Siden 2015 har borgerkrigen i Jemen rast og den humanitære situasjonen i landet betegnes som vår tids største humanitære krise. En av årsakene til krisens omfang er den store mengden våpen blant de stridende partene.
Den brutale borgerkrigen mellom Jemens myndigheter og Houthi-bevegelsen eskalerte raskt i 2015. Det samme gjorde de humanitære behovene. Allerede før krigen var Jemen det fattigste landet på Den arabiske halvøy og krigen har forverret den allerede vanskelige situasjonen.
Store deler av landet er som følge av kamper og blokader utilgjengelige. Dette har fått dramatiske konsekvenser ettersom 90 prosent av all mat, drivstoff og medisiner blir importert, og FN og andre humanitære organisasjoner har problemer med å få levert nødhjelp.
Til sammen har dette ført til at 16 millioner jemenitter står overfor matusikkerhet i januar 2021, og deler av landet står overfor sult-lignende situasjoner ifølge Verdens matvareprogram. Som følge av den uoversiktlige situasjonen sluttet FN allerede i 2016 å telle antall drepte. Det man dog vet er at 24,3 millioner mennesker, altså 85 % av befolkningen, har behov for humanitær hjelp. I tillegg er 3,6 millioner jemenitter på flukt.
Våpentetthet i verdenstoppen
Mens tilgangen på mat og medisiner blir blokkert, har tilgangen på våpen vært høy. Jemen har verdens nest høyeste våpentetthet blant sivile med sine 0,53 håndvåpen pr. innbygger, kun slått av USA. Dette gjør at flere grupper og stammer har relativt stor militær kapasitet.
At ulike grupperinger har tilgang på store mengder våpen, panservogner og luftvernraketter har vært et sikkerhetsproblem for Jemen også før krigen, særlig med tanke på statlig territoriell kontroll. Å bære våpen for egen sikkerhet har nærmest vært en kultur i Jemen. Dette henger sammen med svake statlige sikkerhetsgarantier for sivile, og ringvirkninger fra konflikter i nærliggende land som Somalia.
Jemens høye våpentetthet er ikke den eneste årsaken til at borgerkrigen og den humanitære situasjonen er så prekær. At de stridene partene har ulik tilgang på våpen har også hatt innvirkning på de øvrige forholdene i landet. Siden utbruddet av borgerkrigen har regionale stormakter involvert seg i krigen.
I begynnelsen av 2015 ba Jemens internasjonalt anerkjente regjering, ledet av president Abdrabbuh Mansur Hadi, allierte om hjelp for å bekjempe Houthi-bevegelsen. Den 26. mars 2015 begynte den militært overlegne, saudi-ledede militærkoalisjonen å bombe mål med hensikt om å gjeninnsette Hadi-regjeringen. Det som startet som en borgerkrig er nå en regional og internasjonal scene for militærmakt og våpeneksport.
Saudi-ledet militærkoalisjon
I tillegg til Saudi-Arabia inkluderer militærkoalisjonen De forente arabiske emirater, Egypt, Bahrain, Kuwait, Sudan, Senegal og Jordan. Tidligere var også Qatar og Marokko en del av koalisjonen. At koalisjonen ledes av Saudi-Arabia er ikke overraskende.
For det første er landet en sterk militærmakt i regionen, som har ønske om regional stabilitet. Videre har Hadi-regjeringen lenge støttet Saudi-Arabia, og Jemen har vært en del av den regionale stormaktens interesseområde i mange år. Disse båndene ble tydelig da president Hadi flyktet til Saudi-Arabia i 2015. Her har han siden levd i eksil. Det var også på dette tidspunktet presidenten ba om bistand for å nedkjempe Houthi-opprørerne.
Som nær alliert satte Saudi-Arabia i gang det militære maskineriet. Koalisjonen startet med å bombe Houthi-kontrollerte områder, for så å sette inn styrker både til lands og sjøs. I perioder har både Houthi-opprørerne og militærkoalisjonen innført total blokade av viktige innfartsårer og byer i landet. Særlig oppmerksomhet fikk den Saudi-ledede blokaden av både flyplasser og havneløp i november 2017. Denne førte til at 17 millioner mennesker var uten sikre matforsyninger.
En annen årsak til Saudi-Arabias involvering er deres forståelse av Irans+ rolle i konflikten. Koalisjonen og dens støttespillere har flere ganger anklaget Iran for å støtte Houthi-opprørerne med våpen, penger og kampopplæring. Av Saudi-Arabia ble derfor Houthienes forsøk på statskupp i 2015 sett på som Irans mulighet til å få større kontroll i regionen.
Iran har ved en rekke anledninger avvist anklagene, kritisert Hadi-regjeringens legitimitet og kritisert koalisjonens militærbruk som uberettiget og ulovlig. I 2017 konkluderte FNs granskningskommisjon at det ikke forelå klare beviser for store våpenleveranser fra Iran til Houthiene. I følge en rapport fra 2020, har imidlertid Houthiene våpen som ligner de som produseres i Iran, men det er fremdeles uklart hvordan Houthiene har fått tak i disse våpnene. Konflikten har uansett blitt til en skueplass for den årelange maktkampen mellom de to regionale stormaktene.
Vestlig våpeneksport
Koalisjonen har imidlertid også fått hjelp fra vestlige stormakter som USA, Storbritannia og Frankrike. Saudi-Arabia er en nær alliert av USA, og amerikanerens anstrengte forhold til Iran antas å ha bidratt til USAs støtte. Både USA og Storbritannia har bidratt med etterretning og logistikk. Landene har også sendt eget militært personell til kontrollsentrene som er ansvarlig for de saudi-ledede luftangrepene.
Videre har alle de tre landene økt våpensalget til flere av landene i militærkoalisjonen. Dette har de fått kritikk for. Kritikken har økt etter hvert som begge sider i konflikten har blitt anklaget for alvorlige krigsforbrytelser, blant annet angrep på sivile. Kritikken nådde et nytt nivå i Frankrike i mai 2019, da tre journalister publiserte en hemmeligstemplet etterretningsrapport.
Franske myndigheter har hevdet at våpnene de har solgt til land i Saudi-koalisjonen kun brukes til forsvar, ikke til krigshandlinger i Jemen. Men ifølge den publiserte rapporten har Frankrike solgt våpen til Saudi-Arabia og Emiratene som brukes til å begå krigsforbrytelser mot barn, kvinner og menn i Jemen. De tre journalistene etterforskes nå for å ha lekket statshemmeligheter og risikerer alle fengselsstraff.
Norges rolle
USA, Storbritannia og Frankrike er ikke de eneste vestlige landene som selger våpen eller utstyr til land i den saudi-ledede militærkoalisjonen. Også Norges rolle har vært gjenstand for debatt. I 2016 eksporterte Norge våpen og militært materiell til fem av landene i Saudi-koalisjonen: Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, De forente arabiske emirater og Kuwait. Dette tjente Norge 109 millioner kroner på, og fra 2016 til 2017 økte ifølge SSB eksporten til landene.
Koalisjonen har bombet både skoler og sykehus. Etter anklager om krigsforbrytelser krevde flere norske organisasjoner granskning av norsk våpeneksport til de krigførende partene. Emiratene, som er blant landene Norge i 2016 solgte våpen til, ble blant annet innklaget til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i 2017 for krigsforbrytelser i Jemen. I desember 2017 suspenderte den norske regjeringen gyldige lisenser for såkalt A-materiell, dødelig militært materiell som våpen og ammunisjon, til Emiratene.
Til Saudi-Arabia hadde Norge derimot allerede forbud mot salg av A-materiell. Høsten 2018 opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide at det ikke ville gis nye lisenser på forsvarsmateriell eller flerbruksvarer, såkalt B-materiale, til koalisjonslederen. De eksisterende lisensene på B-materiell til Saudi-Arabia eller Emiratene er imidlertid ikke fryst.
Utenriksminister Søreide har videre uttalt at norske myndigheter har undersøkt påstander om at norskproduserte våpen er blitt brukt i Jemen. Ifølge UD kan ikke påstandene bekreftes. På spørsmål i forbindelse med Stortingets årlige melding om norsk eksport av våpen og militært materiell i 2019 understrekte Søreide at hun ikke kunne gi noen garantier, men at norske myndigheter har undersøkt så grundig de kan.
Den uoversiktlige og brutale situasjonen i Jemen vil etter all sannsynlighet vedvare. Det store spørsmålet blir hvordan Jemens unge befolkning skal komme frem til en fredelig løsning. I tiden fremover vil våpnenes makt fremdeles være den avgjørende faktoren.