Undervisningsopplegg: Flyktninger og internt fordrevne

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til flyktninger, FNs flyktningkonvensjon, flyktningstrømmer og dagens situasjon. Det er lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver.

En kvinne står i døråpning til et telt fra FN.
En leir for internt fordrevne i Goma, DR Kongo. Foto: UN Photo/Sylvain Liechti (CC BY-NC-ND 2.0).

Introduksjon til tema

At mennesker flykter fra sine hjemland er dessverre ikke et nytt fenomen. Opp igjennom historien, fra alle verdens kriker og kroker, har mennesker måtte flykte som følge av blant annet krig, konflikt og naturkatastrofer. I 2021 opplever vi det høyeste antallet mennesker på flukt siden Den andre verdenskrig. 79,5 millioner mennesker er blitt drevet på flukt som følge av borgerkriger, ustabilitet, og terrororganisasjoners herjinger.

Men hvem kan defineres som en flyktning? Og hva er egentlig forskjellen på migranter, flyktninger og asylsøkere? Hva personer defineres som har reelle konsekvenser for hvilke rettigheter de har, og hvilket juridisk ansvar verdenssamfunnet og stater har overfor dem.

FNs flyktningkonvensjon

Etter andre verdenskrig sto verden overfor en dramatisk og omfattende flyktningsituasjon. Som et resultat av dette vedtok FN i 1951 Flyktningkonvensjonen. Denne konvensjonen legger føringer for hvem som kan defineres som flyktninger og hvilke rettigheter flyktninger har. FNs flyktningkonvensjon legger til grunn at en flyktning er:

«enhver person som befinner seg utenfor det land vedkommende er borger av på grunn av en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse».

En storfamilie venter langs fortauet med alle sine eiendeler samlet bak seg.
Under andre verdenskrig var et stort antall mennesker på flukt, deriblant disse belgierne som har kommet seg til Maastricht i Nederland. Foto: Naseman/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Konvensjonen er et rettslig rammeverk for å beskytte mennesker på flukt mot forfølgelse, samt å sikre flyktninger retten til permanent opphold i et annet land inntil de de kan vende hjem. Konvensjonen stadfester også at flyktninger har rett til å arbeide i det landet de har fått innvilget opphold i, samt retten til utdanning, organisasjonsfrihet og tilgang til rettsvesen. Som en del av flyktningers rett til beskyttelse understreker flyktningkonvensjonen at stater ikke kan returnere flyktninger til sitt hjemland eller overføre dem til en annet stat hvis dette innebærer risiko for forfølgelse.

FNs høykommissær for flyktninger har som oppgave å påse at flyktninger får tilstrekkelig hjelp og beskyttelse, samt at de statene som har signert konvensjonen følger den. Konvensjonen forplikter ikke stater til å ta imot flyktninger, men den hjelper statene i å definere hvilke personer som kan regnes som flyktninger.

Økonomiske flyktninger – mennesker som forlater hjemlandet i håp om arbeid og et bedre liv – og internt fordrevne – mennesker som er tvunget på flukt i eget land – regnes ikke som flyktninger, og beskyttes derfor ikke av Flyktningkonvensjonen.

I tillegg til Flyktningkonvensjonen dekkes også flyktningers rettigheter i andre konvensjoner, blant annet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs torturkonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Norge er i dag en av de 142 statene som har signert flyktningkonvensjonen og dens tilleggsprotokoll for 1967.

Begrepsavklaring

Flyktning

Etter FNs flyktningkonvensjon defineres en flyktning som: «Enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosiale gruppe.»

Asylsøker

Å søke asyl vil si at man søker beskyttelse. Personer som omtales som asylsøkere er dermed mennesker som er kommet til et land for å søke om beskyttelse. En asylsøker som søker om beskyttelse som følge av for eksempel frykt for å bli forfulgt på grunn av sin religion kan oppfylle vilkårene for å bli anerkjent som flyktning.

Det er opptil den enkelt stat å vurdere hvorvidt en person oppfyller kriteriene til FNs flyktningkonvensjon og om staten ønsker å gi personen opphold. I dag er det ikke uvanlig at stater tolker flyktningkonvensjonen ulikt, noe som resulterer i at en asylsøker kan bli definert som flyktning i et land, men ikke i et annet.

Migrant

Ordet migrant er en fellesbetegnelse for personer som flytter seg fra et land til et annet. Det vil si at migranter favner bredere enn flyktningbegrepet og omfatter både flyktninger, personer som flytter fra et land som følge av arbeid (arbeidsmigranter), utdanning (utdanningsmigranter), familie (familiemigranter) og alle andre endrer bosted over landegrenser.

Internt fordrevne

Personer som blir omtalt som internt fordrevne har flyktet fra sine egne hjem, men i motsetning til flyktninger har de ikke krysset en landegrense. Internt fordrevne er altså mennesker som er på flukt i sitt eget hjemland. Internt fordrevne er ikke inkludert i FNs flyktningkonvensjon.

Flyktningstrømmer

Vi finner historier om at mennesker har flyktet i noen av våre eldste skrifter. I Bibelen beskrives blant annet israelittenes flukt fra Egypt. Men det var særlig etter den andre verdenskrig at situasjonen ble prekær. Fra 1939 til 1948 regner man med at det var om lag 15 millioner flyktninger, samt 18 millioner statsløse tyskere fra Øst-Europa i Europa. Den største flyktningbølgen verden noen gang hadde sett på det tidspunktet. I Midtøsten har den palestinske flyktningsituasjonen vært vedvarende siden 1948.

Kvinner og barn med sine eiendeler bært på hodet går langs en øde vei.
Palestinere på flukt under krigen i 1948. Foto: Eldan David/Government Press Office/Flickr (CC BY-NC-SA 2.0).

Fra 1970-årene har de mest omfattende utfordringene vært å finne i Afrika, både som konsekvens av krig og undertrykking, samt tørke og avlingssvikt. Gjennom flere tiår med avkolonialisering, borgerkriger og kriger mellom naboland har flere titalls millioner mennesker blitt drevet på flukt. Også i Asia har det i nyere tid vært mange millioner flyktninger og internt fordrevne som følge av flere store kriger i Afghanistan og Golfen, i Burma/Myanmar, Indonesia og Sri Lanka og i Kaukasus.

Flyktningtallene fra Latin-Amerika sank mot slutten av 1980-årene, men den politiske konflikten i Colombia var i 1990-årene årsak til en svært alvorlig flyktningsituasjon med over tre millioner internt fordrevne og i underkant av 300 000 flyktninger til nabolandene. I Europa brakte oppløsningen av Jugoslavia i 1991 med seg en ny, stor flyktningsituasjon med over tre millioner mennesker på flukt på Balkan.

Dagens situasjon

Ved inngangen av 2020 anslo FN at 79,5 millioner mennesker var på flukt. 33,8 millioner har forlatt hjemlandet sitt i jakt på en tilfluktssted, mens 45,7 millioner er fordrevet i eget hjemland. De enorme flyktningstrømmene vi ser i dag har flere forklaringer.

Én viktig årsak er den langvarige borgerkrigen i Syria. Særlig i 2015 så vi at mange syriske flyktninger ankom Europa i søken på et bedre liv. I tillegg er forholdene i de mange flyktningleirene i området blitt stadig verre, og mange prøver derfor å komme seg videre fremfor å bli værende.

I Nord-Afrika har sammenbruddet av statsinstitusjoner i Libya gjort at mennesker fra flere kriserammede stater i Afrika har fått en ny utskipingshavn til Europa. I tillegg til væpnet konflikt er naturkatastrofer, ekstremvær, miljøødeleggelser, ressursknapphet, overbefolkning og matusikkerhet en viktig årsak til intern flukt.

Tyrkia tatt imot flest flyktninger, totalt 3,5 millioner, mens Libanon har tatt imot flest flyktninger i forhold til antall innbyggere i landet (om lag 10 % av befolkningen er flyktninger). Fire av fem flyktninger velger å forbli i nabolandet til landet de har flyktet fra, og utgjør en potensielt destabiliserende faktor for sårbare nabostater.

Flyktningene i seg selv utgjør ikke nødvendigvis noen sikkerhetstrussel. Det å ta imot flere mennesker over kort tid, som alle har et umiddelbart behov for mat, medisiner, husly, klær, og senere også skolegang, helsetjenester, arbeid osv. kan imidlertid legge et veldig stort press på allerede knappe ressurser. I tillegg kan det føre med seg konflikter mellom ulike etniske grupper, kriminalitet og generell misnøye.

Hundrevis av telt står tett i tett på et åpent landskap.
Za’atri flyktningleir i Jordan huser tusenvis av syriske flyktninger. Foto: United Nations Photo (CC BY-NC-ND 2.0).

Fremtidens flyktningstrømmer

Det er liten grunn til å tro at krig ikke vil være en kilde til at folk flykter også i fremtiden. Den store utfordringen vil imidlertid være at vi i tillegg til de store «vanlige» flyktningstrømmene, også vil se en kraftig økning i såkalte klimaflyktninger. Klima- eller miljøflyktning er en person eller en gruppe mennesker som grunnet miljøtrusler i sitt nærområde må forlate det. I følge FNs klimapanel (IPCC) vil det være om lag 150 millioner klimaflyktninger i verden innen 2050.

Dette tallet kan imidlertid være litt misvisende, fordi mange flyktninger antakeligvis vil flykte fra både kriser, kriger og klimaendringer. Dermed vil det i praksis være vanskelig å isolerer klimaendringer som eneste årsak til migrasjon. Dette endrer likevel ikke det faktum at klimaendringene vil drive enda flere mennesker på flukt.

Mennesker som flykter på grunn av miljøet får i dag ikke flyktningstatus, deres juridiske status er veldig usikker. Det store flertallet av de som blir tvunget på flukt i fremtiden vil være mennesker på flukt i eget land og falle inn under definisjonen av internt fordrevne.

En rekke unge jenter sitter på bakken og ser på gutter som spiller fotball.
En leir for internt fordrevne som har flyktet fra borgerkrigen i Somalia. Foto: UN Photo/Tobin Jones (CC BY-NC-ND 2.0).

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Hva er forskjellen på en flyktning, asylsøker og migrant? Bruk eksempler fra dagens flyktningsituasjon til å beskrive begrepene.
  2. Det er ikke uvanlig at stater tolker FNs flyktningkonvensjon ulikt. Hvilke utfordringer kan dette medføre?
  3. Årlig drives millioner av mennesker på flukt fra klimaendringer og naturkatastrofer. FNs klimapanel har beregnet at dersom havoverflaten stiger med én meter, vil dette føre ytterligere 145 millioner mennesker på flukt. Begrepet «klimaflyktning» er imidlertid omstridt og dekkes ikke av Flyktningkonvensjonen i dag. Diskuter utfordringene med å inkludere dem som flykter fra klimaendringer og naturkatastrofer i FNs flyktningkonvensjon.
  4. Bruk eksempler fra aktuelle konflikter og forklar hva som gjør at rekordmange mennesker er på flukt i verden i dag.
  5. Ved utgangen av 2019 var anslagsvis 45,7 millioner mennesker drevet på flukt i eget land. Drøft utfordringene knyttet til at disse ikke dekkes av dagens Flyktningkonvensjon.
  6. Forklar hvordan flyktningstrømmer kan bidra til å destabilisere landene de kommer til.
  7. På hvilken måte utfordret den ukontrollerte strømmen av flyktninger i 2015 EUs prinsipp om retten til fri bevegelse av mennesker?
  8. Se for deg at året er 2070. Hva vil være årsaker til at mennesker flykter?
  9. Diskuter hvordan flyktningkrisen i 2015 har fått konsekvenser for den politiske situasjonen i Europa.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.