Syria – Dagene som endret alt

Assad-regimet har falt i Syria, og Bashar Al-Assad har flyktet. Hva skjedde i dagene som ledet opp til utviklingen, hvem kontrollerer Syria nå og hva betyr det for stormaktene med interesser i landet?

Den 27 november startet flere opprørsgrupper en offensiv mot det syriske regimet med Bashar Al-Assad i spissen. Kort tid etterpå hadde opprørerne erobret Aleppo, Homs og hovedstaden Damaskus. Assad har flyktet landet, regimet hans har mistet makten og den politiske situasjonen i Midtøsten har endret seg.

Opprørernes offensiv

Det var gruppen Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) som innledet en offensiv mot det syriske regimet nord i landet. Bare to dager senere inntok de byen Aleppo, en av Syrias største og viktigste byer. Byens fall var sjokkerende av spesielt to årsaker. For det første hadde regimet kontrollert byen helt siden 2016. For det andre var det nesten ingen militær motstand mot offensiven og svært lave tapstall på begge sider. Andre grupper innledet også offensiver mot regimet over hele landet.

Det tok ikke lang tid før HTS fortsatte sørover og tok kontroll over byene Hama og Homs, større byer som lenge hadde vært kontrollert av regimet. Nok en gang møtte de kun marginal militær motstand. Flere opprørsgrupper startet offensiver fra sør og sør-øst, og hovedstaden Damaskus ble inntatt av en allianse av opprørsgrupper den 8. desember. Overtakelsen av Damaskus førte effektivt til regimets fall, og Syrias President Al-Assad fikk asyl i Moskva etter at han forlot landet.

Hvem er Hay’at Tahrir al-Sham?

Situasjonen i Syria har siden krigens start vært komplisert, da det er mange involverte aktører. Betegnelsen «opprørsgrupper» kan også være noe misvisende, da det snarere dreier seg om paraply-organisasjoner som omfatter mange mindre grupper og militser. Alliansene mellom gruppene er ofte skjøre, og det er ikke uvanlig at det bryter ut kamphandlinger mellom tidligere allierte.

Hay’at Tahrir al-Sham var sentral i offensiven mot regimet. De har sin base sentralt og nord-vest i landet. Gruppen er ansett som islamistisk og definert som en terroristorganisasjon av blant annet USA, Storbritannia og Russland. Gruppen har tidligere vært nært knyttet til Al Qaida, men har siden tatt avstand fra dem. Lederen for HTS, Muhammad al-Jawlani, er av flere ansett som Syrias nye de-facto leder. USA har tidligere utlyst en dusør på 10 millioner dollar for al-Jawlani. HTS består primært av sunni-muslimer og arabere, og det er større bekymringer knyttet til flere etniske og religiøse minoriteter sin fremtid i Syria. Jawlani har likevel hevdet at etniske og religiøse minoriteter vil bli beskyttet i det nye Syria. USAs President Joe Biden uttalte at Syrias nye ledere sier de riktige tingene, men at handlinger betyr mer enn ord.

Hvem er de andre aktørene i Syria?

Sør i landet er det Syrian Free Army og Southern Operations Room som har tatt kontrollen. Southern Operations Room var tidligere motstandere av Assad, som siden delvis forsonet seg med regimet før de igjen ble motstandere de siste dagene. Syrian Free Army er en gruppe øst i landet som har fått trening og materiell fra USA.

Nord i landet har også Syrian National Army styrket sin posisjon. De støttes av Tyrkia, og består av både islamister og moderate opprørere. De er i sterk opposisjon til Syrian Democratic Forces (SDF), og støtter hovedsaklig tyrkiske interesser. Gruppen stammer fra den opprinnelige syriske motstanden fra 2011.

Nord-Øst i landet er Syrian Democratic Forces (SDF) fortsatt dominerende, og består primært av kurdere, men også arabere, assyrere og andre minoriteter. Gruppen har erklært seg selv som sekulær, og var blant de største motstanderne mot ISIS. Tyrkias president Erdogan har kalt SDF for terrorister, og har koblet dem til PKK som opererer i Tyrkia.

Stormaktsjakk i Syria

Assad-regimets fall markerer en milepæl i Syrias historie, da landet har vært styrt av familien siden 1970. Israel har involvert seg ved å ta det strategisk viktige fjellet Hermon som ligger nær grensen til den israelsk-okkuperte Golan-høyden. Selv om Hezbollah allerede er svekket, er det i Israels interesse å sørge for at forsyningslinjen mellom Iran og Libanon kuttes fullstendig. Israel har i tillegg bombet mål inne i Syria umiddelbart etter regimets fall.

Tyrkia har lenge ønsket et regime-skifte i Syria, og har støttet flere opposisjonsgrupper med våpen og trening. Tyrkia har dermed styrket sin posisjon i Midtøsten, blant annet fordi de har en viss innflytelse over flere grupper som HTS og i større grad Syrian National Army. Tyrkias innflytelse kan brukes på å svekke SDF og det kurdiske ønsket om en selvstendig stat.

Russland og Iran har gått på et strategisk nederlag i Syria, da Assad var deres nærme allierte. Russland har dessuten viktige militærbaser helt vest i Syria, som det er uklart hva vil skje med videre. Satellittbilder viser at flere russiske marinefartøy har forlatt basen de siste dagene. Basene i Syria gir Russland en tilstedeværelse i Middelhavet, og et logistisk knutepunkt for andre aktiviteter i Afrika og Midtøsten. Iran støtter militser som Hezbollah i kamphandlinger mot Israel, men utviklingen i Syria kan gjøre at Iran ikke lenger har denne muligheten. Assad er en alawitt, som er en religiøs undergruppe delvis tilhørende sjia-retningen i Islam.

For USA oppfattes utviklingen mer kompleks. På den ene siden har USA støttet grupper i opposisjon til Assad over en lengre periode. På den andre siden anses HTS fortsatt som en terrorgruppe. I større stormaktsspillet er det likevel en fordel at «motstandsaksen» svekkes. Arabiske stater som Saudi Arabia og UAE kan være positive til utviklingen grunnet Irans relative svekkelse, på tross av en forsoningspolitikk mot Assad i nyere tid. Siden Syrias nye makthavere primært er sunni-muslimer, kan dette endre maktbalansen mellom Saudi Arabia og Iran i Midtøsten.

Uforutsigbar framtid

Selv om regimet til Assad har falt er det uklart hva som skjer videre. Mange av opprørs-gruppene har uenigheter og eksisterende splid som kan destabilisere landet i fremtidige konflikter. Syria er også et religiøst og etnisk mangfoldig land, og det eksisterer spenninger mellom flere ulike etniske og religiøse grupper. Hvorvidt Syria går i en mer islamistisk eller moderat retning er heller ikke klart enda. Det er også satt på plass en midlertidig regjering i landet. Al-Jawlani har i et nylig intervju snakket om å bygge opp sterke institusjoner som et alternativ til det han kaller «individ-styret» under Assad.

Spesielt fremtiden til nord-øst Syria er uklar. Området er på mange måter organisert som en egen stat under kurdisk ledelse, og det er ikke sikkert at innbyggerne vil akseptere at en ny syrisk regjering bestemmer på deres vegne. Israels økende involvering skaper også et ytterligere usikkerhetsmoment i landet. Hva som utspiller seg i Syria den neste tiden vil være avgjørende for landets fremtid. Mye kommer til å avhenge av hvordan de tidligere opprørsgruppene samarbeider.