At Nord-Korea satser mye på å utvikle atomvåpen har lenge vært kjent. De stadig hyppigere rakettoppskytningene viser at fokuset på militær kapasitetsbygging fortsatt er stort hos landets ledere. Dette til tross for FNs forbud mot å skyte opp eller teste ballistiske raketter.
Uwe Brodrecht/CC BY-SA 2.0
Nyheter om at Nord-Korea har avfyrt raketter er jevnlig å finne i mediebildet. Dette i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjoner og forbud om å skyte opp eller teste ballistiske raketter, uansett rekkevidde. Samtidig viser en rekke hendelser på Korea-halvøya denne sommeren til en farlig utvikling for konflikten mellom Nord- og Sør-Korea.
I juni testet Nord-Korea en ny taktisk ballistisk rakett som skal være i stand til å være et krigshode på 4,5 tonn. Dette skjedde etter Sør-Korea, USA og Japans militærøvelse «Freedom Edge» i Østkinahavet, omtalt av Nord-Korea som provokativ og farlig. Tidligere i juni opphevet dessuten Sør-Korea en militær avtale med Nord-Korea fra 2018 som var ment å redusere spenningen mellom de to landene. Årsaken til dette er diskutert å være både søppelballongene som ble sendt over grensen fra Nord-Korea, og et ønske fra Sør-Korea om å gjenoppta de militære øvelsene nær den kampfrie sonen. Sør-Korea har i tillegg svart på provokasjonene med høytalere med propaganda langs grensen.
Atomvåpen
Nord-Korea har lenge satset på å utvikle egne atomvåpen. Allerede i 2005 erklærte de seg selv som en atom-makt. Året etter, i 2006, fant den første prøvesprengningen sted. Da hadde landet allerede forsket på atomenergi helt siden 1952.
I starten hevdet Nord-Korea at forskningen kun var rettet mot fredelig utnyttelse av atom-energi, og i 1977 underskrev de en avtale med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som tillot internasjonal overvåking av programmet. De sluttet seg også til Non-Proliferation Treaty (ikkespredningsavtalen) i 1985. Det skulle imidlertid ikke vare lenge.
Mistanken om at Nord-Korea utviklet atomvåpen ble vekket allerede på 80-tallet, og spenningsnivået økte mot slutten av den kalde krigen. I 2003 trekker landet seg offisielt fra ikkespredningsavtalen. Knappe to år senere ble det altså bekreftet at mistankene var berettiget.
Etter den første prøvesprengningen gjennomførte landet ytterligere 5 sprengninger i perioden fram til 2017. I ettertid har det ikke forekommet flere prøvespregninger, men har selv fortalt at de har testet ut sitt atomvåpensystem under vann. Dette omtales også som en respons på en tidligere militærøvelse mellom USA, Sør-Korea og Japan. Det finnes derimot ingen bevis på dette utenom deres egne ord.
Forholdet til stormaktene
Den koreanske halvøy har lenge vært et område med sterke stormaktsinteresser. Under Korea-krigen var partene støttet av hver sin side, og under den kalde krigen ble Sør-Korea stadig knyttet tettere til USA, mens Nord-Korea fant sine støttespillere i særlig Kina, men også Sovjetunionen.
I dag er Sør-Korea tett alliert av USA, og deltakere i NATO-programmet «Partners across the globe». Det gjennomføres stadig ulike militærøvelser med USA, som tidligere nevnt.
Kina og Nord-Korea
Når det gjelder Nord-Korea ble forholdet til Kina noe svekket etter at Kim Jong-un kom til makten i 2012. Kina har vært kritisk til de nordkoreanske prøvesprengningene og rakettoppskytningene, da de ikke ønsker en eskalering i eget nærområde. Forholdet til Kina har imidlertid styrket seg igjen de siste årene. Kinas president Xi Jinping ble i 2019 den første kinesiske presidenten som besøkte landet på 14 år.
På den internasjonale arenaen har Kina imidlertid vært en aktiv støttespiller for Nord-Korea hele veien. Sammen med Russland har de blant annet vært en pådriver for å få FN til å lette på sanksjonene mot Nord-Korea som ble innført som følge av atomprøvesprengningene. Kina er også Nord-Koreas desidert viktigste handelspartner. Hele 90% av nordkoreansk eksport går til Kina, og stadig mer kinesisk produksjon blir også lagt til Nord-Korea pga. lavere kostnader.
Nord-koreansk støtte til Russland
Dagens forhold mellom Russland og Nord-Korea er også interessant. Landene deler en 17 km lang landegrense, men forholdet er noe mer avmålt nå enn det var under den kalde krigen. Da fikk Nord-Korea til dels store pengeoverføringer fra Sovjetunionen. Selv om Russland også fordømte de nord-koreanske atomprøvesprengningene, har de vært tydelig på at de mener at sanksjoner er feil vei å gå. I dag, med den russiske invasjonen av Ukraina som bakteppe, ser det imidlertid ut til at forholdet mellom Russland og Nord-Korea har blitt tettere.
Det er ikke mange land som har støttet Russland i den pågående krigføringen mot Ukraina. Nord-Korea har imidlertid vært blant en håndfull land som har stemt nei til FNs resolusjoner som har fordømt invasjonen, sammen med Belarus, Syria, Eritrea og Russland selv. De valgte også å anerkjenne de russiskokkuperte områdene Donetsk og Luhansk som selvstendige stater.
I det siste har det også kommet etterretningsrapporter som tyder på at Nord-Korea eksporterer ammunisjon og artillerigranater til Russland, for bruk i Ukraina. Dette benektet Nord-Korea så sent som i september. Eksperter mener allikevel at det er sannsynlig at disse rapportene medfører riktighet.
Opptrapping i Stillehavet?
Det er en utbredt oppfatning av at Stillehavet vil bli de kommende årenes «hotspot». Framfor alt er det her stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA vil ha sitt kokepunkt. Den uavklarte konflikten mellom Nord- og Sør-Korea, Taiwans posisjon, samt Japans og Sør-Koreas sikkerhet er blant elementene som tilspisser situasjonen.
Både Japan og Sør-Korea er tett integrert med USA og Europa. Hverken Beijing eller Moskva vil imidlertid tillate en vestvendt regjering i Pyongyang. Derfor støttes også Kim Jong-Uns regime – i allefall til en viss grad. Spørsmålet er allikevel hvor stor innflytelse stormaktene til syvende og sist har over et Nord-Korea som gjentatte ganger har vist at de ikke så lett lar seg kontrollere. Og det er ikke sikkert at de to stormaktene har sammenfallende interesser heller. Mens Russland muligens ser et utagerende Nord-Korea som en velkommen distraksjon fra søkelyset på Ukraina-krigen, ønsker neppe Kina en eskalering i eget nærområde. Tiden vil vise om Nord-Korea velger å bære ved til bålet ved å iverksette en ny atomprøvesprengning i nærmeste framtid.