Da internasjonale styrker for alvor trakk seg ut av Afghanistan sommeren 2021, tok Taliban på ny kontroll over landet. Men hvem er egentlig Taliban?
Taliban er en islamistisk ekstremistisk bevegelse som styrte Afghanistan fra 1996 til 2001. I denne perioden ble de beryktet for et brutalt styre som baserte seg på en bokstavtro tolkning av sharia. Vestlige kulturelle uttrykk var forbudt, og kvinners frihet og rettigheter var svært begrenset. Selv mindre forbrytelser kunne bli straffet med avhugging av hender eller føtter, eller med døden ved blant annet steining.
Taliban
- Opprettelse: september 1994 i Kandahar, Afghanistan
- Leder: Hibatullah Akhundzada
- Ideologi: Islamsk fundamentalisme
- Sted: Afghanistan og Pakistan
- Konflikter: Den afghanske borgerkrigen (1992-2001), Krigen i Afghanistan (2001-2021), Krigen i Waziristan (2004-2006)
Etter terrorangrepet mot USA den 11. september 2001, ble Taliban utpekt som medansvarlig. Regimet hadde nemlig latt terrorgruppen al-Qaida bruke Afghanistan som sin operasjonsbase. Den 7. oktober 2001 innledet USA en militær kampanje i Afghanistan. Dette var begynnelsen på både Krigen i Afghanistan og den globale Krigen mot terror, der målet var å bekjempe terrorgrupper som al-Qaida og regimene som huset dem, slik som Taliban.
Taliban ble raskt fjernet fra makten. Til tross for regimets fall greide likevel deler av Taliban å flykte, deriblant lederen Mullah Omar. De iverksatte etter hvert en omfattende geriljakrig mot den afghanske regjeringen og de internasjonale styrkene som støttet den. Etter nesten 20 år med krigføring kom imidlertid en fredsavtale på plass mellom USA og Taliban den 29. februar 2020.
Avtalen gikk i hovedsak ut på at voldsnivået i Afghanistan skulle reduseres. Taliban var på dette tidspunktet verdens dødeligste terrorgruppe, og Afghanistan var det landet i verden med flest terrorrelaterte dødsfall. Ved en anerkjennelse om at voldsnivået skulle reduseres, ville amerikanske styrker kunne trekke seg ut av landet og overlate sikkerhetssituasjonen til afghanske myndigheter.
Avtalen la også grunnlaget for fredssamtaler mellom Taliban og afghanske myndigheter. De to partene holdt imidlertid fremdeles fast ved totalt forskjellige visjoner for Afghanistan. I takt med at de internasjonale styrkene trakk seg ut, rykket Taliban frem. Den 15. august 2021 tok Taliban på ny kontroll over regjeringslokalene i Kabul.
Opprettelsen
I 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan for å støtte kommunistpartiet som hadde tatt makten i landet året før. Okkupasjonen møtte sterk motstand i befolkningen, og førte til opprettelsen av flere motstandsgrupper. En av disse gruppene var Mujahedin, som ble støttet av USA, Pakistan og Saudi-Arabia i kampen mot kommunistene.
Da Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989, etterlot de seg et land i totalt kaos. Mer enn 800 000 afghanere var blitt drept og mer enn 5 millioner hadde flyktet. Da kommunistregimet brøt sammen i 1992, utviklet det seg en borgerkrig mellom de ulike mujahedin-krigsherrene.
Som en reaksjon på borgerkrigen som hadde herjet landet siden 1992, oppstod det en bevegelse i den afghanske byen Kandahar i 1994. Afghanske studenter fra religiøse islamistiske skoler hadde samlet seg rundt målet om å gjenopprette lov og orden, avvæpne krigsherrene og innføre et styre basert på islam. Mulla Mohammed Omar (1959-2013) ble valgt til å lede bevegelsen, som fikk navnet Taliban (arabisk for religiøse studenter).
Talibans skrekkregime
I 1994 til 1995 var Taliban i kraftig vekst, og tok kontroll over store deler av Sør- og Vest-Afghanistan. Den 26. september 1996 tok de også kontroll over hovedstaden Kabul, og proklamerte Afghanistan som et «islamsk emirat». Mujahedin-krigsherrene som hadde kjempet mot hverandre under borgerkrigen samlet seg i opposisjon til Taliban-regimet i den såkalte Nordalliansen.
Etter maktovertakelsen innførte Talibans leder, Mullah Omar, et strengt islamistisk styre basert på en bokstavtro tolkning av sharia-lovene. Vestlige kulturelle uttrykk, slik som TV, musikk, spill og sport ble forbudt. For menn ble det ulovlig å bære kort skjegg, samt å bruke hvite sokker fordi det symbolsk ville være å tråkke på trosbekjennelsen da Talibans flagg var hvitt. Skrekkregimet gikk imidlertid hardest utover kvinnenes frihet og rettigheter.
Regimet la til grunn et ekstremt konservativt kvinnesyn. Blant annet fikk ikke kvinner lov til å arbeide eller studere, de måtte bære heldekkende bruka og de ble nektet sykehusbehandling for ikke å komme i kontakt med mannlige sykehusansatte og leger.
Regjeringen og dens departementer hadde sete i Kabul, men ble hele tiden instruert av mulla Omar og en ledergruppe som hadde hovedkvarter i Kandahar. På det meste kontrollerte Taliban rundt 90 prosent av Afghanistans territorium. Kun mindre regioner nordøst i landet ble holdt av Nordalliansen. Regimet ble likevel kun anerkjent av tre stater: Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
I krig med USA
Etter at terrorgruppen al-Qaida angrep på USA den 11. september 2001, utpekte USAs regjering Taliban-regimet som medansvarlig. De hadde nemlig latt al-Qaidas leder, Osama bin Laden, bruke Afghanistan som fristed og operasjonsbase, og nå hadde terrorgruppen tatt livet av nesten 3 000 amerikanere. Taliban ble derfor stilt overfor et ultimatum: hvis ikke bin Laden ble utlevert til USA, ville USA gå til militære aksjoner mot både al-Qaida og Taliban i Afghanistan.
Talibans talsmann svarte USA at det var umulig for dem å utlevere bin Laden til USA ettersom dette var i strid med islamsk lov, men forslo å utlevere ham til Saudi-Arabia. Dette forslaget ble avvist og den 7. oktober 2001 gikk USA til angrep mot al-Qaida og Taliban i Afghanistan. Den militære kampanjen, som fikk navnet Operation Enduring Freedom, markerte starten på den 20 år lange Krigen i Afghanistan og den globale Krigen mot terror.
Med støtte fra blant andre Storbritannia og Nordalliansen, nedkjempet amerikanerne raskt Talibans posisjoner i landet. Regimet viste seg å ha mindre støtte i befolkningen enn ventet. Allerede den 13. november falt Kabul og den 7. desember var Taliban nødt til å gi opp sin politiske og kulturelle festning, Kandahar.
Til tross for regimets fall, var likevel ikke krigen over. Lederen Mullah Omar og flere Taliban-krigere klarte å flykte. De reorganiserte seg etter hvert i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan. Fra 2003 iverksatte de en omfattende geriljakrig mot den nye regjeringen i Kabul og den multinasjonale styrken ISAF som støttet den. I tiårene som fulgte undergravde Taliban alle forsøk på å opprette fred og sikkerhet i Afghanistan, og fortsatte med angrep og vold.
Taliban tar tilbake makten
Etter nesten 20 år med krig og konflikt ble det tydelig for amerikanske myndigheter at en varig løsning på situasjonen i Afghanistan var avhengig av forhandlinger med Taliban. Et skritt mot en politisk løsning på konflikten ble tatt den 29. februar 2020, da de to signerte en fredsavtale.
I forkant av forhandlingene med USA hadde Taliban allerede vunnet mye. De hadde fått internasjonal legitimitet og møtte til forhandlingene på lik linje med andre statsrepresentanter. I tillegg hadde de siden 2017 tatt kontroll over stadig større deler av Afghanistan. Det var anslått at nesten halve befolkningen bodde i Taliban-kontrollerte områder, der de hadde sin egen administrasjon og sitt eget rettsvesen, ofte parallelt med afghanske myndigheter.
Fredsavtalen resulterte i at USA forpliktet seg til at alle internasjonale militære styrker skulle være ute av Afghanistan innen 1. mai 2021. Taliban forpliktet seg til å forhindre at terrororganisasjoner fikk operere i landet eller organisere angrep på USA og deres allierte derifra. De forpliktet seg også til å starte fredssamtaler med afghanske myndigheter. I tillegg innebar avtalen en kontroversiell byttehandel: 5 000 Taliban-tilknyttede fanger fra afghanske fengsler skulle byttes mot 1 000 fanger fra Talibans varetekt.
Da USA og NATO for alvor trakk ut sine styrker av Afghanistan sommeren 2021, la Taliban press på de afghanske regjeringsstyrkene og fikk etter hvert kontroll over stadig større områder. Den 15. august inntok Taliban regjeringskontorene i Kabul for første gang på 20 år, og proklamerte igjen Afghanistan som et «islamsk emirat». En hel verden ble stående lamslått å konstatere at terrorgruppen hadde tatt tilbake makten i Afghanistan på bare noen uker.
Tilbake til skrekkregime?
Det var knyttet stor spenning til hvordan Taliban ville definere sitt styresett denne gangen. Har de lært av sine feil eller ville de gjeninnføre skrekkregimet sitt? Da de satt med makten i Afghanistan fra 1996 til 2001, var regimet internasjonalt isolert. De ble kun anerkjent av tre stater. Denne gangen ønsker Taliban tydeligvis internasjonal aksept, ut fra hva de gikk med på i fredsavtalen.
Taliban har forsikret USA og deres allierte om at Afghanistans territorium ikke skal brukes som et fristed for terrorister. Dette er et løfte de må holde dersom de skal bli anerkjent av det internasjonale samfunnet. Taliban mistet makten da de ikke ville bryte forbindelsen med al-Qaida i 2001, men hvordan er forbindelsen mellom de to i dag?
Ifølge en FN-rapport fra 2021 har Taliban og al-Qaida fremdeles nære forbindelser. I dag er det imidlertid en fraksjon av terrorgruppen Den islamske stat (IS) kalt IS-K, og ikke al-Qaida, som utgjør den største utfordringen for Taliban-regimet. De har nemlig et svært dårlig forhold. Regimets legitimitet avhenger av å få kontroll over den terrortrusselen som IS utgjør overfor både afghanere og det internasjonale samfunnet.
Og hva med den strenge praktiseringen av sharia? Taliban virket å være mer opptatt av politikk denne gangen. De viste at verken den afghanske befolkningen eller det internasjonale samfunnet ville akseptere skrekkregimet fra slutten av 90-tallet. Talibans ledelse uttalte derfor i sommeren 2021 at deres nye styresett ville være inkluderende, både med hensyn til deres tidligere motstandere og kvinners rettigheter.
Et annet Afghanistan
Etter et drøyt år med Talibans styre, har likevel kvinners frihet i stor grad blitt innskrenket. Allerede dagen etter at de inntok regjeringskontorene fjernet Taliban reklameplakater for kosmetikk som viste kvinners ansikt fra Kabuls gater. Salget av burkaer skjøt også i været. Kvinners utdanning utover barneskolen har fremdeles heller ikke blitt sørget for, slik de lovte.
Kvinnene i Afghanistan vil imidlertid ikke godta å gå tilbake i tid, og samlet seg derfor til demonstrasjoner i byene Kabul og Herat for å fremme kvinners rettigheter. Det hele ble slått hardt ned på av Taliban som hevdet at demonstrasjonene var ute av kontroll. De tok i bruk både tåregass og varselskudd mot de kvinnelige demonstrantene – noe som utgjør grove brudd på menneskerettighetene.
Talibans talsmann Zabihullah Mujahid har uttalt at når det gjelder ideologi og tro, er det ingen forskjell mellom Taliban for 20 år siden og Taliban i dag. Men når det gjelder erfaring, modenhet og innsikt, er det uten tvil mange forskjeller, ifølge talsmannen. Det gjenstår å se om Taliban vil etterhvert oppfylle sine løfter overfor afghanere, eller om løftebruddene vil fortsette. Det som imidlertid er sikkert, er at Taliban overtar et annet Afghanistan enn det de mistet i 2001.