I dag kom Forsvarssjefens fagmilitære råd. Hva er dette rådet, og hva betyr det for Norges fremtidige forsvar?
På bestilling fra forsvarsministeren
Fagmilitært råd er et viktig dokument som gir de politiske myndigheter Forsvarssjefens innspill til langtidsplanen for Forsvaret. Langtidsplanen vedtas av regjeringen hvert fjerde år, og legger rammene for innretting og størrelse på det norske forsvaret. Den neste langtidsplanen for Forsvaret kommer i 2024, og tar dermed dette rådet med i beregningen.
I november i fjor ba forsvarsminister Bjørn Arild Gram om at forsvarssjef Eirik Kristoffersen skulle legge frem et nytt fagmilitært råd våren 2023. Det forrige rådet kom fra tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i 2019, men siden da har det skjedd en rekke endringer i Norge og i verden. Koronapandemien, uttrekningen fra Afghanistan, Russlands fullskala invasjon av Ukraina og de påfølgende NATO-søknadene fra Finland og Sverige har skapt store og permanente endringer i sikkerhetspolitikken. I tillegg kommer mer langsiktige endringer som klimaendringer, teknologisk utvikling og økt stormaktsrivalisering. Derfor var det nå behov for et nytt fagmilitært råd.
Nye sikkerhetspolitiske omgivelser
Forsvarssjefens fagmilitære råd ble lagt frem 7. juni. Forsvarssjefen skisserer Russland som den fremste trusselen mot Norge og norske interesser. Krigen i Ukraina representerer en konfrontasjon mellom stormaktene som vil bli langvarig. Det er en pågående maktkamp mellom demokratier og diktaturer, og mellom en regelstyrt verdensorden og land som tar seg til rette og bryter folkeretten. I tillegg trekker forsvarssjefen frem hvordan nordområdene og Arktis har fått økt betydning, og at den allierte tilstedeværelsen i disse områdene øker. Det at våre to naboland Finland og Sverige snart er NATO-medlemmer begge to, vil føre til muligheter for økt nordisk samarbeid og en helhetlig styrkning av sikkerhet og forsvarsevne i Norden. Norge vil nå spille en rolle som mottak for allierte forsterkninger til seg selv, men også til Sverige og Finland.
Likevel er det viktig at samtidig som Norge må jobbe enda tettere med sine allierte, må vi også ha evnen til å stå alene i en krig. Forsvaret må derfor kunne håndtere trusler mot Norge både til lands, til vanns og i luften, i tillegg til i cyberspace og i det ytre rom.
Anbefalinger i fagmilitært råd
I det fagmilitære rådet som ble lagt frem i dag kommer forsvarssjefen med en rekke anbefalinger. Den viktigste er et forslag om å øke bevilgningene til Forsvaret med 8 milliarder kroner hvert år fra 2025 til og med 2031. Dette kommer i tillegg til de allerede planlagte satsingene regjeringen har annonsert tidligere. I det fagmilitære rådet skisseres det også fem hovedfokusområder:
- Utbedring av svakheter ved dagens struktur
- Maritim overflatestruktur
- Luftvern
- Langtrekkende presisjonsvåpen
- Øke Forsvarets volum
Forsvarssjefen anbefaler en rekke innkjøp innenfor de ulike forsvarsgrenene som skal forbedre forsvaret ytelsesevne. Sentralt er innkjøp av nye fregatter, missiler, droner, luftvern og opprettelsen av en ny brigade i Sør-Norge.
Alt i alt kommer fagmilitært råd som en fremleggelse av en rekke forsvarspolitiske publikasjoner. Forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har allerede lagt frem sine rapporter, og sammen med fagmilitært råd vil disse gi grunnlag for regjeringens planlegging av vårt fremtidige forsvar.