Den europeiske menneskerettskonvensjon
(EMK, eng. European Convention on Human Rights, fork. ECHR) ble vedtatt av Europarådet den 4. november i 1950, og trådte i kraft den 3. september 1953.
Konvensjonen regulerer enkeltpersoners rettigheter i forholdet til enkeltstater som er medlemmer av Europarådet. I tillegg kan en medlemsstat rette klager mot en annen medlemsstat innenfor konvensjonens rammer.
Særlig viktig av er artikkelen om retten til en rettferdig og upartisk rettergang og bestemmelsen om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist (art. 6). Konvensjonen regulerer også retten til ytringsfrihet (art. 10). Denne retten er imidlertid begrenset av det hemmelighold som er nødvendig for en stats sikkerhet.
Konvensjonen er ratifisert av 47 stater (alle medlemmene av Europarådet). Den bygger på de samme prinsippene som FNs menneskerettighetserklæring. Til forskjell fra denne fastslår imidlertid konvensjonen uttrykkelig at enkeltindivider har stilling som selvstendige rettsobjekter.
Les mer i leksikonet:
- Europarådet
- Den europeiske menneskerettighetsdomstol
- Den europeiske menneskerettighetskommisjon
- FNs menneskerettighets-erklæring
- Haagdomstolen