I Israel har statsminister Benjamin Netanyahus omstridte reformforslag ført til voldsomme demonstrasjoner over store deler av landet. Dersom Netanyahu skulle bli dømt for korrupsjonsanklagene mot ham, åpner reformen for at nasjonalforsamlingen kan ugyldiggjøre dommen.
Målet med reformforslaget er å minke de israelske domstolenes innflytelse. Dette vil innebære en svekket maktfordeling mellom nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene. Lovforslaget gir blant annet regjeringen større innflytelse i komiteen som velger nye dommere. I tillegg ønsker regjeringen å fjerne muligheten høyesterett har til å erklære grunnlovstillegg ugyldige. Konsekvensene vil bli at de folkevalgte får mulighet til å ugyldiggjør avgjørelser fra høyesterett, med et enkelt flertall.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk advarer mot lovforslaget, og ber regjeringen om å sette reformen på pause. Han oppfordrer statsministeren til å tilrettelegge for en bredere debatt, hvor også de kritiske røstene i befolkningen blir hørt. Høykommissærens bekymring er at forslaget skal svekke den israelske befolkningens menneskerettigheter og landets demokratiske institusjoner.
Flere hundretusen demonstranter
Hver lørdag siden starten av januar har store folkehav fylt flere store byer i Israel for å vise sin motstand mot lovforslaget. Særlig store demonstrasjoner har funnet sted i storbyene Tel Aviv og Jerusalem. I Tel Aviv har opp mot 160.000 mennesker møtt opp. Avisen The Times of Israel skriver at arrangørene antar at 300.000 på det meste har deltatt på markeringene, fordelt på over 20 ulike byer i landet. Dette gjør markeringen til den største i landets historie.
Enkelte av aksjonene har resultert i sammenstøt mellom demonstranter og politiet. Et eksempel er da motstanderne av reformen sperret hovedveien mellom Tel Aviv og Jerusalem 1. mars. Politiet svarte med å ta i bruk sjokkgranater. I en video delt i sosiale medier, vises det en politimann som setter kneet mot nakken til en mann som ligger på bakken. Politiet forteller at demonstrantene skal ha kastet steiner og flasker mot dem.
Kreative i sin motstand
Den siste tiden har demonstrasjonene fått stadig større støtte og oppslutning i befolkningen. Dette gir seg utrykk i ulike samfunnssektorer. For eksempel har en rekke flygere i det israelske flyselskapet El Al vist sin motstand mot regjeringens lovforslag, ved å nekte å fly statsministeren til sine utenlandsoppdrag. Også i det israelske forsvaret ser man protester. 37 flygere og navigatører som ble innkalt til en militær repetisjonsøvelse skal ha meldt at de ikke ønsker å delta, for å vise solidaritet med demonstrantene. Disse flygerne tilhørere Israels skvadron som flyr F-15 jagerfly.
Regjeringen gir ikke etter
Til tross for motstanden mot forslaget, har Netanyahu ikke vist noen vilje til å etterkomme demonstrantenes krav om å trekke forslaget. Regjeringen ønsker at reformen skal tre i kraft i løpet av april. Reformforslaget må gjennom tre avstemningsrunder i nasjonalforsamlingen. Til nå har det blitt avholdt en votering, hvor forslaget fikk flertall. Hvordan reformen vil påvirke det israelske demokratiet i praksis, vil vi først se dersom forslaget går gjennom de resterende avstemningsrundene.
Et annet spørsmål er hvorvidt statsminister Benjamin Netanyahu kommer til å bruke den svekkede maktfordelingen til å styrke sin egen politiske posisjon og maktkonsentrasjon. Utviklingen hvor domstoler forsøkes å legges under politisk kontroll er ikke enestående for Israel. Liknende trekk har man sett i land som Polen, Ungarn og Tyrkia de siste årene.