Fra den 6. til den 18. november 2022 samlet verdenslederne seg til FNs 27. klimakonferanse i Sharm el-Sheikh, Egypt. Den såkalte COP27 kommer i en tid med krig og verdensomfattende kriser, der klima nok en gang blir skyvet ned på staters prioriteringslister.
FNs generalsekretær Antonio Guterres åpnet årets klimatoppmøte med sterke oppfordringer og alvorlige advarsler til de fremmøtte. «We are on a highway to climate hell with our foot still on the accelerator» sa Guterres.
Et overordnet mål for FNs klimakonferanser, samt verdens klimakamp mer generelt, har vært å holde jordens temperaturøkning til under 1,5 grader Celsius. Klimaforskerne mener dette er helt nødvendig for å unngå at klimaendringene blir irreversible. For noen land har det vært mye fremgang, og for andre har utslippene fortsatt å øke.
Den siste klimakonferansen ble avholdt i Glasgow i oktober og november 2021. Mye har forandret seg siden den tid. En ødeleggende krig har rammet Europa, noe som har ført til en utbredt matvare- og energikrise verden rundt. Dette i tillegg til en betydelig forverring i forholdet mellom verdens stormakter, og økte tilfeller av ekstremvær i mange land. Disse utviklingene alle byr på flere store utfordringer for årets viktige klimatoppmøte.
Et skritt tilbake?
Krigen i Ukraina har påvirket mange ulike deler av verdenspolitikken. Klimapolitikken er blant dem som er hardest rammet. Sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina, samt Russlands stansing av forsyning til Europa, har ført til en alvorlig mangel på olje og gass for veldig mange land. Av den grunn har flere land gått tilbake på noen av sine klimapolitiske tiltak og løfter. I noen tilfeller, som i Europa, har dette ført til at klimautslippene har økt igjen.
President Biden har for eksempel svart på energikrisen med å frigjøre 15 millioner fat olje fra landets reserver, samt å godkjenne nye leieavtaler for utvidet olje- og gassboring. I likhet med USA har Storbritannia åpnet opp for ny olje- og gassutvinning i Nordsjøen. Dette var noe landet forpliktet seg til å stanse i sin tidligere klimapolitikk. Her i Norge har produksjonen av gass også økt. Olje- og energiminister, Terje Aasland, venter faktisk at norske gassleveranser skal øke med over 10% i 2022. En slik økning vil gjøre det enda vanskeligere for Norge å nå sine allerede ambisiøse utslippsmål for 2030.
Man har også sett en stor økning i bruken av kull siden krigen brøt ut i starten av 2022. Storbritannia og EU har begge forlenget sine tidslinjer for nedleggelsen av ulike kullkraftverk. India har også planlagt å gjenåpne 100 kullgruver, noe som kan begrense deres fremgang i utslippskutt betydelig. Kina ønsker heller ikke å kutte sin bruk av kull, gitt energimangelen. Kina står for halve verdens kullbrenning totalt, og har faktisk økt sine utslipp de siste årene.
Økonomiske friksjoner
Gjennom flere år med klimakonferanser har verdensstatene klart å bli enige om én viktig ting. Nemlig at industriland skal bistå utviklingsland økonomisk i å nå sine utslippsmål. Det er to grunner til det. For det første mener man at det er de som har bidratt mest til den globale oppvarmingen gjennom årene, som skal stå for kostnadene av skadene. For det andre er det slik at de fleste utviklingsland rett og slett ikke har råd til å betale for klimatiltakene sine selv.
Viljen til faktisk å følge opp denne bestemmelsen, har ikke vært like fremtredende. Allerede i 2009 ble utviklingsland lovet over 100 milliarder dollar i bistand fra industriland. Støtten skulle leveres i 2020, men kommer ikke til å bli levert i sin helhet før i 2023. Forsinkelser og uoppfylte løfter om økonomisk bistand har ført til frustrasjon hos utviklingslandene. Dette ble derfor et stort tema på årets møte.
Kravet om store investeringer fra industriland vil ikke bli noe mindre fremover. På en av de første dagene av konferansen, kom den pakistanske statsministeren, Shehbaz Sharif, frem med et nytt forslag til de fremmøtte. Sharif argumenterte for at det bør finnes en finansiell støtteordning for de utviklingslandene som allerede blir rammet av konsekvensene av klimaendringer.
Pakistan opplevde en svært ødeleggende flom tidligere i år, der mange liv gikk tapt. Den økonomiske byrden av et slikt ekstremvær er veldig stor. Sharif mener derfor at en støtteordning til utviklingsland er nødvendig siden man forventer flere tilfeller av ekstremvær fremover i tid. Den foreslåtte støtteordningen vil igjen avhenge av store investeringer fra industriland.
«For opptatt» for klimakamp?
Den globale matvare- og energikrisen i 2022 har rammet verdens økonomier hardt. Både industri- og utviklingsland opplever stor økonomisk nedgang som følge av blant annet, voldsomme prisøkninger. Når stater sliter økonomisk, blir klimaet ofte nedprioritert.
Et eksempel på dette kan vi se fra Storbritannia. Bare få dager etter at han ble valgt inn som landets nye statsminister, uttalte Rishi Sunak at han ikke hadde tenkt til å møte opp på FNs kommende klimakonferanse i Egypt. Sunak påstod at han var «for fokusert» på Storbritannias nasjonale økonomi til å få tid til å møte opp. Kong Charles fikk også beskjed om å holde seg hjemme. Etter mye kritikk endte Sunak opp med å gå tilbake på utalelsen, og han møtte likevel opp på konferansen.
Med mer sårbare økonomier vil industriland også ønske å prioritere annerledes, og være mindre villige til å bidra i store og kostbare internasjonale klimaprosjekter. Derfor vil nye og kostbare forslag, slik vi hørte fra Sharif tidligere i konferansen, være vanskelig å få støtte til i en periode slik vi står i nå.
Kjøligere forhold og flere «no shows»
Kina, USA, India, Russland og Japan er fem land som står for over halvparten av verdens totale klimautslipp. De slipper ut rundt 22 milliarder tonn med CO₂ hvert år, mens resten av verden står for rundt 14,1 milliarder tonn i året til sammen. Av alle de fem landene, var det kun USA som møtte opp på klimakonferansen denne uken. Ingen av statene har uttalt seg direkte om hvorfor de ikke deltok, men en slik avgjørelse vil ofte avhenge av politiske interesser og forhold.
Forholdet mellom verdens to største økonomier har blitt betydelig kjøligere det siste halvåret. Fram til 2022 hadde USA og Kina et forholdsvis godt samarbeid om å motvirke effektene av klimaendringer. Nancy Pelosi sitt besøk til Taiwan i august 2022 endret imidlertid stemningen betydelig.
Spenninger i stormaktspolitkken og mangel på engasjement fra verdens største forurensere, er svært bekymringsfullt for verdens kamp mot klimaendringer. Sårbare økonomier, samt reverseringer og nedprioriteringer av klimatiltak, forverrer situasjonen ytterligere. Slike utfordringer har kommet i en tid der kampen mot klimaendringer aldri har vært viktigere.