I begynnelsen av sin presidentperiode lovet president Joe Biden sine allierte at «America is back», etter noen turbulente år under Trump. Men hvordan har det gått med den amerikanske sikkerhetspolitikken siden Joe Biden tok over?
Joe Biden har nå sittet ved makten i USA i over to og et halvt år, i en periode preget av pandemi, krig og global uro. Han arvet en rekke sikkerhetspolitiske dilemmaer fra Donald Trumps presidentperiode, og har måttet bestemme seg for hvordan han skal håndtere disse.
Allerede tidlig i sin periode understreket Biden at hans sikkerhetspolitikk ville prioritere diplomati. Samtidig var han tydelig på at Russland og Kina var å anse som rivaler. Et annet fokusområde var oppgradering av det amerikanske forsvaret.
Likhet og endring i amerikansk sikkerhetspolitikk
På noen områder har Biden valgt å fortsette med den politikken som Trump begynte på. Han kunngjorde at USA fremdeles planla å trekke seg ut av Afghanistan innen august 2021. Dette gikk imidlertid ikke helt etter planen. Den kaotiske evakueringen, og Talibans hurtige maktovertakelse, var et nederlag både for Biden og USA etter tjue års tilstedeværelse i landet.
Bidens forsvarsbudsjett har også lignet Trump sine i antall milliarder dollar. Det amerikanske forsvarsbudsjettet har økt jevnt og trutt de siste årene, og Bidens budsjetter følger dette mønsteret. I begynnelsen møtte Biden kritikk for å bruke så mye penger på forsvar, men de kritiske røstene har færre argumenter å gripe til etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
Bidens tre forsvarsbudsjetter så langt har hatt et uttalt mål om å møte trusselen fra Kina. Målet er å utkonkurrer Kina på sentrale områder. Budsjettet for 2024 ønsker å bruke mer penger enn før på forskning og utvikling. Samtidig skal USA kjøpe enda flere F-35 fly enn det som har vært kunngjort tidligere.
På de fleste områder har imidlertid Biden valgt å bryte med Trump. Under Trumps periode var amerikansk sikkerhetspolitikk preget av hans uforutsigbare humør. Han truet med å melde USA ut av NATO, og han trakk USA ut av atomavtalen med Iran. Biden har forsøkt å forsikre sine allierte i Europa om at USA fremdeles ønsker tett samarbeid. Diskusjonene om Europas strategiske autonomi har dempet seg etter at NATO har fremstått svært samlet i sin respons til krigen i Ukraina. Trumps gjentatte kritikk av amerikanske allierte er erstattet med ønsker om dialog. Den amerikanske responsen til krigen i Ukraina har gitt mange land troen på at USA igjen ønsker å være den viktigste aktøren i internasjonal sikkerhetspolitikk.
Forbindelser til Asia
Når det gjelder Iran, har Biden forsøkt å gjenoppta dialogen. Etter at atomavtalen falt gjennom, har Iran satset mer på kjernefysisk utvikling og teknologi. Dette bekymrer USA, og de siste ukene har det vært forsøk på dialog, ifølge CNN. En ny avtale med Iran kan styrke Bidens posisjon frem mot det amerikanske presidentvalget i 2024.
President Biden fortsetter den amerikanske strategien med å fokusere på Asia, og spesielt på Kina. Under Biden har amerikansk sikkerhetspolitikk også handlet om ønsket om å utvikle sitt forhold til andre mektige land i det indopasifiske området. Dette er et område som grovt sett omfatter landene sør for Kina, og hele veien ned til Australia. Ønsket er å balansere ut Kina sin innflytelse, som har vært stor de siste årene. Strategien har imidlertid ført til bråk, som da Australia kansellerte en avtale om levering av atomdrevne ubåter med Frankrike til fordel for USA. Dette falt i dårlig jord i Frankrike.
Det har også vært utfordrende å styrke dialogen med land som India og Vietnam, i og med at Kina er deres viktigste handelspartner. Kina har på sin side anklaget USA for å forsøke å destabilisere regionen. Uenighetene om Taiwan har ført til en rekke konfrontasjoner i Sørkinahavet den siste tiden.
Presidentvalget 2024 – veien videre
Joe Biden har kunngjort at han vil stille i presidentvalget i 2024. Hans første presidentperiode vil huskes for både sine opp- og nedturer. Uttrekket av Afghanistan var en nedtur. Samtidig mener nok mange at noe av skylden for den kaotiske tilbaketrekningen også må legges på Trump, som igangsatte prosessen. Krigen i Ukraina har imidlertid vist at USA er villige til å ta ansvar, og støtte Ukraina i sin frihetskamp.
Likevel ulmer misnøyen i USA, da flere og flere på den republikanske siden mener støtten til Ukraina er for kostbar. Mange synes at USA ikke burde involvere seg så tungt i en krig langt unna. Amerikansk sikkerhetspolitikk burde for Bidens motstandere handle mer om andre ting enn Ukraina. Forholdet til Kina forblir anstrengt, spesielt når Russland ser ut til å knytte seg tettere både Iran og Kina. Dette etter å ha blitt utestengt fra europeisk samarbeid. Tiden vil vise om Bidens største sikkerhetspolitiske utfordringer ligger foran eller bak ham, mens verden venter i spenning på presidentvalget i 2024.