Hamas – hvem er det?

Tre uker har gått siden det brøt ut full krig melIom Hamas og Israel. Hvem er egentlig denne gruppen, og hva ønsker de å oppnå?

Hamas logo. Kilde: Wikimedia

«En manns terrorist er en annen manns frihetskjemper», lyder et velkjent sitat. Hamas kan ses som et eksempel på nettopp dette. Internasjonalt møter gruppen mye fordømmelse, men også noe støtte. Land og organisasjoner, som USA, Canada, EU, Israel, Egypt og Japan kategoriserer Hamas som en terrororganisasjon. Russland, Syria med flere gjør det ikke. Også innad i Palestina er meningene delte. Flere palestinere tar avstand fra gruppen, men den får også støtte fra mange, særlig på Gaza.

Hamas benytter både raketter og selvmordsbombere i kampen mot israelsk okkupasjon av de palestinske områdene. Israel nøler sjeldent med motsvar, noe gjør at dette er langt ifra første gangen kamper mellom Hamas og Israel har forårsaket blodbad. I løpet av de 17 årene Hamas styrt Gazastripen har det utspilt seg hele tre kriger med Israel, i tillegg til en rekke omganger med høyt konfliktnivå og vold. Denne gangen er imidlertid krigen av et helt annet omfang enn tidligere.

Opprinnelse og organisasjon

Israel-Palestina konflikten

  • Kjernen: Palestinernes rett til en egen stat
  • Regionalt: Konflikten mellom Israel og nabolandene over israelsk okkupasjon av palestinske områder
  • Viktige spørsmål i dag: statusen til palestinske flyktninger, israelske bosetninger, statusen til Jerusalem

 

Hamas er en militant islamistisk bevegelse, som i tillegg til å være et politisk parti har en militær gren. Gruppen har sitt utspring fra Det muslimske brorskap i Egypt. Hamas ble etablert under et folkelig palestinsk opprør mot IsraelVestbredden og Gazastripen i 1987, den såkalte Første intifada. Organisasjonen ble fort en viktig aktør i kampen mot okkupasjonen, og fikk både støtte og anerkjennelse blant mange palestinere.

Hamas kan oversettes til «begeistring», men navnet er også en forkortelse for Harakat al-Muqawamah al-Islamiyyah, som betyr «Den islamske motstandsbevegelse» på arabisk. Gruppen ble til som en motstander av Israel og deres okkupasjon av palestinske områder. Hamas sitt politiske mål er et fritt Palestina. Gruppen mener ikke det finnes noen politisk løsning på Israel-Palestina konflikten, og anser en militær løsning som eneste mulighet for å få palestinsk selvstendighet.

I sitt charter fra 1988 stadfestet Hamas at Israel ikke har legitimitet og at staten må slutte å opphøre. Kampen for å opprette en selvstendig palestinsk stat er dermed kun begynnelsen. Det langsiktige målet er å ta tilbake hele området de anser som palestinernes historiske hjemland, inkludert israelske områder.

Støtte og motstand

Tre innbyggere i Gaza sitter i ruiner avbygninger.
Hjemløse palestinere etter israelske rakettangrep på Gaza. Foto: Physicians for Human Right (CC BY 2.0).

I 2017 skal organisasjonen ha kommet med et nytt charter der de beveget seg i retning av å akseptere en tostats-løsning, men det er en viss uklarhet rundt dette. Hamas anerkjenner ikke formelt Israels eksistens, men har gitt uttrykk for at målet i dag er å opprette en palestinsk stat innenfor grensene som eksisterte før okkupasjonen i 1967.

Hamas er en omstridt organisasjon som regnes som en terrororganisasjon av flere land, inkludert Israel, USA og Tyskland. Noen land, som Storbritannia og Australia, regner kun den militante grenen som terrorister, ikke den politiske. Verken FN, Russland eller Kina regner Hamas som en terrororganisasjon. Norge har vanligvis fulgt FNs liste over terrororganisasjoner. Den 11. oktober 2023 valgte imidlertid statsminister Jonas Gahr Støre å bruke begrepet terrororganisasjon.

Hamas har også allierte. Gjennom flere år har de fått politisk, økonomisk og militær støtte fra Iran, Saudi-Arabia og Qatar, som ledd i stormaktsrivaliseringen i regionen. I tillegg støtter Hizbollah-militsen i Libanon gruppen.

Hamas får kontroll over Gaza

Kart over Israel og okkuperte palestinske områder etter Hamas tok kontroll over Gaza i 2007. Foto: Wikimedia Commons (offentlig eie).

Ved siden av sin politiske og militære virksomhet har Hamas også en sosial plattform. Dette gjorde dem fort populære blant palestinere, særlig på Gaza. Populariteten skyldes også økende misnøye med selvstyremyndighetene i Palestina. Disse har siden 1990-tallet hatt delvis kontroll over de palestinske territoriene Vestbredden og Gaza, og har vært dominert av PLO-partiet Fatah.

Ved parlamentsvalget i 2006 stakk Hamas av med en overlegen seier over Fatah. Valget ble ansett av internasjonale aktører som fritt og demokratisk. De to gruppene skulle etter valget styre de palestinske territoriene sammen, men det utviklet seg fort konflikt mellom dem. Året etter kjempet de mot hverandre i den såkalte krigen om Gaza. Dette førte til at Hamas fikk kontroll over Gazastripen, og de har styrt området siden.

Hamas overtok et kaotisk Gaza. Det lille landområdet var svært fattig, kontrollert av kriminelle bander, og økonomisk avhengig av Israel. De nye styresmaktene klarte til dels å stabilisere det lovløse området, gjennom å fengsle kriminelle, innføre en form for skattesystem og opprette sykehus, eldrehjem, barnehager, skoler og andre utdannelsesinstitusjoner. I tillegg gir de økonomisk støtte og nødhjelp til palestinere.

Hamas har hatt betydelig støtte på Gaza, og også en del støtte på Vestbredden. For mange innbyggerne på Gazastripen, som hadde levd i okkupasjon i generasjoner, ble Hamas sett på som redningen. Likevel har ikke livet under deres styre blitt noe bedre for den jevne palestiner. De israelske og egyptiske blokadene av Gazastripen umuliggjør eksport av varer, og Israel kontrollerer all trafikk til og fra Gaza, inkludert luft- og sjøveien, slik at all handel må gå via Israel. Etter 2006 har det ikke blitt avholdt nye valg på Gaza.

Militære aksjoner og krig mot Israel

raketter over nattehimmelen
Raketter skutt opp av Hamas fra Gaza til mål i Israel. Foto: Israel Minestry of Foregn Affairs (CC BY-NC 2.0).

Hamas har utført en rekke rakettangrep fra Gaza mot israelske områder siden slutten av 80-tallet. Israelsk gjengjeldelse, ofte i form av direkte militære motsvar, har gjort Gaza til sentrum for Israel-Palestina-konflikten. Dette har gått hardt ut over sivilbefolkningen.

I 1991 opprettet Hamas en egen militær gren, kalt Izz al Din al-Qassam-brigadene. Etter at de fikk kontroll over Gazastripen, har angrepene intensivert. I hovedsak har angrepene mot Israel siden 2000-tallet bestått i rakettbeskytning fra Gaza mot mål i den sørlige del av Israel, men også militære og sivile mål rundt storbyene Tel Aviv og Jerusalem har blitt rammet.

Som svar på Israels og Egypts blokade av Gazastripen opprettet Hamas et nettverk av tunneler under bakken. Disse leder både inn til Israel slik at gruppen kan utføre militære operasjoner, og til Egypt for å få tilgang til forsyninger. I tillegg bygde de ut anlegg under bakken for produksjon og utskyting av raketter mot Israel.

Gaza-krigene

Den første Gazakrigen var en tre uker lang krig i årsskiftet 2008/2009. Israel angrep Gazastripen med luftangrep, og begrunnet dette med gjengjeldelse for raketter Hamas hadde skutt ut mot sivile israelske mål. Israel erklærte så krig mot den palestinske gruppen, og gikk inn med bakkestyrker i Gaza. Krigen gikk hardt utover sivilbefolkningen, og Israel møtte stor kritikk internasjonalt. Selv om våpenhvile ble inngått, fortsatte konflikten mellom partene å utvikle seg.

Israelske nødetater foran en ødelagt bygning
Ødelagt bygning i Israel etter angrep på Hamas mai 2021. Foto: Israel Minestry of Foreign Affairs (CC BY-NC 2.0).

Eskaleringen førte til en ny krig i 2014. Den andre Gazakrigen varte i 50 dager, der Israel utførte flere flyangrep mot Gaza og ødela tunnelsystemene på grensen. Hamas intensiverte rakettbeskytninger fra Gaza. Krigen ble den dødeligste i Gaza siden Seksdagerskrigen i 1967. Totalt ble mer enn 2299 drept og over 10 000 skadet, de aller fleste palestinere. 

I 2021 var det igjen voldshandlinger mellom Israel og Hamas. Begge sider anklages for brudd på folkeretten. Denne gangen startet spenningene med en rettsak som omhandlet utkastelse av en palestinsk familie fra sin bolig i Øst-Jerusalem. Det utviklet seg voldsomme sammenstøt i Jerusalem, der flere hundre palestinere ble såret av israelske sikkerhetsstyrker. Hamas svarte så med rakettangrep mot Israel. I Gaza ble anslagsvis 232 palestinere drept av israelske angrep, mens i Israel ble 12 mennesker drept av Hamas.

Folk demonstrerer med palestinske flagg og plakater hvor det står "fri Palestina".
Protester mot Israels angrep på Gaza. Foto: Alisdare Hickson (CC BY NC 2.0).

Dagens konflikt Israel/Gaza

Den 7. oktober 2023 gikk Hamas til angrep på Israel. Flere tusen raketter ble avfyrt. Hamas-krigere tok seg over grensegjerdet og tok livet av over 1400 israelere, i all hovedsak sivile. Blant ofrene var 260 deltakere på en musikkfestival i ørkenen. Mer enn 200 gisler ble tatt og fraktet tilbake til Gaza.

Israel svarte med bruk av massiv militærmakt. I følge helsepersonell knyttet til Hamas er det p.t. over 8 300 døde i Gaza, i denne fortsatt pågående konflikten. Som alltid er det imidlertid noe usikkerhet knyttet til tapstall i en pågående krig.

Israelske myndigheter hevder at de høye tapene på Gaza skyldes at Hamas bruker sivilbefolkningen, inkludert kvinner og barn, som menneskelige skjold, og at militære mål er infiltrert i boligområder. Gazastripen er imidlertid et lite, tett befolket område, noe som gjør sivile tap uunngåelig når Israel skyter inn raketter.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.