Året 2024 går mot slutten. Det har vært et sikkerhetspolitisk krevende år, med krig og konflikt i flere deler av verden. Også her hjemme merker vi et økt spenningsnivå, med hybride trusler mot kommunikasjonslinjer og viktige samfunnsfunksjoner.
Krigen i Ukraina har utvilsomt vært den konflikten som har hatt størst innflytelse på norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og folks opplevelse av egen trygghet. Det er ikke så rart. Avstanden mellom Oslo og Kiev er rundt 163 mil, og vi er begge naboland til Russland.
Økt spenning i Europa
Snart har tre år gått siden den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina, og frontlinjene virker nokså fastlåst. I kjølvannet av krigen merker vi også et økt spenningsnivå i resten av Europa. I våre nærområder ser vi dette blant annet gjennom sabotasje av kommunikasjonskabler i Østersjøen, jamming av GPS-signaler, og forsøk på å så splid i befolkningen gjennom desinformasjon og påvirkningskampanjer.
Svaret har vært en betydelig styrking av europeisk forsvarskapasitet. Også her hjemme har Forsvaret vært i fokus i året som har gått, og i høst vedtok Stortinget Langtidsplanen for Forsvaret. I tillegg til å investere i materiell og personell, understreker planen også viktigheten av å forsterke det sivil-militære samarbeidet for å håndtere hybride trusler.
Krig i Midtøsten
Kampene i Midtøsten har også rast med uforminsket styrke i året som gikk. Etter terrorangrepet den 7. oktober i 2023, har Israel gjennomført massive angrep mot Gaza. Målet er å ødelegge Hamas ‘infrastruktur med tuneller og rakettsystemer, men de humanitære lidelsene er enorme. Over 41 000 mennesker har mistet livet, ifølge tall fra lokale helsemyndigheter, og over to millioner har behov for akutt nødhjelp. De materielle ødeleggelsene er svært omfattende, og det er vanskelig å opprettholde grunnleggende samfunnsfunksjoner.
Krigen har også spredt seg til Vestbredden og vider til andre naboland. I Libanon har det vært trefninger mellom israelske styrker og Hizbollah, rakettangrep mellom Israel og Iran, og også mellom Israel og Jemen. Sistnevnte er også preget av en pågående borgerkrig mellom regjeringen og Houthi-bevegelsen.
Også andre steder i Midtøsten er ting i bevegelse. I Syria ble president Assad nylig kastet av opprørere, og Russland, en viktig støttespiller for hans regime, trakk sine styrker ut av landet. Nyheten ble feiret av mange eksil-syrere også i Europa, men det er fortsatt usikkerhet om hvordan situasjonen utvikler seg videre.
Stormaktenes rolle
Den 5. november ble Donald Trump igjen valgt til president i USA, og den 20. januar 2025 overtar han presidentembetet. Det er knyttet stor spenning til hvordan dette vil påvirke amerikansk politikk i årene som kommer. Han har gjentatte ganger varslet om en mer proteksjonistisk økonomisk politikk, med økt bruk av tollbarrierer og andre importrestriksjoner. Dette vil kunne ha store ringvirkninger for verdenshandelen.
Blant USAs europeiske allierte er det også en viss uro knyttet til de amerikanske forpliktelsene overfor NATO og den sikkerhetsgarantien som ligger i artikkel V. Kollektivt selvforsvar er kjernen i hele alliansen, og i et Europa med økte spenninger er dette samarbeidet avgjørende for den transatlantiske sikkerheten. Selv om Europa både vil og må ta større ansvar for egen sikkerhet, er USA fortsatt verdens desidert største militærmakt, og har også vært sentral i å bygge opp mange av de samarbeidsstrukturene vi har i dag.
Den 17. mars ble Vladimir Putin gjenvalgt til president i Russland, uten noen reelle motkandidater. Tross hele 16 registrerte kandidater, er den politiske opposisjonen i landet i stor grad kontrollert av Kreml. I februar døde den mest kjente opposisjonslederen, Aleksej Navalnyj, under uklare omstendigheter i en russisk straffekoloni. Det russiske regimet har blitt stadig mer autoritært, og det er store begrensninger for media, sivilsamfunn og politiske partier.
I Kina sitter president Xi Jinping fortsatt trygt ved makten. Den geopolitiske rivaliseringen med USA påvirker også Europa, og den vil sannsynligvis øke under den nye Trump-administrasjonen. Kinas styrkede allianse med Russland er noe urovekkende, sett i lys av Ukraina-konflikten og mulig spredningsfare. Samtidig er Kina en viktig handelspartner for mange europeiske land, og Europa er et viktig marked for Kina. Dette demper sannsynligvis viljen til å gå aktivt inn i noen av konfliktene.
Folk og Forsvars informasjonsarbeid 2024
Det har vært et aktivt år for Folk og Forsvar. I en urolig verden er behovet for faktabasert informasjon stort. Over 16 000 mennesker, mange av dem skoleelever fra ungdoms- og videregående skoler, har deltatt fysisk på våre foredrag, seminarer og rollespill. Vi har hatt aktiviteter over hele landet, og reisevirksomheten har vært høy for Folk og Forsvars ansatte.
For voksenpublikummet har vi arrangert en rekke Etter jobben-treff med aktuelle foredrag. Vi har også arrangert studieturer til Brussel, Balkan og Svalbard, for deltakere fra politi, forsvar, embetsverk og organisasjoner. Styret og staben i Folk og Forsvar har hatt et arbeidsseminar i Litauen, der vi bl.a. besøkte de norske soldatene i NATOs Enhanced Forward Presence. Det nordiske samarbeidet er godt. Årets nordiske konferanse ble holdt i Linkøping, Sverige.
Digitalt har vi skrevet og publisert et 60-talls nye artikler, samt oppdatert og utvidet artikler, leksikon, temasider og undervisningsopplegg. Vi har utgitt månedlige nyhetsbrev, og vært aktive på sosiale medier som Facebook, Instagram og LinkedIn.
Det har kort sagt vært et intenst år, med det vi føler er et viktig og meningsfylt arbeid. Vi ser fram til å fortsette arbeidet i året som kommer, og benytter anledningen til å ønske alle våre kontakter, følgere og samarbeidspartnere et riktig godt nytt år.
