Introduksjon til førstegangstjenesten

I disse dager gjør mange seg klare for å begynne sitt år i førstegangstjenesten. Men hva er denne ordningen egentlig? Hvor kommer den fra, og hvordan fungerer den?

Vernepliktige deltar i øvelse for Garden
Foto: Theodor Haugen/Forsvaret

Hva er førstegangstjenesten?

Førstegangstjenesten i Norge er en del av verneplikten.

I førstegangstjenesten kan man ha en rekke ulike funksjoner. Det er behov for alt fra vakt og sikring, mottak av utstyr, logistikk, samband, presse, brannvern, sanitet og en rekke andre funksjoner. Noen tjenestegjør i leirer, andre på fartøy, eller til og med i utlandet. Mens man avtjener førstegangstjenesten bor man som regel sammen med de man avtjener med, og får kost og losji dekket av Forsvaret. Man får betaling i form av et tjenestetillegg, samt gratis reiser hjem og muligheter for permisjon.

For de fleste varer tjenesten rundt 12 måneder. For å bestemme hvem som kalles inn til førstegangstjenesten, sendes det ut en egenerklæring på nettet. Dette er obligatorisk for alle norske borgere, og sendes ut det året man fyller 17 år. Der svarer man på spørsmål om helse, trening, motivasjon og interesser. Av disse kalles ca. 25 000 inn til sesjon, der man skal oppfylle en rekke teoretiske fysiske og medisinske krav, før omtrent halvparten av deltakerne kalles inn til førstegangstjeneste. Ca. 7500 gjennomfører tjenesten hvert år.

Det første steget er rekruttskolen, som er en opplæring i grunnleggende soldatferdigheter. Deretter fordeles de vernepliktige på de tre forsvarsgrenene, Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, eller til Forsvarets Fellesinstitusjoner, før de enda senere får enda mer spesifikke arbeidsoppgaver.

Gardister står oppstilt for å inspiseres av H.K.H Kronprins Haakon
Foto: Theodor Haugen / Forsvaret

Historikk

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor historien om førstegangstjenesten begynte. Ordet betegner i seg selv bare den aller første tiden man tjenestegjør i militæret. Man kan dermed si at en form for førstegangstjeneste har eksistert i Norge i over fem hundre år.

I vikingtiden begynte man å sette sammen grupper med bønder for å forsvare seg mot, eller angripe andre. Dette ble kalt leidang. Dette var imidlertid ikke organisert av noen sentral forsvarsmakt, men heller av enkeltpersoner, som regel en konge. Det var altså fremdeles nokså tilfeldig hva slags opplæring soldatene fikk før de skulle i strid.

I 1628 opprettet den danske kong Christian IV den norske hæren, og utover 1600-tallet ble forsvaret profesjonalisert. Gårder satt sammen i grupper kalt «legd» hadde ansvaret for å stille med én fotsoldat per fjerde gård. Dette gjaldt imidlertid bare bøndene, og det var ingen verneplikt for dem som bodde i byene.

I 1799 ble legdsystemet avskaffet, og hver og en hadde nå et personlig ansvar ovenfor militærvesenet, lik en slags verneplikt.

Maleri av Slaget ved Narva i 1700
Foto: Gustaf Cederström/Nationalmuseet i Stockholm (C.C P.D.M 1.0)

Frem mot 1814 kjempet norske soldater i mange kriger for Danmark-Norge, før Norge fikk sitt eget forsvar da Grunnloven ble undertegnet i 1814. Frem til 1876 kunne man kjøpe seg fri fra militærtjeneste dersom man ønsket det. Man kan derfor ikke snakke om noen allmenn verneplikt eller førstegangstjeneste som vi kjenner i dag før vi nærmer oss 1900-tallet.  

Under første verdenskrig hadde man behov for å bemanne nøytralitetsvaktene. Dette var for å sikre at Norges territorium ikke ble brukt av de stridende parter. Da ble alderen for førstegangstjenesten senket til 21 år, og deretter videre til 19 år etter krigen.

Norge hadde lenge en av de korteste førstegangstjenestene i Europa, helt ned i 48 dager. Lengden varierte også voldsomt mellom de ulike forsvarsgrenene. Etter andre verdenskrig ble lengden på førstegangstjenesten økt til ti måneder, da man så at det var behov for mer tid for å sikre utdannelsen av soldatene. Fra 1993 er lengden fastsatt til rundt 12 måneder.

Gardister på øvelse
Foto: Theodor Haugen/Forsvaret

Hvem kalles inn?

I 2015 innførte Stortinget allmenn verneplikt i Norge. Dette betyr at både kvinner og menn kan kalles inn til førstegangstjenesten. Dette gjorde Norge som det første landet både i NATO og Europa.

I 2021 var 71 prosent av de som var inne til førstegangstjenesten menn og 29 prosent var kvinner. Førstegangstjenesten skal utføres fra det året man fyller 19 år, og helst før man fyller 22. Det er imidlertid mulig å utsette dette dersom man er under studier.

Tidligere kalte man inn store deler av hvert årskull til førstegangstjeneste, men etter den kalde krigen har stadig færre blitt kalt inn hvert år. Dette har ført til at mange konkurrerer om å bli innkalt. I 2021 kalte man inn ca. 13 prosent av hvert årskull.

Hvorfor er førstegangstjenesten viktig?

Førstegangstjenesten er et lands måte å sikre at borgerne er i stand til å bruke våpen og forsvare landet mot militære angrep. Det sikrer også at et land har store nok styrker til å kunne stå imot angrep. Det kan ta lang tid å utdanne og utstyre styrker som ikke har gjennomført noen form for grunnopplæring.

Øvelse i Forsvaret
Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

For mange er førstegangstjenesten det første møtet med Forsvaret. Etter førstegangstjeneste er det en del som går videre med militær utdanning og deretter karriere. Det er altså både en viktig arena for opplæring og for rekruttering for Forsvaret.

Hva hvis man ikke vil?

I mange land har det å kalle folk inn til førstegangstjeneste vært omstridt. Det sees på som en dramatisk begrensning av individets frihet. Spesielt på 1960- og 70-tallet, var mange norske ungdommer sterke motstandere av krig, og spesielt USAs krigføring i Vietnam. En del valgte derfor å nekte å møte opp på innkalling til førstegangstjeneste.

Dersom man kalles inn til førstegangstjeneste i et land med allmenn verneplikt, kan man i utgangspunktet ikke nekte. Dette kan straffes med bøter eller fengsel. I Norge måtte man tidligere ha intervju med politiet og også tidvis møte i rettssak. De som ikke ønsket å gjennomføre militærtjeneste ble heller satt til å tjene i Siviltjenesten. Denne avskaffet Stortinget i 2012. Antallet som ikke ønsker å avtjene militærtjeneste etter å ha blitt kalt inn, har sunket kraftig. Dette i takt med lavere kvoter for inntak, som gjør at kun de mest motiverte kalles inn.

8.maimarkering på Ørlandet, bilde av vernepliktige i førstegangstjenesten
Foto: Daniel Holden Nerli/Forsvaret

I Norge opphevet man det som kalles militærnekterloven i 2016, etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag bestemte at det var en krenkelse av grunnleggende menneskerettighetene å fengsle noen som nekter å gjennomføre militærtjeneste.

I dag slår forsvarsloven fast at man kan søke fritak fra førstegangstjenesten og annen militærtjeneste på grunn av sin egen personlige overbevisning. Dersom man ikke får fritak, er det imidlertid fremdeles straffbart å ikke møte opp. Det samme gjelder dersom man ikke møter opp etter å ha hatt perm.

Førstegangstjenesten i andre land

Norge er ett av få land som har beholdt verneplikten i fredstid. Det er bare et par andre land i Europa der det finnes en allmenn førstegangstjeneste. Dette inkluderer våre nordiske naboer, samt Sveits, Østerrike og en del av landene som grenser til Russland.

Finland har beholdt en ganske omfattende rekruttering til sin førstegangstjeneste. De fleste finske menn, samt et fåtall antall damer gjennomfører denne. Sverige vedtok i 2009 at verneplikten skulle erstattes med en frivillig soldatopplæring, men dette førte til at rekrutteringen stupte. I 2017 gjeninnførte Sverige verneplikten.

Svenske vernepliktige på øvelse
Foto: Antonia Sehlstedt/Försvarsmakten

På verdensbasis finner man en allmenn avtjening av førstegangstjeneste i større grad i autoritære enn i demokratiske land. Land som er involvert i konflikter og rivalisering med naboland har oftere verneplikt enn land som ikke har slike uenigheter. Mange land som har avskaffet verneplikten, har imidlertid fremdeles beholdt retten til å gjeninnføre verneplikten i krigstid. 

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.