Hver høst gjør mange seg klare for å begynne sitt år i førstegangstjenesten. Men hva er denne ordningen egentlig? Hvor kommer den fra, og hvordan fungerer den?
Hva er førstegangstjenesten?
Førstegangstjenesten i Norge er en del av verneplikten og er en grunnopplæring for alle som er innkalt til Forsvaret. Hvert år tjenestegjør i underkant av 10.000 unge menn og kvinner. Under førstegangstjenesten blir man utdannet til å kunne løse Forsvarets oppdrag og man har mulighet til å påvirke hvilken tjeneste man vil avtjene. Noen tjenestegjør i leirer, andre på fartøy, og noen til og med i utlandet. Tjenesten varer vanligvis 6-12 måneder, avhengig av tjenestested og stilling.
Noen tjenestegjør i leirer, andre på fartøy, og noen til og med i utlandet. Det første steget er rekruttskolen, som er en opplæring i grunnleggende soldatferdigheter. Deretter fordeles de vernepliktige på de tre forsvarsgrenene, Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, eller til Forsvarets Fellesinstitusjoner, før de enda senere får enda mer spesifikke arbeidsoppgaver. I denne perioden bor man sammen med andre vernepliktige, får kost og losji dekket av Forsvaret, og får lønn i form av et tjenestetillegg.
For å bestemme hvem som kalles inn til førstegangstjenesten, sendes det ut en egenerklæring på nettet. Dette er obligatorisk for alle norske borgere, og sendes ut det året man fyller 17 år. Der svarer man på spørsmål om helse, trening, motivasjon og interesser. Av disse kalles ca. 25 000 inn til sesjon, der man skal oppfylle en rekke teoretiske, fysiske og medisinske krav, før omtrent halvparten av deltakerne kalles inn til førstegangstjeneste.
I dag er det førstegangstjenesten som er hovedveien inn til militær utdanning og tjeneste. Om lag 20 prosent av de vernepliktige fortsetter i Forsvaret etter førstegangstjenesten.
Historikk
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor tanken om førstegangstjenesten begynte. Ordet betegner i seg selv bare den aller første tiden man tjenestegjør i militæret. Man kan dermed si at en form for førstegangstjeneste har eksistert i Norge i over fem hundre år. Frem til 1876 kunne man derimot kjøpe seg fri fra militærtjeneste dersom man ønsket det. Man kan derfor ikke snakke om noen allmenn verneplikt eller førstegangstjeneste som vi kjenner i dag før vi nærmer oss 1900-tallet.
Under første verdenskrig hadde man behov for å bemanne nøytralitetsvaktene. Dette var for å sikre at Norges territorium ikke ble brukt av de stridende parter. Da ble alderen for førstegangstjenesten senket til 21 år, og deretter videre til 19 år etter krigen. Norge hadde lenge en av de korteste førstegangstjenestene i Europa, helt ned i 48 dager. Lengden varierte også voldsomt mellom de ulike forsvarsgrenene. Etter andre verdenskrig ble lengden på førstegangstjenesten økt til ti måneder, da man så at det var behov for mer tid for å sikre utdannelsen av soldatene. Fra 1993 er lengden fastsatt til rundt 12 måneder.
Hvem kalles inn?
I 2015 innførte Stortinget allmenn verneplikt i Norge. Dette betyr at både kvinner og menn kan kalles inn til førstegangstjenesten. Dette gjorde Norge som det første landet både i NATO og Europa.
I 2023 gjennomfører 9840 førstegangstjenesten. Av disse er 63,8 prosent menn og 36,2 prosent kvinner. I all hovedsak skal tjenesten skal utføres fra det året man fyller 19 år, og helst før man fyller 22. Det er imidlertid mulig å utsette dette dersom man er under studier, og man kan også søke seg inn selv på et senere tidspunkt dersom ikke blir kalt inn til tjeneste.
Er det noen krav?
For å være kvalifisert til førstegangstjenesten, er det noen grunnleggende krav og tester en må oppfylle og bestå. Første skritt er en nettbasert egenerklæring som alle norske borgere mottar det året de fyller 17 år. Her svarer man på spørsmål om helse, trening, motivasjon og interesser. De som oppfyller de grunnleggende kravene basert på denne egenerklæringen, kalles deretter inn til sesjon.
Sesjonen innebærer en rekke teoretiske, fysiske og medisinske tester. Det dannes en helseprofil med ti kategorier hvor man får score fra 1 til 9, hvor 9 er det beste. Disse kategoriene omfatter alt fra allmenn fysikk og syn til psykisk helse og gangfunksjon, og har alle et minstekrav på 6 i score.
De fysiske testene inkluderer styrke, utholdenhet og generell fysisk form. Om man har helseutfordringer kan det likevel fortsatt være mulig å tjenestegjøre, og Forsvaret legger vekt på en individuell totalvurdering. De som består krav og tester på sesjonen vil deretter bli vurdert for tjeneste.
Hvorfor er førstegangstjenesten viktig?
Førstegangstjenesten er et lands måte å sikre at borgerne er i stand til å bruke våpen og forsvare landet mot militære angrep. Det sikrer også at et land har store nok styrker til å kunne stå imot angrep. Det kan ta lang tid å utdanne og utstyre styrker som ikke har gjennomført noen form for grunnopplæring.
For mange er førstegangstjenesten det første møtet med Forsvaret. Etter førstegangstjeneste er det en del som går videre med militær utdanning og deretter karriere. Det er altså både en viktig arena for opplæring og for rekruttering for Forsvaret.
Hva hvis man ikke vil?
Dersom man kalles inn til førstegangstjeneste i et land med allmenn verneplikt, kan man i utgangspunktet ikke nekte. Dette kan straffes med bøter eller fengsel. I Norge opphevet man det som kalles militærnekterloven i 2016, etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag bestemte at det var en krenkelse av grunnleggende menneskerettighetene å fengsle noen som nekter å gjennomføre militærtjeneste.
I dag slår forsvarsloven fast at man kan søke fritak fra førstegangstjenesten og annen militærtjeneste på grunn av sin egen personlige overbevisning. Dersom man ikke får fritak, er det imidlertid fremdeles straffbart å ikke møte opp. Det samme gjelder dersom man ikke møter opp etter å ha hatt perm.