I et stort fjellanlegg på Reitan, en liten halvtimes kjøretur fra Bodø sentrum, ligger Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Fra et operasjonsrom langt inne i fjellet planlegges og iverksettes Norges militære operasjoner i inn- og utland. I denne artikkelen får du møte noen av de som jobber ved hovedkvarteret.
En av FOHs grunnleggende oppgaver er å sørge for at Forsvaret er synlig til stede for å markere Norges suverenitet. For at Forsvaret skal kunne beskytte landet mot mulige trusler er det en forutsetning at man har oversikt over aktiviteten på norsk territorium og hva som foregår i våre nærområder. I arbeidet med å sikre Norges territorielle selvråderett benytter Forsvaret seg av blant annet kystradarer, maritime patruljer, overvåknings- og jagerfly og ulike kystfartøy.
Informasjonen som fanges opp går til overvåkingssenteret hos Forsvarets operative hovedkvarter, inne i fjellet på Reitan. Her analyseres de innsamlede dataene, slik at Forsvaret til enhver tid har et oppdatert situasjonsbilde og oversikt over potensielle trusler og krenkelser av Norges suverenitet. Ut fra dette situasjonsbildet kan FOH iverksette tiltak for å håndtere og forebygge mot uønskede hendelser.
Internasjonale operasjoner
I tillegg til å styre Forsvarets tilstedeværelse og oppdrag i Norge, er FOH også ansvarlig for å organisere og bistå norske styrker i internasjonale operasjoner. Det vil si at FOH har ansvaret for å planlegge, koordinere og iverksette norske bidrag i utlandet. I dag inkluderer det blant annet Norges bidrag i Irak, Sør-Sudan og de stående styrkene i Litauen. Til tross for at norske styrker som regel blir ledet av en internasjonal styrkesjef i det landet man befinner seg, har FOH ansvar for sikkerheten til alle norske soldater i utlandet. Dette ansvaret fylles blant annet ved å bistå norske styrker med etterretning og sikkerhetsmessige vurderinger.
Mer enn bare militære oppdrag
Sjef for operasjonssenteret ved FOH, oberstløytnant Erik Bøifot, forteller at i tillegg til å lede alle militære operasjoner, er oppgaver knyttet til å bistå sivile aktører en stor del av arbeidet ved hovedkvarteret. Særlig trekker Bøifot fram det tette samarbeidet med politiet og forteller at FOH daglig bistår sivilsamfunnet:
-Bare i fjor fikk vi 500 bistandsanmodninger fra politiet, det var en oppgang fra året før.
En bistandsanmodning er når en sivil aktør, som regel Politiet eller Hovedredningssentralen, ber om støtte fra Forsvaret i form av kompetanse, personell og infrastruktur til å løse oppdrag. Han forteller at det ofte dreier seg om å bistå i søk etter savnede personer eller å desarmere gamle bomber og granater, som gjerne stammer fra 2.verdenskrig. Bare i løpet av den dagen Folk og Forsvar intervjuer Bøifot har FOH mottatt flere slike henvendelser.
Leirskredet i Gjerdrum
Selv var Erik Bøifot på vakt da de første meldingene om skredet på Gjerdrum tikket inn romjulen 2020.
-Telefonene på operasjonsrommet ringte i ett sett. I en slik situasjon er det viktig å støtte med ressurser til riktig tid og med riktig mengde. Hvis ikke risikerer man koordineringsproblemer mellom etatene, noe som kan føre til at rednings- og sikringsarbeidet blir enda mer krevende. Men vi i FOH var godt forberedt, det ligger i jobbens natur at man alltid er beredt på at den neste telefonen som kommer kan være svært alvorlig.
Evakuering av ukrainske pasienter
Oberstløytnanten forteller også at det norske bidraget med å frakte skadde ukrainske pasienter til europeiske land, styres fra fjellanlegget. Operasjonen hører inn under EUs ordning for sivil beredskap. Det er FOH som sørger for det medisinske og operasjonelle rundt oppdraget. En avtale mellom Forsvaret og SAS har gjort det mulig å bygge om et vanlig rutefly til et moderne utstyrt ambulansefly. Gjennom det norske bidraget har godt over 1000 pasienter blitt fløyet ut fra Ukraina til Norge, Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland, Ungarn, Frankrike og Kroatia. I tillegg har godt over 500 pårørende blitt fraktet sammen med pasientene.
De vernepliktige
Operasjonssoldat Tuva Erichsen er en av de omkring 50 menige som gjennomfører sin førstegangstjeneste ved Forsvarets operative hovedkvarter. Da vi møter henne er det 3 måneder siden hun fullførte rekruttperioden på Madlaleiren i Stavanger.
Hva fikk deg til å søke deg videre til Forsvarets operative hovedkvarter?
-Jeg hadde lyst til å oppleve en annen del av landet, og Bodø virket som et fint sted. Det lå ikke så mye informasjon ute om FOH, så jeg visste ikke helt hva jeg gikk til annet enn at hovedkvarteret styrer alle Forsvarets operasjoner. Likevel syntes jeg det virket som en variert og lærerik tjeneste.
Erichsen forteller at tiden hos FOH så langt har stått til forventningene.
-Det er en spennende jobb hvor jeg får innblikk i mange av Forsvarets arbeidsområder og får lære av mange flinke folk. Vi gis mye tillit, noe som gjør arbeidet ekstra givende.
Hvordan er det å jobbe inne i et fjell, uten dagslys?
-Det går overaskende fint. Er mest en vanesak, som man raskt blir vant til.
Samholdet blant de vernepliktige beskriver hun som godt, også utenom arbeidstid. Velferdstilbudet for de ansatte er variert, med blant annet trening i arbeidstiden og tilgang på kino på etter jobb. På fritiden kan de vernepliktige melde seg på reiser og aktiviteter. Blant annet rafting i Saltstrømmen og organisert hvalsafari.
-Jeg anbefaler andre rekrutter til å søke seg til FOH dersom man ønsker en spennende, variert og lærerik førstegangstjeneste. Oppholdet her har gitt såpass mersmak at jeg allerede har begynt å undersøke muligheten for å fortsette i Forsvaret.
FOHs rolle i det norske totalforsvaret
FOH har en sentral rolle når det kommer til å utarbeide planer for forsvaret av Norges territorium. En viktig del av dette er å samkjøre sivile og militære ressurser, for å være best mulig rustet til å sammen kunne forsvare landet mot eventuelle angrep.
Lars Tore Høiem-Storås er sjef for sivilt-militært samarbeid og internasjonale relasjoner, forklarer viktigheten av at også sivilsamfunnet er rustet for å møte kriser:
-For at Forsvaret skal kunne gjøre jobben sin, er man avhengig av at sivilsamfunnet har en robusthet i kriser. Det innebærer at også sivile aktører må utarbeide planer, og være forberedt på uønskede hendelser.
Høiem-Storås forteller at en mer glidende overgang mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet, gjør det enda viktigere å tette forholdet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet. Han forteller at Forsvaret ikke kan stå alene i oppgaven om å forsvare Norge, men er avhengige av det øvrige samfunnet. Han konkluderer med:
-Den sivile delen av samfunnet er det viktigste for å kunne sikre Norge.