Etter flere år med gjensidige angrep mellom Hizbollah i Libanon og Israel, har situasjonen blitt stadig mer tilspisset. Norske diplomater er blitt trukket tilbake på grunn av økt usikkerhet i landet, og situasjonen er av utenriksdepartementet beskrevet som «spent og uoversiktlig». For å forstå Libanons nåværende situasjon, må man se på landets historie og komplekse forhold til nabolandene.
Med sin strategiske beliggenhet ved Middelhavet og landegrenser til Syria og Israel, er Libanon en nasjon preget av både samarbeid og konflikt med nabolandene. Landets mangfoldige befolkning—bestående av kristne, sunnimuslimer, sjiamuslimer og drusere—gjør det til et speilbilde av regionens bredere konflikter. Maktkampen mellom regionale stormakter, Hizbollahs tilstedeværelse ved grensen og deres motstand mot Israel har vært blant de viktigste faktorene som opprettholder fiendtlighetene i sør.
En historie preget av syrisk innblanding
Den libanesiske borgerkrigen, fra 1975 til 1990, var et avgjørende kapittel i Libanons moderne historie. Krigen, som var en konflikt preget av sterk påvirkning fra utenlandske krefter, etterlot landet delt langs religiøse og politiske skillelinjer. Borgerkrigen endte med Taif-avtalen, men den åpnet også døren for ekstern tilstedeværelse, spesielt fra Syria. Syriske styrker rykket inn som en del av en panarabisk fredsstyrke under Den arabiske ligas kontroll. I realiteten opererte de som en syrisk styrke under syrisk kontroll og forble i Libanon helt til 2005.
Sederrevolusjonen i 2005, en serie fredelige protester mot den syriske innflytelsen i Libanon, tvang til slutt de syriske styrkene til å trekke seg ut. Protestene kom i kjølvannet av attentatet av Libanons tidligere statsminister Rafiq al-Hariri samme år. Selv om Syria offisielt trakk ut sine styrker, har landet fortsatt stor politisk innflytelse i Libanon, særlig gjennom sin allianse med Hizbollah. Resultatet av demonstrasjonene ble også en todeling innen libanesisk politikk. På den ene siden er 14. mars-alliansen, støttet av Saudi-Arabia. På den andre siden er 8. mars alliansen, ledet av et pro-syrisk Hizbollah støttet av Iran.
Hizbollah – en stat i staten
Hizbollah har blitt en av de viktigste aktørene i Libanons politiske landskap. Organisasjonen ble grunnlagt på 1980-tallet som en respons på Israels invasjon av Libanon i 1982. Med støtte fra Iran utviklet Hizbollah seg raskt til en sterk militær og politisk aktør, spesielt blant sjiamuslimene i Sør-Libanon og Vest-Beirut. Opprinnelig ble Hizbollah etablert som en motstandsbevegelse mot den israelske okkupasjonen. Gruppen har siden vokst til å bli en betydelig aktør i både libanesisk politikk og regionens maktbalanse.
Hizbollahs militære styrke kom tydelig til syne i 2006. Dette da gruppen utløste en krig med Israel etter å ha kidnappet to israelske soldater og skutt raketter mot landet. Konflikten, kjent som «Den andre Libanon-krigen», varte i 34 dager og førte til store ødeleggelser i Libanon. Selv om krigen endte med en FN-forhandlet våpenhvile, har Sør-Libanon forblitt et urolig område. Hizbollah har fortsatt å bygge opp sine militære kapasitet, og deres makt og innflytelse har vokst både nasjonalt og internasjonalt.
Hizbollah opererer nærmest som en «stat i staten». De har et eget nettverk av sosiale tjenester, skoler, sykehus og en politisk arm som deltar i den libanesiske regjeringen. Organisasjonen har imidlertid skapt store utfordringer for Libanons sentrale myndigheter, da deres maktbase ofte står i direkte konflikt med landets nasjonale interesser. Mens mange libanesere ser på Hizbollah som en forsvarer av Libanon mot israelsk aggresjon, blir gruppen av mange vestlige land, inkludert USA og EU, klassifisert som en terrororganisasjon. Dette har gjort Libanon til en sentral arena i kampen mellom regionale og globale makter.
Israel – en konstant trussel
Libanons forhold til Israel har vært preget av fiendtlighet siden Israels invasjon av Libanon i 1982. Den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon varte frem til 2000, og førte som tidligere nevnt til dannelsen av Hizbollah. Selv etter at Israel trakk seg ut, har forholdet mellom de to landene forblitt anstrengt, med periodiske utbrudd av vold. Libanons forhold til Israel har vært fiendtlig siden Israels invasjon i 1982. Den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon varte til 2000 og førte til dannelsen av Hizbollah. Selv etter at Israel trakk seg ut, har forholdet forblitt anstrengt med periodiske voldelige utbrudd. Konflikten har store internasjonale konsekvenser og involverer aktører som Iran og USA, som begge har sterke interesser i regionen. Israel ser på Hizbollah som en eksistensiell trussel og har flere ganger gjennomført luftangrep mot Hizbollah-mål i både Libanon og Syria.
En vedvarende innflytelse
Selv om de syriske styrkene ble trukket ut av Libanon i 2005, har Syria fortsatt stor politisk innflytelse i landet gjennom sitt nære samarbeid med Hizbollah. Det syriske nasjonalistpartiet (SSNP) har blant annet plass i den libanesiske regjeringen. Dette understreker Libanons utfordringer med å balansere sitt eget selvstyre og samtidig opprettholde en viss grad av samarbeid med det syriske regimet. Den syriske borgerkrigen, som startet i 2011, har ytterligere styrket disse båndene. Dette ettersom Hizbollah aktivt har støttet Bashar al-Assads regime militært. På den ene siden har landets sunnimuslimske befolkning vist støtte til opprørerne, mens Hizbollah og de fleste av Libanons sjiamuslimer har stått på Assads side. Denne splittelsen speiler de større sekteriske konfliktene i regionen, spesielt rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.
Rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia
Libanon befinner seg ofte midt i kryssilden mellom Iran og Saudi-Arabias konkurrerende interesser i regionen. Iran, som er en nær alliert av Hizbollah, har i mange år brukt organisasjonen som en forlenget arm for sin politikk i Midtøsten. Gjennom økonomisk og militær støtte til Hizbollah har Iran klart å utvide sin innflytelse i både Libanon og regionen som helhet.
På den andre siden står Saudi-Arabia, som i mange år har vært en støttespiller for Libanons sunnimuslimske befolkning og den tidligere 14. mars-alliansen. Saudi-Arabia har også hatt økonomiske interesser i Libanon. Etter hvert som Hizbollahs innflytelse har økt, har imidlertid forholdet mellom Saudi-Arabia og Libanon kjølnet. Saudi-Arabia har lenge vært kritisk til Hizbollahs rolle i libanesisk politikk. De har uttrykt misnøye over hvordan Hizbollahs makt har ført til økt iransk innflytelse i landet.
I 2023 inngikk imidlertid Saudi-Arabia og Iran en diplomatisk avtale som kan bidra til å redusere spenningene mellom de to rivalene. Denne avspenningen kunne potensielt føre til en stabilisering av situasjonen i Libanon, men det er fortsatt usikkert hvordan maktbalansen i landet vil utvikle seg. Dette spesielt med tanke på utviklingen mellom Libanon, Hizbollah og Israel det siste året. Saudi-Arabia har gjenopptatt noe økonomisk støtte til Libanon, men Riyadh viser fortsatt begrenset tålmodighet med Libanons politiske system og Hizbollahs dominans.
Libanons sosioøkonomiske krise
Foruten de geopolitiske utfordringene, står Libanon også overfor en alvorlig økonomisk krise. Landets innflytelse på den internasjonale scenen har dermed blitt redusert. Det politiske systemet, som er basert på et sekterisk maktdelingssystem, har videre blitt kritisert for å være ineffektivt og korrupt, noe som har gjort det vanskelig å gjennomføre nødvendige reformer. Libanon har en enorm gjeld – faktisk på verdenstoppen sammenliknet med folketallet – stort budsjettunderskudd, samt høy arbeidsledighet. Dette har ført til at over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og mange sliter med å få tilgang til grunnleggende tjenester som mat, vann og medisinsk behandling.
Landet er i tillegg fortsatt det landet med størst antall flyktninger per innbygger og den pågående flyktningkrisen har forverret situasjonen. Libanon er hjem til rundt 1,3 millioner syriske flyktninger, noe som tilsvarer omtrent 25 prosent av landets totale befolkning. Flyktningstrømmene fra Syria, kombinert med den økonomiske nedgangen, har ført til at Libanon sliter med å håndtere de sosiale og økonomiske utfordringene. Per 29. september 2024 rapporterte FN at den nåværende konflikten påvirker 1 million mennesker i Libanon. Samtidig har antallet internt fordrevne økt til 541 527 mennesker. I tillegg er nesten 2,5 millioner mennesker i Libanon i dag regnet som matusikre.
Ved et veiskille?
Libanon befinner seg ved et veiskille, presset mellom konkurransen fra regionale stormakter som Iran og Saudi-Arabia, samtidig som landet møter betydelige interne utfordringer. Hizbollahs markante rolle, kombinert med en dyp økonomisk krise, har bidratt til et ustabilt og uforutsigbart politisk miljø. På tross av disse hindringene, har Libanons strategiske plassering i Midtøsten gjort det til en viktig spiller for både regionale og internasjonale interesser. Libanons fremtid vil avhenge av hvordan de nåværende konfliktene utvikler seg og landets evne til effektivt å håndtere de kreftene som former det.