Folk og Forsvar på Utøya

I regi av Ungdommens Nordiske råd møtes representanter fra politiske ungdomsorganisasjoner i de nordiske landene denne uken på Utøya . I sommerlige omstendigheter en liten time utenfor Oslo skal blant annet nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk diskuteres. Folk og Forsvar ble invitert til å bidra med en Workshop på sommerleirens andre dag. Her kan du lese mer om det!

Ungdommens Nordiske Råd og årets sommerleir

Ungdommens nordiske råd er et forum for de politiske ungdomsorganisasjonene i Norden. Ved årets sommerleir er det Sverige, Finland, Norge, Danmark og Færøyene som er representert. Det er i tillegg deltakere fra Ukraina til stede. Krigen i Ukraina utgjør naturligvis et viktig fokusområde for leiren, og sikkerhetspolitikk vil stå høyt på dagsorden for de unge politikerne. Dette speiler på mange måter dagsorden for Stortingspolitikerne også. Med krigen i Ukraina har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg drastisk, og den politiske debatten likeså.

Nytt fokus på opprustning

Siden februar 2022, og starten av den russiske invasjonen av Ukraina, har det i mange land blitt økt fokus på forsvarsbudsjetter. Siden 1990 har trenden vært nedrusting for de aller fleste land, men det siste året har dette snudd. Dette har vi sett også i Norge. Både forsvarskommisjonen, forsvarssjefen og regjeringen har vektlagt viktigheten av opprustning og sistnevnte vedtok tidlig i mai en økning i forsvarsbudsjettet. Denne endringen fra nedrustning til opprustning symboliserer utviklingen i det sikkerhetspolitiske miljøet i Europa, og resten av verden.

Økte budsjetter gir på mange måter økte muligheter for Forsvaret av Norge, og andre land. Krigen i Ukraina har også ført til en viktig endring for NATO. Norges naboland i øst, både Sverige og Finland, har i løpet av det siste året blitt medlemmer av forsvarsalliansen NATO. Finland ble medlemmer i april 2023, mens den svenske søknaden har latt vente på seg som følge av motstand fra Tyrkias president Erdogan. På NATO toppmøtet i Vilnius tidligere i juli kom de derimot til enighet, og Sveriges søknad vil trolig godkjennes også av Tyrkia i oktober.

Gjenreist debatt om samarbeid

Dette gjenreiser på mange måter debatten fra etterkrigstiden om et nordisk forsvarssamarbeid. Den gang gikk svenskene i bresjen for et tett samarbeid, som viste seg vanskelig da Danmark og Norge ble medlemmer av NATO i 1949. Finland så på sin side seg nødt til å underskrive en vennskapspakt med sin gigantiske nabo i øst, Sovjetunionen. I over 70 år har så debatten ligget på hyllen, men nå ligger et nordisk samarbeid igjen i kortene. Denne gangen med alle de nordiske landene underlagt samme forsvarsallianse. Endringen reiser derimot en rekke spørsmål, mange av de uten klare svar. Hvordan bør et slikt samarbeid se ut? Hvor tett bør forsvarene integreres og hvordan?

Debatt om nordisk forsvarssamarbeid

Det var blant annet dette vi håpet den politiske ungdommen på Utøya kunne hjelpe oss med å besvare. På sommerleiren var vårt bidrag en seanse hvor deltakerne debatterte for og imot tett integrering av forsvars-og sikkerhetspolitikken til de nordiske landene. Resultatet ble en kjempespennende debatt, som på mange måter viste hvor kompleks og omfattende denne problemstillingen er. Deltakerne bidro med gode argumenter på begge sider, spesielt sentralt stod argumentene knyttet til utfordringene knyttet til hvordan et tett samarbeid bør se ut. Patriotisme, økonomi og suverenitet var blant hovedargumentene for de som var imot tett integrering. Den andre siden fremhevet samarbeid, styrket internasjonal posisjon og effektivitet. Med andre ord ser vi på en debatt som ikke enkelt vil produsere enighet, noe besøket på Utøya viste oss tydelig.