Tidenes rettsdrama – hva skjer egentlig med Trump nå?

I dag markeres den internasjonale dagen for demokrati. Stormingen av Kongressen i Washington D.C. den sjette januar 2021 anses av mange som et angrep på det amerikanske demokratiet. Til våren må Trump møte i retten for sin rolle i det som skjedde.

Pro-Trump og Anti-Biden flagg. Foto: Gilbert Mercier (CC BY-NC-ND 2.0)
Pro-Trump og Anti-Biden flagg.
Foto: Flickr/ Gilbert Mercier (CC BY-NC-ND 2.0)

Neste november skal amerikanerne igjen gå til stemmeurnene! Som ting ser ut i dag står valget mellom de samme kandidatene som ved forrige valg. Joe Biden for Demokratene og Donald Trump for det republikanske partiet. Men mye kan endre seg før presidentkampanjen starter for alvor. Tidligere president Trump har et innholdsrikt år i møte, med flere rettssaker mot seg planlagt før valget i november 2024. Hva skjer egentlig hvis Trump blir funnet skyldig, og kan han fortsatt bli president?

Tillit i befolkningen

Meningsmålingene viser at over halvparten av GOP-velgerne fortsatt har tillit til den tiltalte eks-presidenten. GOP står for Grand Old Party, et slags historisk kallenavn på Republikanerne. En undersøkelse gjennomført av The Wall Street Journal denne måneden viser at Trump er førstevalget for omtrent 60 prosent av republikanske velgere. Trump dominerer statistikken i de kommende nominasjonsvalgene, altså valget der kandidaten fra hvert parti bestemmes. Det ser ut til at den kontroversielle politikeren vil være presidentkandidat for det republikanske partiet også ved valget i 2024. Om det blir mulig avhenger derimot av hvordan ting utspiller seg det neste året, i det mediene omtaler som tidenes rettsdrama. Trump skal nemlig stilles for retten i fire rettssaker i løpet av våren.

6. januar 2021

Stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Foto: Tyler Merbler (CC BY 2.0)
Stormingen av Kongressen 6. januar 2021.
Foto: Wikimedia Commons/ Tyler Merbler (CC BY 2.0)

Dette er også kjernen i den første av en rekke rettssaker som vil finne sted det kommende året. Trump er tiltalt for en rekke forbrytelser. Deriblant forsøk på å omgjøre resultatet i presidentvalget i 2020 og hans rolle i stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Denne rettssaken vil starte den 4. mars 2024 i Washington, D.C. Stormingen av Kongressen førte til at totalt ni mennesker mistet livet, og 140 politifolk ble skadet. Noen mistet livet i voldshandlingene der og da, mens flere mistet livet til selvmord i etterkant. Stormingen blir av mange ansett som et angrep på det amerikanske demokratiet og valgsystemet mer overordnet.

Enrique Tarrio ble forrige uke dømt til 22 år i fengsel for sin deltakelse i stormingen av Kongressen. Han er tidligere leder av gruppen Proud Boys. Dette er en voldelig, høyreekstrem gruppe som var sentrale da Kongressen ble stormet den 6. januar 2021. I løpet av de siste ukene har også tre andre Proud Boys-medlemmer mottatt lange fengselsstraffer. Flere ganger har medlemmene vist til landets daværende leder som primus motor, altså at stormingen skjedde fordi Trump oppmuntret til det. Stormingen kom nemlig som følge av at Trump tapte valget i 2020, men nektet å akseptere nederlaget. Ved gjentatte anledninger uttalte Trump at valget var stjålet og oppmanet tilhengerne sine til å ta makten tilbake.

Kongressen 6. januar 2021. Foto: Tyler Merbler (CC BY 2.0)
Kongressen 6. januar 2021.
Foto: Wikimedia Commons/ Tyler Merbler (CC BY 2.0)

Tidenes rettsdrama

Dette er kjernen i rettssaken som vil foregå sted i Washington D.C. Ikke mange kvartaler fra kongressbygget der stormingen hele fant sted. Deretter tar Trump turen til Georgia, der han er tiltalt for å ha deltatt i en kriminell sammensvergelse for å endre valgutfallet i delstaten. Med andre ord, er det mistanke om at den daværende presidenten prøvde å jukse til seg flere stemmer. De følgende rettssakene vil ta for seg tiltaler knyttet til utbetaling av hysjpenger og oppbevaring av hemmelighetsstemplede dokumenter i sitt hjem i Florida. Også en rekke av Trump sine nærmeste støttespillere er tiltalt i flere av disse sakene.

Domstolenes avgjørelse vil trolig ha store konsekvenser for Trumps fremtidige politiske karriere. Trump selv står fast ved sitt ønske å representere det republikanske partiet, og bruker allerede rettssakene til sin fordel. Det selges kopper og t-skjorter og andre kampanjeeffekter med Trump sitt såkalte «mugshot». Det vil si bildet politiet tok ved arrestasjonen. Disse bildene er historiske. Trump er nemlig den første presidenten i amerikansk historie som har blitt fotografert under arrestasjon!

Veien videre for Trump

Men det er altså fortsatt en sjanse for at Trump blir gjenvalgt og får fire nye år i det hvite hus. For selv om det skal litt til, så er det altså ikke umulig å være president fra fengsel. Med nok støtte i befolkningen kan Trump i teorien bli valgt selv om han blir dømt i en eller flere rettssaker.

Nå uttrykker også den russiske presidenten Vladimir Putin støtte til Trump. Dette tydeliggjør hvordan det amerikanske presidentskapet er en viktig del av det globale stormaktsspillet. Trump viser forøvrig ingen tegn til å roe ned eller endre retorikk. Faktisk påpeker eksperter at han høres stadig mer ekstrem ut, noe som tidligere har bidratt til voldelige hendelser som 6 januar. Med andre ord er det mange som lytter til Trump og som er villige til å ty til vold dersom han sier det er nødvendig.

NATO Generalsekretær Jens Stoltenberg i møte med USAs daværende President Donald Trump i 2019.
Foto: NATO

Hele verdens øyne vil følge rettsakene nøye når den tid kommer, og utfallet vil være avgjørende for internasjonalt samarbeid. Et viktig eksempel er forsvarsalliansen vi er del av, altså NATO. USA har gitt enormt mye støtte til Ukraina, en hjelp som Trump tidvis har stilt seg kritisk til. I forrige presidentperiode truet Trump med å trekke USA ut av alliansen. NATO handler på mange måter om avskrekking, noe som er vanskelig å få til dersom det slår sprekker innad i alliansen. Etterlevelse av NATOs artikkel 5 var også noe Trump sådde tvil kring da han var President, altså hvorvidt han ville forsvare andre NATO-land dersom de ble angrepet. Artikkel 5 er på mange måter kjernen i forsvarsalliansen, og sier at et angrep på én skal anses som et angrep på alle.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.