, til erstatning for Forsvarets militærpolitiavdeling. Regimentet, med hovedkvarter på Sessvollmoen, utdanner MP-soldater for Forsvaret, og har fagansvar for militærpolititjeneste for hele etaten.

Hæren har stilt størstedelen av Norges bidrag til ulike internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. Den største enkeltoperasjonen var deltakelsen i okkupasjonen av Tyskland, i en britisk styrke, etter krigen. I årene 1947–1953 deltok rundt 50.000 norske soldater i Tysklandsbrigaden og Tysklandskommandoen. Norge stilte også feltsykehus under Koreakrigen.

Hæren har bidratt med en rekke avdelinger, så vel som offiserer som observatører, i ulike FN-operasjoner, så vel som i NATO-ledede operasjoner. Midtøsten var lenge det største innsatsområdet. Hæren stilte bl.a. til den dansk-norske bataljonen i UNEF i Gaza og Sinai (1956–1967) og med flere avdelinger til UNIFIL i Libanon (hovedsakelig i perioden 1978–1998). På 1990-tallet ble den norsk innsatsen dreid mot Balkan, først gjennom FN-styrker, deretter NATO-operasjoner. Hærens største bidrag her var til UNPROFOR (1992–1995) og IFOR og SFOR (1994–2004), i det tidligere Jugoslavia, samt KFOR (fra 1999) i Kosovo. Som del av krigen mot terror bidro Hæren med ulike styrkebidrag i Afghanistan, fra årsskiftet 2001/2002, først til Operation Enduring Freedom (OEF), deretter til den multinasjonale styrken International Security Force (ISAF), som i 2015 ble erstattet av Resolute Support Mission (RSM), som ble avsluttet i 2021.

Norge har bidratt med elementer fra Hæren også i andre operasjoner, bl.a. i Kongo, Somalia og Irak, samt i NATOs framskutte avdelinger i Baltikum.