Sommerferien har kommet og gått. For de fleste av oss er hverdagen med jobb og skole nå godt i gang. Men i verdens konflikter har de færreste fått en sårt tiltrengt pause…
I ferien har det kanskje vært både godt og nødvendig å stenge verden litt ute, og tenke på hyggeligere ting enn krig og konflikt. Det betyr dessverre ikke at urolighetene har tatt seg en pause. Her kommer en kort oppsummering av noen av sommerens pågående konflikter.
Israel og Gaza
Nesten et år etter Hamas-angrepet den 7. oktober 2023 fortsetter krigen på Gaza med uforminsket styrke. I midten av august passerte antallet drepte palestinere 40 000, ifølge helsemyndighetene på Gaza. En stor andel av disse er barn og ungdom. Nærmere 94 000 skal være skadd. Ifølge talspersoner fra det israelske forsvaret er 17 000 Hamas-krigere blant de drepte.
Mer enn 700 israelske soldater skal også være drept i kampene, og opp mot 20 000 skadd. Som alltid i krig er tallene vanskelig å få verifisert fra uavhengige kilder. 111 av de israelske gislene som ble tatt i oktober i fjor antas fortsatt å være i Gaza, men det er uvisst hvor mange som fortsatt er i live.
De materielle ødeleggelsene på Gaza er enorme. I slutten av august har kampene også spredd seg også til Vestbredden. Blant annet har flere flyktningleirer blitt angrepet, og lederen for Hamas i Jenin hevdes å være blant de drepte.
Ukraina og Russland
Krigen, som startet i 2014 og ble forsterket med den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022, er stadig i utvikling.
I begynnelsen av august rykket ukrainske styrker inn i den russiske Kursk-regionen og tok kontroll over deler av den. Dette kom overraskende på de fleste. Mange har spekulert i om operasjonen var et ledd i å forsterke Ukrainas forhandlingsposisjon, når tiden kommer for fredsforhandlinger. Et større atomkraftverk ligger også i området, og det er en viss bekymring rundt sikkerheten til dette. Ukraina skal p.t. ha kontroll over ca 1200 kvadratkilometer av det russiske territoriet. Det er første gang siden Den andre verdenskrig at en annen stat har okkupert områder i Russland.
Russland på sin side har kontroll på langt større områder med ukrainsk territorium, totalt 18,2% av landets areal. Krim-halvøya, og store deler av Donbass-regionen er okkupert, og Russland ser ut til å prioritere kampene i Ukraina framfor å forsøke å gjenerobre Kursk.
Det er allikevel et spørsmål om ikke det russiske folket blir påvirket av den nye situasjonen. Krig på eget territorium er åpenbart en større bekymring for sivilbefolkningen, enn det som de har blitt fortalt er en begrenset militær spesialoperasjon i nabolandet.
Sudan
Krigen i Sudan er kanskje ikke den som får mest medieoppmerksomhet her hjemme, men den blodige borgerkrigen har rast siden april i fjor. Bakgrunnen er militærkuppet i 2019, da den mangeårige diktatoren Omar al-Bashir ble avsatt. En overgangsregjering ble etablert, men den ble raskt avsatt av et nytt militærkupp. Nå er den sudanske hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) sentrale aktører i den pågående krigen, som så langt har kostet mer enn 12 000 liv.
Den humanitære situasjonen er svært vanskelig, og 25 millioner mennesker har behov for nødhjelp. Over ti millioner mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine. I slutten av august førte kraftig regnvær til at Arbaat-demningen kollapset. Dette var den viktigste drikkevannskilden til byen Port Sudan. FN anklager partene for å bruke sult som et våpen i konflikten.
I midten av august ble det arrangert fredssamtaler i Sveits, men det ble lite som kom ut av dem. Krigen er svært brutal, og Human Rights Watch lanserte nylig en rystende rapport som kan leses her.
Og for øvrig…
I Afghanistan lanserte Taliban-regimet nylig enda mer totalitære regler for den kvinnelige delen av befolkningen. Nå har kvinner ikke lenger lov til å snakke i det offentlige rom, eller engang se på menn utenfor den nærmeste familien.
I Venezuela skapte presidentvalget i slutten av juli mye politisk uro. Den omstridte presidenten Nicolás Maduro erklærte seg som vinner av valget, men det er mistanker om stor grad av valgfusk. EU er blant de som har uttalt at valgresultatet ikke kan anerkjennes.
Mangt og mye annet kunne også nevnes, men det er liten tvil om at høsten vi går inn i vil fortsette å være krevende i verdens mange konfliktområder.