Luftforsvaret

Luftforsvaret er Forsvarets yngste forsvarsgren, etablert i november 1944. Før Den andre verdenskrig var forsvaret av det norske luftrom underlagt både Hæren og Marinen. Den tyske invasjonen av Norge møtte imidlertid liten motstand i luften, og man så behov for å reorganisere flyvåpnene.

I 1941 ble Marinens og Hærens flyvåpen underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. Det var treningsleiren «Little Norway» i Canada som skapte grunnlaget for Det norske luftforsvaret. Etter krigen gjennomgikk flyvåpenet et rask utvikling som følge av Norges strategisk utsatte posisjon under Den kalde krigen.

Oppgaver

Luftforsvarets viktigste oppgave er å hevde suverenitet i luftrommet over norsk territorium. Norge har såkalt Quick Reaction Alert (QRA) beredskap i Bodø. QRA innebærer at NATO-land har fly som står klare til å rykke ut innen 15 minutter. Utrykning, såkalte «scrambles», foregår ved at norske fly tar av for å identifisere fly i internasjonalt luftrom som kommer i nærheten av norsk luftrom. I dag er det F-16 fly som står på denne beredskapen, men snart tar de nye F-35 flyene over denne oppgaven.

Det norske Luftforsvaret følger særlig med på den russiske flyaktiviteten, som har økt i nord de siste årene. I 2018 var det særlig stor økning på grunn av NATO-øvelsen Trident Juncture, og siden har russerne opprettholdt et relativt høyt aktivitetsnivå. Hvis russiske fly kommer i nærheten av norsk luftrom, sendes norske fly ut for å vise tilstedeværelse.

Maritime overvåkningsfly overvåker og hevder norsk suverenitet i nordområdene. I tillegg seiler maritime helikoptre, av typen NH90, sammen med Kystvakten. De utfører kystvaktoppdrag, søk og redning og overvåkning i norske farvann. NH90-helikoptrene benyttes også av fregattvåpenet, blant annet til antiubåtoperasjoner og overvåkning.

Luftforsvaret er en av grenene i Det norske forsvaret. Sjef Luftforsvaret er Luftforsvarets leder. Siden 2017 har dette vært Tonje Skinnarland. 3566 er ansatte i Luftforsvaret, hvorav 1991 er militært personell, 390 er sivilt ansatte, og 1185 er i førstegangstjeneste.

Luftforsvaret har syv underliggende enheter. Fem av disse er såkalte operative luftvinger. Disse kan selvstendig lede og/eller gjennomføre luftoperasjoner. De fem luftvingene er: 131 luftving, 132 luftving, 133 luftving, 134 luftving og Maritim helikopterving.

I tillegg er det to enheter som er direkte underlagt Sjef luftforsvaret, nemlig Redningshelikoptertjenesten og Luftforsvarets skoler.

Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikoptertjenesten ble opprettet i 1967. Luftforsvaret drifter helikoptrene på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Helikoptrene står på kontinuerlig beredskap, klare for umiddelbar utrykking fra seks baser i Norge.

Redningstjenesten bistår sivilsamfunnet og benyttes både til søk- og redningsoppdrag og ambulanseflyging. Helikoptrene redder folk i nød, enten det er klatrere til fjells eller fiskere til sjøs. Den såkalte 330-skvadronen i Luftforsvaret er satt til å drive med redningstjeneste på daglig basis, og har om lag 1400 oppdrag årlig.

Sea King-helikoptrene, som har vært en trofast følgesvenn for redningstjenesten i nesten 50 år, ble fra september 2020 byttet ut med de nye redningshelikoptrene, døpt SAR Queen (AW101). SAR Queen har langt bedre rekkevidde, løftekapasitet og sensorkapasitet enn sin forgjenger. De er i tillegg bedre rustet for å operere i dårlig vær.

Sammenlagt vil dette gi et betydelig løft for redningstjenesten. Etter planen skal alle helikoptrene være i drift i løpet av 2022. Den videre innfasingen avhenger blant annet av varigheten av smitteverntiltak i forbindelse med korona-viruset.

Som for de andre forsvarsgrenene er også utenlandsoppdrag en del av Luftforsvarets oppgaver. Luftforsvaret bidrar jevnlig internasjonalt med fly, helikoptre og personell i operasjoner ledet av NATO og FN. Når Forsvaret skal innsettes til utenlandsoperasjoner, bidrar Luftforsvaret med lufttransport av personell og utstyr.

Det norske luftforsvaret har vært deltagende i mange internasjonale operasjoner, med både fly og helikopter. For eksempel bidro Luftforsvaret med helikopterstyrker til NATOs Kosovostyrke (KFOR) i 2001, samt fra 2004 til 2005. Styrker fra Luftforsvaret deltok også periodevis til ISAF-operasjonen i Afghanistan, med både jagerfly og helikoptre. Det norske luftforsvaret utmerket seg særlig under Libya-operasjonen i 2011. Seks kampfly av typen F-16 deltok i NATOs førstelinje. Flere allierte stormakter roste den norske innsatsen.

Luftforsvaret har i tillegg ved mange anledninger deltatt i humanitære aksjoner i kriserammede områder. Blant annet bidro Norge til FNs luftbro med nødhjelpsendinger til internt fordrevne i nord-Irak i 2014.

I mars 2020 deltok Norge i NATO-oppdraget med å overvåke luftrommet over Island. Island har ikke sitt eget luftforsvar, og derfor rullerer allierte på oppgaven med å overvåke luftrommet. Dette var det første norske utenlandsoppdraget med de nye F-35 jagerflyene.

Å kunne sikre en stats luftrom er en av de mest krevende oppgavene for et militært forsvar. Derfor er det viktig å oppgradere sine kapasiteter. Det norske luftforsvaret er i en moderniserings- og omstillingsfase, med en rekke nye kapasiteter. Innen 2025 skal Luftforsvaret etter planen være et av de mest moderne luftforsvarene i Europa.

Ifølge den nye Langtidsplanen for Forsvaret skal innføringen av nye flysystemer ha hovedprioritet de neste fire årene. I tillegg til innfasing av F-35 og SAR Queen, skal de gamle Bell-412 helikoptrene erstattes med nye helikoptre som er bedre tilpasset spesialstyrkene. Fra 2023 skal overvåkningsflyene P-8 Poseidon overta oppdragene for P-3 Orion.

Luftforsvarets evne til beskyttelse skal også styrkes. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge. For å møte denne utfordringen skal luftvernsystemet NASAMS oppgraderes. På lengre sikt skal det innføres langtrekkende luftvernsystemer.