USA, Norge og andre NATO-land har vært militært til stede i Afghanistan i 20 år. Da styrkene trakk seg ut tok terrorgruppen Taliban over makten. Hva var årsaken til krigen? Og hvordan er egentlig situasjonen i dag?
Hovedlinjene i konflikten
Afghanistan har vært i krig i mer enn 40 år. Dagens situasjon kan likevel i hovedsak spores tilbake til den 7. oktober 2001, da USA innledet en militær kampanje i landet. Bakgrunnen var terrorangrepene mot USA den 11. september 2001, som ble utført av terrororganisasjonen al-Qaida. Taliban, som på det tidspunktet satt med regjeringsmakten i Afghanistan, hadde siden 1996 latt al-Qaida bruke landet som sin operasjonsbase og ble derfor betraktet som medansvarlig.
Med hjelp fra USA klarte lokale grupperinger å nedkjempe Talibans posisjoner og regimet ble raskt avsatt. Til tross for regimets fall var imidlertid ikke krigen i Afghanistan over. Det resterende av Taliban greide å omorganisere seg, og iverksatte etter hvert en omfattende geriljakrig mot den afghanske regjeringen og de internasjonale styrkene som støttet den.
Nesten to tiår etter invasjonen inngikk USA en fredsavtale med Taliban. Avtalen la blant annet grunnlaget for at de internasjonale styrkenes tilstedeværelse skulle fases ut i løpet av 2021 og at de afghanske myndighetene alene skulle ha ansvaret for landets sikkerhet. Dette gikk imidlertid ikke som planlagt.
I vakuumet av at de internasjonale styrkene rykket ut, rykket Taliban inn og tok etter kort tid over regjeringsmakten i Afghanistan. I kaoset som fulgte ble evakueringen av internasjonalt personell intensivert og fortvilte afghanere forsøkte å flykte i frykt for sine liv. Midt oppi det hele gjennomførte terrororganisasjonen IS et angrep mot flyplassen i Kabul. Etter tjue års tilstedeværelse er nå alle internasjonale styrker ute av Afghanistan. Situasjonen de forlater er imidlertid kaotisk og kompleks.
Krig og internasjonal involvering
Den 20. desember 2001, bare måneder etter at USA hadde innledet Operation Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan, vedtok FNs Sikkerhetsråd å tillate en internasjonal styrke i landet. Med denne ønsket FN å ivareta sikkerheten i hovedstaden Kabul og nærliggende områder. Styrken fikk navnet International Security Assistance Force (ISAF).
ISAF ble ledet av Storbritannia frem til NATO tok over ledelsen i august 2003. Samme år ble mandatet for styrken utvidet til å gjelde hele Afghanistan. Fra 2001 var det altså to parallelle NATO-ledede operasjoner i Afghanistan: OEF blir ofte fremstilt som den offensive delen, mens ISAF blir ansett som den fredsbevarende delen. USA, Norge og andre NATO-land deltok i begge operasjonene. Skillet var derfor ikke alltid like tydelig mellom de to, selv om de hadde separat ledelse og kommandostruktur.
Etter først å ha gått inn i Afghanistan med den USA-ledede koalisjonsstyrken, deltok Norge også med bidrag til ISAF fra tidlig 2002. Styrkebidragene endret seg i takt med utviklingen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, og endringer i operasjonskonseptet og operasjonsområdet. Fra 2005 til 2013 hadde Norge et særlig ansvar for sikkerhetssituasjonen i den nordvestlige Faryab-provinsen.
Taliban gjennomførte i denne perioden en rekke angrep. Disse rammet både offentlige bygg, bilkonvoier, afghanske og internasjonale styrker, FN-kontorer og ambassader. Over 3,000 utenlandske soldater ble drept i Afghanistan fra 2001 til 2014. Ti av disse var norske. Hardest rammet var imidlertid afghanerne selv: mer enn 26,000 sivile og 13,000 afghanske sikkerhetsstyrker ble drept i den samme perioden.
Krigen avsluttes, konflikten fortsetter
I 2014 ble NATO og regjeringen i Kabul enige om at de fleste utenlandske styrkene skulle trekkes ut av landet. Sikkerhetsansvaret skulle gradvis bli overført til afghanske styrker. I desember 2014 ble OEF avsluttet, og med det var den offensive delen av krigen i Afghanistan formelt over. Likevel fortsatte konflikten.
Den fredsbevarende ISAF-operasjonen ble også besluttet avsluttet ved utgangen av 2014, men etter anmodning fra afghanske myndigheter ble den erstattet med en ny og mindre NATO-operasjon kalt Resolute Support Mission (RSM). Forankret i en resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd fikk NATO mandat til å bistå afghanske myndigheter med militære styrker.
Norge har bidratt til dette oppdraget siden etableringen i 2015, først og fremst med spesialsoldater som trener og veileder en afghansk spesialpolitistyrke. Norge har også bidratt med stabsoffiserer og et sanitetselement i tilknytning til flyplassen i Kabul. Ved inngangen til 2021 bestod det norske bidraget til RSM av om lag 95 personer.
Det ble opprinnelig lagt opp til at RSM skulle være til stede i Afghanistan ut 2016, og dernest ut 2017. I 2018 besluttet imidlertid NATO at styrken skulle bli stående inntil situasjonen i Afghanistan endret seg til det bedre.
Fredssamtaler og uttrekning
Etter nesten 20 år med krig og konflikt ble det tydelig at en varig løsning på situasjonen i Afghanistan var avhengig av forhandlinger med Taliban. Et skritt mot en politisk løsning på konflikten ble imidlertid tatt den 29. februar 2020, da USA og Taliban signerte en fredsavtale.
I henhold til avtalen skulle USA i første omgang redusere antallet soldater i Afghanistan i løpet av 3-4 måneder. Deretter var planen at alle styrkene til USA og landets allierte skulle være ute av Afghanistan i løpet av 14 måneder. Forutsetningen for dette var imidlertid at Taliban overholdt sine forpliktelser i avtalen.
Med avtalen lovet blant annet Taliban at internasjonale terroristgrupper ikke skulle få etablere seg på afghansk territorium. Videre skulle avtalen bane vei for fredssamtaler mellom den afghanske regjeringen og Taliban. Disse begynte i september 2020, og daværende president Donald Trump annonserte håpefullt at USA skulle trekke alle sine styrker ut av landet innen den 1. mai 2021.
Siden den gang har USA fått en ny president. Joe Biden delte Trumps ønske om å trekke USA ut av Afghanistan – ofte referert til som «evighetskrigen» – men forsto fort at mai var for tidlig. Den 14. april 2021 annonserte Biden i stedet at USA ville trekke ut alle gjenværende styrker fra Afghanistan innen 11. september samme år, på dagen 20 år etter terrorangrepet mot USA. De andre NATO-landene med styrker i Afghanistan fulgte etter og annonserte at de også ville trekke seg ut, inkludert Norge.
Taliban tar makten
I henhold til USAs fredsavtale med Taliban og i tråd med beslutninger innad i NATO, ble store deler av RSMs tilstedeværelse trappet ned utover 2021. Men samtidig som de internasjonale styrkene trakk seg tilbake og overlot sikkerhetssituasjonen til afghanske myndigheter, rykket Taliban fremover.
I løpet av noen uker i begynnelsen av august tok Taliban kontroll over stadig større områder, før hovedstaden Kabul var omringet. Uten hjelp fra de internasjonale styrkene og med tilsynelatende lite motstand fra afghanske myndigheter og regjeringsstyrkene, tok Taliban kontroll over regjeringslokalene den 15. august.
Maktovertakelse skjedde så raskt at en hel verden ble stående lamslått å konstatere at Taliban hadde tatt kontroll over Afghanistan i løpet av bare noen uker. Det hele medførte kaos, evakuering av internasjonalt personell og fortvilte afghanere som forsøkte å flykte i frykt for sine liv. Konsekvensene ble spesielt tydelige på flyplassen utenfor Kabul.
Samtidig som vestlige borgere og lokalt ansatte ble evakuert, tok flere hundre afghanere seg til flyplassen og ut på rullebanen. I et desperat forsøk på å komme seg ut av et Taliban-kontrollert Afghanistan klamret folk seg til flyene som var i ferd med å ta av og flere mennesker ble rapportert omkommet.
Akkurat da det virket som situasjonen på flyplassen i Kabul ikke kunne bli mer kaotisk, ble det gjennomført et terrorangrep mot en av hovedinngangene til flyplassen og et hotell like ved. Om lag 200 mennesker skal ha blitt drept, inkludert 13 amerikanske statsborgere. En afghansk fraksjon av terrororganisasjonen IS tok raskt på seg ansvaret for angrepene. USA valgte å gjengjelde med et droneangrep mot et kjøretøy som var på vei til flyplassen, angivelig lastet med eksplosiver.
Slutten på krigen?
Etter 20 års innsats ble de siste internasjonale styrkene evakuert ut av Afghanistan den 30. august 2021. Akkurat innenfor evakueringsfristen Taliban hadde satt ved midnatt. Krigen i Afghanistan var med det over, men situasjonen de internasjonale styrkene forlater er kaotisk og kompleks. USAs president Joe Biden hevder likevel at målet med krigen i Afghanistan er oppnådd.
De militære og politiske målene ved den offensive delen av krigen i Afghanistan er kanskje oppnådd. Det gjenstår likevel å se hva slags linje Taliban vil føre overfor terrororganisasjoner slik som IS og om de vil klare å hindre at Afghanistan på ny blir en trygg base for nye terroroperasjoner.
Når det kommer til målet om å skape et stabilt og demokratisk Afghanistan, slik den defensive delen av krigen i Afghanistan tok sikte på, er det imidlertid mye arbeid som gjenstår. Det internasjonale samfunnet frykter konsekvensene av Taliban-regimet for det afghanske folket. FNs Sikkerhetsråd vedtok derfor den 30. august en ny resolusjon om situasjonen. Der krever Sikkerhetsrådet full og uhindret tilgang for humanitære aktører i Afghanistan, og forventer at Taliban vil samarbeide.
Den 31. august feiret Taliban «fullstendig uavhengighet» etter at det siste flyet med amerikanske soldater hadde lettet fra flyplassen i Kabul. Talibans talsmann, Zabihullah Mujahid, har uttalt at Taliban ønsker å ha gode forbindelser med USA og verden. Det gjenstår imidlertid å se hvordan situasjonen i Afghanistan og Talibans forhold til det internasjonale samfunnet vil utvikle seg nå som verdens dødeligste terrorgruppe sitter med makten.