Den 27. oktober går israelske velgere til stemmeurnene for å velge representanter til nasjonalforsamlingen. Valget er det første etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Vil statsminister Netanyahu få fornyet tillit?
Det brutale terrorangrepet på Israel 7. oktober 2023 omtales som den mørkeste dagen i Israels historie. Mer enn 1200 israelere ble drept og over 200 ble tatt som gisler. 5000 israelere ble såret. Krigen på Gaza som fulgte i kjølvannet av terrorangrepet har ført til store lidelser for palestinerne. Over 70 000 palestinere er drept og mer enn 80% av bygninger er ødelagt eller skadet.
De viktigste sakene
Knesset
Knesset er navnet på den israelske nasjonalforsamlingen. Navnet er hebraisk og betyr ‘forsamling’.
Den er Israels lovgivende makt og har 120 medlemmer som velges for fire år. Knesset velger i sin tur president og statsminister. Alle statsborgere som har fylt 18 år på valgdagen kan stemme, uavhengig av etnisitet og religion.
Knesset møtte for første gang i februar 1949, etter at staten Israel ble opprettet i mai 1948.
Det dramatiske bakteppet for parlamentsvalget domineres av krigen i Gaza. Mange israelere har spurt seg selv om hvorfor israelske sikkerhetsmyndigheter ikke klarte å forhindre angrepet. De mener at Netanyahu må bære det politiske ansvaret for den dårlige sikkerheten før angrepet og håndteringen under og etter. En av de aller viktigste sakene i dette valget handler derfor om nasjonens sikkerhet. Det gjør at valget i stor grad er et valg for eller imot Benjamin Netanyahu.
Men valget dreier seg om mer enn Netanyahu og sikkerhet. Det handler også om økonomi og om hvordan de demokratiske institusjonene, herunder den frie pressen og domstolenes uavhengighet, skal fungere. Hvilken plass religion skal ha i den jødiske staten og det kontroversielle temaet om hvorvidt ultra-ortodokse jøder skal måtte avtjene militærtjeneste, er to andre saker som opptar velgerne.
Et tema det er stor enighet om på tvers av partiene er krigen mot Hamas og Iran. I Israel ser man begge aktørene som en alvorlig trussel mot landet. Det partiene strides om er metoden for krigføring, ikke krigen som sådan.
Hovedkandidatene
Statsminister Netanyahu leder partiet Likud. Han har vært statsminister i nærmere 19 år, fordelt på tre perioder. Hans største konkurrent til statsministerposten er Gadi Eisenkot fra partiet Yashar. Eisenkot var forsvarssjef i Israel fra 2015 til 2019, og regnes som en kompromissløs politiker som ønsker en hard linje overfor Israels motstandere. Som Netanyahu er han imot en to-statsløsning.
Eisenkot har krevd en offentlig granskning av hendelsene 7. oktober for å kartlegge hvorfor ikke mer var gjort for å forhindre angrepet. Lekkasje fra hemmeligstemplede rapporter peker på at myndighetene i Israel ble varslet om et forestående terrorangrep, men at ingen tiltak ble iverksatt. Statsminister Netanyahu har motsatt seg en slik offentlig granskning.
Hovedforskjellen mellom de to største partiene ligger i synet på hvordan 7. oktober 2023 ble håndtert. Mange som mistet sine nærmeste i terrorangrepet har krevd at det gjennomføres en granskning av hendelsesforløpet. Kritikere mener at Netanyahu bør trekke seg som statsminister. Selv mener Netanyahu at han er den som best kan ivareta Israels sikkerhet.
Andre partier
Israel har ikke et to-partisystem slik vi kjenner det fra for eksempel USA. Det er over 30 partier som er registrert, men bare 11 av dem er forventet å ha en sjanse til å vinne et sete i Knesset. Som nåværende regjering vil også den neste være en koalisjonsregjering. Det gir en rekke mindre partier mulighet til å få gjennomslag for sin politikk. Utover opposisjonspartiet Yashar, er de to viktigste opposisjonspartiene Beyachad ledet av Naftali Bennett og HaDemokratim ledet Yair Golan.
Beyachad beskrives som et sentrum-høyre-parti, men partiets leder, Naftali Bennett, omtales som ultranasjonalist. Hvar statsminister fra 2021 til 2022. Naftali er som Netanyahu mot en to-statsløsning, men støtter ellers ikke Netanyahu og hans parti Likud. Også Naftali mener at Netanyahu bærer hovedansvaret for angrepet 7. oktober og ønsker en offentlig granskning av myndighetenes håndtering.
Yair Golan har tidligere vært vise-finansminister og leder for det israelske Arbeiderpartiet. Partiet slo seg sammen med venstrepartiet Meretz i 2024, og dannet HaDemokratim. Partiet ligger på venstresiden i israelsk politikk. HaDemokratim går inn for en to-statsløsning og er imot Israels okkupasjon av Vestbredden. De går også mot de omstridte reformene av rettsvesenet som Netanyahu har tatt til orde for. Opposisjonen mener reformen vil svekke rettsstaten og gjøre domstolene mindre uavhengige.
Utfallet av valget
Det er spådd et svært jevnt valg. De siste meningsmålingene tyder på at statsministerens parti Likud får 23 mandater i Knesset. Likuds argeste konkurrent Yashar ligger an til 22 mandater. Beyachad og HaDemokratim ligger an til å få inn 10-11 kandidater hver. Skulle de lykkes, vil det kunne bidra til å felle Netanyahu. Netanyahus koalisjon ser ut til å få 50-53 mandater, ikke nok til å danne regjering. Opposisjonen ligger an til 56-60 mandater, noe som heller ikke er nok. De mindre partiene vil derfor kunne avgjøre regjeringsspørsmålet og Netanyahus politiske skjebne.
Skulle Netanyahu tape valget mener de fleste eksperter at det vil være slutten på hans politiske karriere. Samtidig er det antatt at valgresultatet uansett utfall vil ha liten innvirkning på Israels utenrikspolitikk. Forholdet til palestinerne og Iran vil i liten grad endre seg.
Hva betyr valget utenfor Israel?
For verden utenfor Israel er kanskje den viktigste saken spørsmålet om opprettelsen av en palestinsk stat, og Israels forhold til sine arabiske nabostater. Verken Netanyahu eller Eisenkot støtter to-statsløsning. Det er derfor ikke sannsynlig at det blir arbeidet for opprettelse av en selvstendig palestinsk stat uansett valgresultat.
Israel er mer politisk isolert og har mistet venner i Europa. Også i USA er støtten dalende. Det ser ikke ut til å påvirke det store bildet i israelsk politikk. Velgerne vil kanskje kunne kvitte seg med Netanyahu, men Israels forhold til sine arabiske nabostater vil forbli vanskelig.