Putins mobilisering skaper liten begeistring i Russland. Unge menn flykter fra militærtjenesten. De såkalte folkeavstemningene i Øst-Ukraina avvises av det internasjonale samfunnet, og på bakken tar ukrainske styrker gradvis tilbake okkupert territorium. Hvordan går det egentlig for Putin?
Russiskstøttede separatister varslet tirsdag i forrige uke at de ville avholde folkeavstemninger i perioden 23. – 27. september, om å innlemme Donetsk og Luhansk i Russland. «Resultatet» ble som forventet. Det internasjonale samfunnet avviser imidlertid lovligheten av slike folkeavstemninger.
Reaksjoner på folkeavstemningene
Mange vil kanskje synes at en folkeavstemning gir positive assosiasjoner til medbestemmelse og demokrati. Ukraina er imidlertid et land i krig. Enhver folkeavstemning som planlegges av eller med støtte fra militære styrker – i sær når de på ulovlig vis utøver faktisk kontroll i okkuperte områder – vil være brudd på internasjonale standarder og humanitær folkerett.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som er en anerkjent valgobservatør i store deler av verden, fordømmer separatistenes planer. OSSE slår fast at såkalte folkeavstemninger i Øst-Ukraina ikke kommer til å ha noen juridisk kraft, og vil være et klart brudd på folkeretten.
NATO gikk også ut med en uttalelse der den planlagte folkeavstemningen ble fordømt som illegal. De viste også til FNs generalforsamlings uttalelse fra mars i år, der det slås fast at enhver erobring av territorium basert på maktbruk eller trusler om dette er et brudd på folkeretten.
FNs generalsekretær António Guterres appellerte også til Sikkerhetsrådet i forrige uke. Han sa bl.a. «Russia’s war in Ukraine shows no sign of letting up. The past seven months have seen unspeakable suffering and devastation. The latest developments are dangerous and disturbing (…) I am also deeply concerned by reports of plans to organize so-called “referenda” in areas of Ukraine that are currently not under government control. Any annexation of a State’s territory by another State resulting from the threat or use of force is a violation of the UN Charter and of international law.»
Folkeavstemningen på Krim
Det er imidlertid ikke første gang at Russland har benyttet seg av folkeavstemning for å legitimere sin annektering av ukrainske områder. I 2014 skjedde det samme på Krim. Da ble folk bedt om å velge mellom å gå tilbake til Krims grunnlov fra 1992, eller å la området bli en del av Russland. Det var ingen valgmulighet for å stemme på status quo, altså forbli en del av Ukraina, og valget var overvåket av bevæpnede russiske soldater. Også den gang ble den såkalte folkeavstemningen erklært for ugyldig av det internasjonale samfunnet.
FNs sikkerhetsråd behandlet en resolusjon om å erklære avstemningen for ugyldig. Tretten av Sikkerhetsrådets medlemmer stemte for resolusjonen. Ett land – Kina – avsto fra å stemme. Men Russland, som er fast medlem med vetorett i Sikkerhetsrådet, stemte nei. Dermed kunne ikke resolusjonen vedtas.
I FNs generalforsamling (UNGA) ble imidlertid en lignende uttalelse vedtatt med et overveldende flertall, av 100 stater. Allikevel valgte 11 å stemme imot, og 58 stater avsto fra å stemme. FN er ingen overnasjonal organisasjon, og resolusjoner fra UNGA er ikke juridisk bindende. De gir allikevel et sterkt signal fra verdens stater.
Delvis mobilisering av Russlands militære styrker
Den andre store nyheten kom onsdag morgen i forrige uke. Da holdt Putin sin varslede tale til folket, etter at den hadde blitt utsatt fra kvelden før. I talen, som var forhåndsinnspilt, gjorde han det klart at det ville bli iverksatt en “delvis mobilisering” av russiske styrker. Fra å hele tiden ha omtalt invasjonen av Ukraina som en militær spesialoperasjon, kan det nå se ut til at krigsbegrepet er mer nærliggende også for Kreml.
Den russiske forsvarsministeren, Sergej Sjogu, anslår at mobiliseringen vil kunne gi 300 000 nye soldater til Putins krigføring i Ukraina. Det vil imidlertid bare være yngre, tjenestegjørende soldater og offiserer, samt veteraner med relevant erfaring, som vil kunne bli utkalt i denne omgang.
Det ser imidlertid ikke ut til at den russiske befolkningen ser lyst på den nye mobiliseringen. Allerede onsdag ettermiddag var enveisbilletter ut av Russland i stor grad utsolgt, og eventuelle restplasser gikk for skyhøye summer. Bilkøene ved alle grenseoverganger har også vært ekstremt lange, og flere land stenger nå grensene.
Myndighetene har også varslet strengere straffer for de som forsøker å unndra seg militærtjenesten. Det hevdes også at Russland i løpet av kort tid vil stenge grensen for alle menn i tjenestedyktig alder.
Nærmere bruk av atomvåpen?
President Putin gikk også langt i sin tale med å antyde at atomvåpen vil kunne bli brukt, i det han hevdet at Russlands territorielle integritet nå var truet. Dette kan ses i sammenheng med de varslede folkeavstemningene. Om han kan «offisielt» annektere områdene i Øst-Ukraina, kan krigen plutselig ha flyttet seg over på det han ser på som russisk territorium. Dermed er fullmaktene videre, også til å bruke kjernefysiske våpen, dersom trusselen anses som «eksistensiell».
Om Russland vil ønske å gjøre det, er imidlertid et annet spørsmål. Dette er våpen med farlige ringvirkninger langt utover selve nedslagsområdet. Et atomangrep på Ukraina, kan fort ramme områder i Russland også. Avstanden mellom hovedstedene Kyiv og Moskva er bare 75 mil i luftlinje. Avhengig av vær- og vindforhold kan radioaktiv nedfall spres raskt.
Ukraina er også et svært ressursrikt område, og landet står for verdens fjerde største mateksport. Bruk av selv mindre atomvåpen vil gjøre territoriet ubrukelig for all overskuelig framtid. Og med de mindre, taktiske atomvåpnene spørs det om det man faktisk oppnår er noe mer enn man kunne ha gjort med konvensjonelle våpen. Det viktigste med atomtrusselen er sannsynligvis å avskrekke andre land fra å fortsette sin støtte til Ukraina.
Problemer for Putin?
Tross trusler, er det lite som tyder på at de vestlige landene er i ferd med å avvikle sin støtte til Ukraina. Mange ser krigen som en kamp mellom den totalitære staten og det liberale demokratiet. Om Ukraina faller, kan andre stater stå for tur, i en stormakts ambisjon om å dominere sitt nærmiljø. Den internasjonale motstanden mot krigen, våpenhjelpen til Ukraina og det harde sanksjonsregimet har muligens kommet som en overraskelse på regimet.
Det er vanskelig å si hvor stor oppslutningen er om Putin i dagens situasjon. I april i år viste en russisk meningsmåling at rundt 82% støttet Putin. Siden har tallene falt. Flere har fått ny informasjon om krigføringen, og mange fattigere deler av Russland har lidd store tap i form av drepte soldater. Det kan også virke som at motforestillinger mot krigen så smått er i ferd med å komme til overflaten også i Russland.
Etter onsdagens tale har det vært store demonstrasjoner i Russland mot den nye mobiliseringen. Demonstrasjonene har blitt slått hardt ned på, og over 1000 demonstranter skal ha blitt arrestert, fordelt på 38 russiske byer. Det gjenstår imidlertid å se om det vil ha noen innvirkning på russisk politikk framover.