Det amerikanske presidentvalget i november 2020 måtte gjennom en langtrukken opptelling. Langt fra alle godtok det endelige resultatet. En knapp uke inn i 2021 satt verden fjetret ved synet av folkemengden som stormet Capitol Hill i Washington D.C.
I fire år var forretningsmannen og reality-stjernen Donald Trump verdens mektigste mann. Gjennomgående har han blitt beskrevet som et internasjonalt uromoment, og Trump sin utenrikspolitikk skapte mye frustrasjon og ustabilitet globalt. Etter at han kom til makten i 2017 med slagordet «America first», meldte han blant annet USA ut av en rekke internasjonale avtaler, skapte usikkerhet rundt NATO-paktens artikkel 5 og førte handelskrig mot Kina.
Da Joe Biden overtok presidentembetet den 20. januar 2021, tok han på seg en formidabel oppgave. Ikke bare ønsket han å reversere Trumps utenrikspolitikk, men den klart største oppgaven var den gang som i dag å forene et svært polarisert USA.
En dypt splittet nasjon
President Biden overtok lederrollen i Amerikas forente stater i en tid hvor landet var alt annet enn forent. I sin seierstale lovet Biden å samle amerikanerne, og å være president for hele USA. Dette budskapet ble gjentatt under innsettelsestalen.
Den nye administrasjonen la vekt på å gjennomføre tiltak for å jevne ut sosiale forskjeller og bekjempe raseforskjeller i rettssystemet. Jobben med å samle USA har imidlertid vist seg lettere sagt enn gjort. Valgresultatet viste at amerikanerne var mer eller mindre delt på midten, og i underkant av halvparten av de stemmeberettigede var skuffet over utfallet av presidentvalget. Befolkningen er fremdeles svært polarisert når det gjelder temaer som innvandring, politivold, våpenlover og helseforsikring – for ikke å snakke om hvordan den pågående koronapandemien skal håndteres.
Valgresultatet fortsatt brennbart
Tidligere president Donald Trump, som lenge sådde tvil om han frivillig ville gi fra seg makten, helte bensin på bålet da han hevdet resultatet var basert på valgfusk. Ifølge USAs valgkommisjon, som er et uavhengig og politisk nøytralt organ, foreligger det ingen bevis for valgfusk. Til tross for dette har president Trump ved gjentatte anledninger hevdet at han selv var den egentlige valgvinneren, og at demokratene hadde «stjålet stemmer». Ikke minst ble disse påstandene fremmet på Donald Trumps egen twitterkonto, som han i ettertid ble utestengt fra.
Trump-kampanjen saksøkte flere delstater der de mente det hadde foregått valgfusk. Pennsylvania avviste søksmålet, og omtalte det som grunnløst og spekulativt. Tilsvarende krevde presidenten en tredje opptelling av stemmene i delstaten Georgia, der valgresultatet var svært jevnt. Dette ble også avvist fra føderalt hold. Over et år senere lever likevel oppfatningen om valgfusk i beste velgående i USA. Ferske meningsmålinger viser at hele 60-70 prosent av republikanske velgere fortsatt tror at Trump ble frastjålet valgseieren i 2020. Dette tilsvarer omtrent hver sjette amerikaner.
Angrepet på Capitol
Under en tale for sine støttespillere den 6. januar 2021 sådde daværende president Trump tvil om valget ville bli godkjent av Kongressen samme kveld. Trump mente at hans visepresident, Michael Pence, kunne avslå valget om han ville. Sistnevnte avkreftet imidlertid dette. På oppfordring fra presidenten satte deretter flere tusen Trump-tilhengere nesen mot Capitol Hill, der Kongressen satt samlet. Hendelsene som fulgte sjokkerte hele verden.
Demonstrantene tvang seg igjennom sperringene rundt kongressbygningene, og noen tok seg også inn i selve bygningene der lovgiverne satt samlet. Medlemmene av Kongressen ble evakuert. Det tok flere timer før situasjonen kom under kontroll, noe som først skjedde etter at nasjonalgarden ble satt inn. Fire personer mistet livet, inkludert en kvinne som ble skutt av politiet.
Under Joe Bidens innsettelsesseremoni den 20. januar 2021 var sikkerheten i hovedstaden derfor skjerpet langt over det normale. Seremonien gikk imidlertid fredelig for seg. I strid med årelange tradisjoner, valgte avtroppende president Trump å ikke delta på seremonien.
Gjeninnta lederposisjonen globalt
Joe Biden har lang utenrikspolitisk erfaring. Forventningene var derfor høye til at han vil føre en tradisjonell og mer forutsigbar amerikansk utenrikspolitikk enn sin forgjenger. Bidens rådgivere har uttalt at en betydelig del av demokratenes utenrikspolitikk vil være å rette opp det de mener er Trump-administrasjonens feilgrep.
Biden har selv uttalt at han vil at USA igjen skal innta en ledende rolle i verden, og at landet skal styrke og reparere forholdet til sine allierte. I løpet av året som har gått ser man at allianseforholdene er mer normalisert, og at USA igjen tar et aktivt lederskap i NATO. Mye er imidlertid i endring, og på NATO-toppmøtet sommeren 2022 vil et nytt strategisk konsept bli vedtatt for organisasjonen.
Demokratisk flertall
På mange måter gikk Biden til valg på at han rett og slett var et alternativ til Trump. Ved å vinne valget, følte mange av velgerne hans at han allerede hadde gjort nytte for seg. Det forventes likevel at han skal fortsette å reversere mye av Trumps politikk og forsøke å samle det splittede landet, noe som vil bli svært krevende. Hvor mye handlingsrom Biden har som president henger nemlig nøye sammen med sammensetningen i Kongressen.
I Representantenes hus har det vært demokratisk flertall siden 2018, men i Senatet har tradisjonelt republikanerne hatt flertall. Valget i november 2020 var hårfint, men det endte med et knepent demokratisk flertall også i Kongressen. Valgkampen var imidlertid intens, og retorikken hard.
De republikanske kandidatene spilte under valgkampen på følelsen av å bli etterlatt av en maktelite som ikke bryr seg, og støttet Trump i at demokratene er for radikale i sin politikk. I ettertid har mange av de republikanske representantene også videreført påstandene om valgfusk. En god del republikanere mener imidlertid at Trump gjorde mer skade enn nytte gjennom sine kontroversielle påstander om valgfusk.
Mellomvalg 2022
Til høsten skal det igjen være mellomvalg i USA. Navnet henspiller på at det er et valg som holdes midt i presidentperioden. Det er ellers et helt ordinært kongressvalg, som avholdes annethvert år. Den 8. november 2022 skal det som vanlig velges 435 representanter til Representantenes hus, og 34 senatorer til USAs senat. En tredjedel av senatorene er på valg ved hvert kongressvalg.
Det er gjerne stor spenning knyttet til resultatet av mellomvalget, siden det kan gi en pekepinn om hvordan presidentvalget vil gå to år senere. Selv om presidenten ikke er på valg, er han gjerne en samlende figur for sitt parti også i denne valgkampen. Meningsmålingene om sittende presidents popularitet følges med argusøyne. I skrivende stund ligger Joe Biden med litt over 42% oppslutning. Til tross for at det er noe bedre enn tidligere president Trumps målinger ved forrige mellomvalg, er det lavere enn noen annen presidents i moderne tid. Det er svært lite som skal til for velte det demokratiske flertallet i Kongressen, og skulle man miste det vil de neste to årene være krevende for president Biden.
Samling og lederskap
Før han tiltrådte la president Biden stor vekt på behovet for å skape et bedre samarbeidsklima mellom de to partiene. Med en lang fartstid i den amerikanske politikken, både gjennom 36 år i Senatet og som Obamas visepresident fra 2009 til 2017, har han mye erfaring med samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Likevel er avstanden stor mellom demokratene og republikanerne i dagens USA. Det har nærmest blitt en tradisjon for at opposisjonspartiet etter beste evne stikker kjepper i hjulene for det regjerende parti.
Neste presidentvalg vil finne sted i november 2024, og forberedelsene har allerede startet. Donald Trump vil etter alle solemerker gjøre sitt ytterste for å bli republikanernes kandidat også da. Det samme ser ut til å gjelde Joe Biden, for demokratene. Selv om han ikke offisielt har erklært sitt kandidatur ennå, har han sagt at han har til hensikt å stille, og dessuten begynt å samle støtte til valgkampen. President Biden var 78 år da han tiltrådte som president. Skulle han bli gjenvalgt, og sitte hele neste periode ut, vil han fylle 86 år. Donald Trump er kun fire år yngre, så det er to godt voksne menn som kampen vil kunne stå mellom. Mye er imidlertid fortsatt uavklart, og mange flere kandidater vil nok prøve lykken, på begge sider.
Uansett hvem som inntar Det hvite hus i neste periode, har både sittende og kommende administrasjon en stor og viktig jobb med å samle landet. Covid-19-pandemien har rammet landet hardt, og splittelsen er stor også når det gjelder håndteringen av denne. Kun 58% av befolkningen er vaksinert, og det er store regionale forskjeller. To av tre amerikanere mener at demokratiet er truet.
I et internasjonalt samfunn der også de utenrikspolitiske spenningene stadig vokser, er det utvilsomt behov for gode politiske ledere for å styre landet som av de fleste oppfattes som verdens mektigste. Om USA opplever et demokratisk tilbakeslag, vil det ha ringvirkninger langt utover landets egne grenser.